Sverige satset tungt på hurtigladeinfrastruktur da elbilsalget tok av. Men den ventede bommen uteble etter at myndighetene fjernet elbilbonusen og senket drivstoffavgiftene. Ladestasjonene er nå i snitt bare i bruk 8 prosent av tiden – og kontrasten til Norge er slående.
Prognosene slo ikke til
Da Circle K og andre drivstoffkjeder bygde ut hurtigladernettet, hadde de klare forventninger. «I prognosene var 2025 det magiske året», forklarer Jenni Alterling, produktsjef for lading hos Circle K, til SVT Nyheter. Bransjen ventet at kjøpsprisen på elbiler ville falle ned på nivå med bensin- og dieselbiler, og at markedet da ville ta et kvantesprang. Alterling anslår at det var ventet 660 000 elbiler på svenske veier i 2025 – det endte på 430 000.
Tall som den svenske Energimyndigheten har utarbeidet på oppdrag fra SVT, viser at de offentlige hurtigladerne i snitt kun var i bruk 8 prosent av tiden i ukene 3–6 i 2026. Det er ikke engang halvparten av de 20 prosentene bransjen normalt regner med som minimumsgrense for å fortsette utbyggingen. Alterling presiserer at bildet varierer: flere stasjoner i Stockholmsområdet brukes mer som planlagt, mens situasjonen er vanskeligere utenfor de største byene.
Politikken snudde retningen
Forklaringen peker i stor grad mot politiske valg. Den svenske regjeringen fjernet den generelle elbilbonusen og gjorde bensin og diesel billigere gjennom lavere skatt og reduserte krav til innblanding av biodrivstoff. Andelen rene elbiler av nybilssalget har stått nesten stille i tre år – 36,5 prosent i 2025, ifølge Mobility Sweden. Fra mars 2026 innfører Sverige en ny elbilpremie med en potensiell støtte på inntil 64 800 svenske kroner, men med strenge inntekts- og bostedskrav.
Sett fra Norge ser det annerledes ut
For norske lesere er tallene nesten uforståelige. Der Sverige lander på 36,5 prosent, er Norge oppe i 96 prosent elbilandel av nybilssalget. Danmark, som lenge sakket akterut, er nå på 68 prosent. Sverige skiller seg markant fra begge sine nordiske naboer.
Det norske markedet har selv opplevd denne dynamikken – bare i omvendt rekkefølge. Her var problemet lenge det motsatte: for få ladere til for mange biler, med køer på populære stasjoner i ferier og høysesong. Overkapasitet i forkant av etterspørselen er ikke nødvendigvis en feil strategi på lang sikt, men det forutsetter at etterspørselen faktisk kommer.
Selve ladebehovet er i endring
Det er dessuten et poeng at nye elbiler med lengre rekkevidde og høyere ladehastighet endrer bruksmønsteret. Bilene trenger færre ladestopp, og hvert stopp tar kortere tid. Det betyr at selv et voksende antall elbiler ikke automatisk gir høyere utnyttelsesgrad på stasjonene – tvert imot kan kapasitetsbehovet per bil synke selv om bilparken vokser. For operatørene er utfordringen dermed ikke bare å bygge nok, men å plassere riktig og dimensjonere fornuftig i et marked som fortsatt er i sterk bevegelse.
Sverige har infrastrukturen på plass. Det som foreløpig mangler, er bilene som skal bruke den – og den politikken som får dem dit.
