Natt til 13. mai 2023 raste en Tesla-taxi ukontrollert gjennom sentrum av Bergen, krasjet i en uteservering, fløy gjennom lufta i 90 km/t og endte i en Narvesen-kiosk på Torgallmenningen. Motor viser nå for første gang hele dashcam-opptaket fra bilens egne kameraer – og avdekker fire ubesvarte spørsmål som politiet ikke har greid å svare på.
Det som skjedde den natten
Klokken var 04.42, og heldigvis var gatene nesten tomme. Videoen fra bilens frontkamera viser en rolig taxitur gjennom Sydnestunnelen og inn mot Torgallmenningen – helt til 52 sekunder inn i opptaket, da bilen brått akselererer og smeller inn i uteserveringen på Lille. Et glassrekkverk knuses, stoler kastes rundt. Bilen lander på fortauet, står stille et kort øyeblikk – og setter så fart igjen.
Den andre akselerasjonen er enda mer dramatisk. To fotgjengere kaster seg inn i en Bunnpris i siste liten. En tredje person krysser gata bare noen desimeter foran bilen. Sjåføren legger rattet mot venstre, treffer fundament og stolper, før bilen treffer steintrappene ved inngangen til Torgallmenningen med 90 kilometer i timen og kastes opp i lufta. Ferden ender i veggen på Narvesen-kiosken.
Fire spørsmål uten svar
Sjåføren – en yrkessjåfør med tolv års erfaring – har hele tiden forklart at bilen akselererte av seg selv og at han forsøkte å bremse. Vest politidistrikt henla saken i desember 2024 med begrunnelsen at det ikke med tilstrekkelig sikkerhet kunne bevises at ulykken skyldes førerfeil, og at teknisk svikt ikke kunne utelukkes. Advokat Torkjell Øvrebø fra Advokathuset Vest mener etterforskningen har vært for snever, og peker på fire konkrete forhold som ikke er avklart:
Bremselysene var tent mens bilen suste nedover gata. Både bakovervendt dashcam og et hotellopptak bekrefter dette tydelig. Statens vegvesen mener det sannsynligvis var bilens automatiske «Brems ved kjedekollisjon»-system som slo inn – men at det ble overstyrt av sjåførens gasspådrag. Øvrebø er uenig i denne tolkningen.
Sjåføren opplevde dramatisk akselerasjon to ganger rett etter hverandre. Tok han virkelig feil av gass og brems begge gangene, mens bilen traff hindringer og fotgjengere flyktet unna? – Vi snakker om en yrkessjåfør med tolv års erfaring. Det er ikke særlig sannsynlig at han gjør en slik feil to ganger, sier Øvrebø til Motor.
EDR-dataene fra bilens kollisjonspute-modul viser 100 prosent gasspådrag. Tesla og Statens vegvesen tolker dette som bevis på at sjåføren fysisk hadde foten på gassen. Men uavhengige eksperter – blant dem Simen Huse ved Simco og forskere ved Sintef – mener dette signalet også kan skyldes elektroniske feil, programvarefeil eller spenningstopper. I den såkalte Drøbak-saken ble en sjåfør frikjent nettopp fordi retten mente det var tvil om EDR-signalet alene kunne brukes som bevis.
Seks sekunder med data mangler. Tesla-biler sender fortløpende data til selskapets servere. I perioden mellom de to kollisjonene – akkurat i de sekundene som ville vært mest avgjørende for å forstå hva som skjedde – finnes det ingen data. Hva som skjedde i det tidsrommet, vet verken politiet eller etterforskerne. Advokat Øvrebø mener politiet burde ha krevd ransaking av Teslas servere for å finne ut om disse dataene eksisterer.
Politiet gjenopptar undersøkelsene
Motor har vært i kontakt med Vest politidistrikt, som bekrefter at de nå gjennomgår sin egen etterforskning på nytt. Politiadvokat Kjersti Katrine Svendsen opplyser at de undersøker om det finnes ytterligere minnekort med data fra bilen som ikke er gjennomgått. Statens vegvesen sier på sin side at de stiller seg til disposisjon hvis politiet ønsker videre bistand. Motor har bedt Tesla om kommentar. Selskapet har ikke svart.
Et mønster som gjentar seg
Bergen-hendelsen er ikke enestående. Den første kollisjonen – der bilen skjøt fart idet sjåføren svang inn mot taxiholdeplassen – ligner påfallende på en tilsvarende episode i Oslo, der en taxi akselererte brått ved Kaffebrenneriet på Frogner. Kraftig rattutslag kombinert med lav startfart er et mønster som går igjen i flere rapporterte tilfeller av plutselig akselerasjon.
Den amerikanske forskeren Ronald Belt har i en rekke artikler argumentert for at spenningstopper fra elektronisk servostyring kan påvirke bilens styringssystemer. Tesla har avvist disse påstandene, men Sintef-forskere mener teorien er verdt å undersøke nærmere. Spørsmålet forblir ubesvart – og det er nettopp det som gjør denne saken viktig utover selve videoen.
– Hvis det viser seg at biler kan ha uønsket akselerasjon i trafikken, er dette til fremtidig fare for liv og helse. Og uskyldige sjåfører risikerer urettmessig straffeforfølgelse, sier Øvrebø. Hendelsen skjedde natt til en lørdag. Noen timer tidligere ville gatene vært fulle av mennesker.
