Volvo EX60

EX60 er på mange måter bilen som må lykkes. Ikke fordi EX90 er uviktig, og ikke fordi EX30 har vært et feilgrep – tvert imot – men fordi EX60 treffer midt i det mest krevende og mest lønnsomme terrenget i dagens elbilmarked. Dette er størrelsen svært mange norske familier faktisk vil ha: stor nok til ferietur, hundebur, barnevogn og sportsutstyr, men ikke så stor at bilen blir upraktisk i parkeringshus eller trange bygater. Når Volvo kaller EX60 den elektriske etterfølgeren til XC60, sier det alt om alvoret. En elektrisk arvtaker kan ikke bare være pen og teknologisk spennende. Den må fungere hver eneste dag.

XC60 har solgt seg inn i mer enn 36 000 norske hjem. I dag starter den på over én million kroner etter avgiftsøkningene på ladbare hybrider. EX60 ble avduket i Stockholm 21. januar 2026, og Volvo-sjef Håkan Samuelsson slo fast ved lanseringen at bilen skulle fjerne de siste hindrene for å gå over til elbil. Det er store ord. Men kortene som er lagt på bordet er tunge: opptil 810 km WLTP-rekkevidde, 800-volts ladearkitektur, hurtiglading fra 10 til 80 prosent på 18–19 minutter, opptil 2 400 kg hengervekt og en startpris under 690 000 kroner for AWD. Utgangspunktet er svært lovende. Samtidig er det klokt å beholde en viss nøkternhet: EX60 er en helt ny modell på en ny arkitektur, og de virkelige dommene kommer først når norske eiere har kjørt bilen gjennom høstregn, saltsørpe, fjelloverganger og sommerferier med full bil.

Nøkkeltall – bekreftet per lansering

Rekkeviddetallene er foreløpige og basert på WLTP-teststandarder. Faktisk rekkevidde vil alltid variere med temperatur, kjørestil, fart, topografi, ladenivå og bilens konfigurasjon.

Historien bak bilen: XC60s sko er store å fylle

XC60 er Volvos mest solgte modell gjennom alle tider – den har nylig passert legendariske 240-serien i produksjonsvolum. Siden den kom til Norge, har nær 36 000 eksemplarer rullet ut på norske veier, og modellen har i lange perioder ligget stabilt øverst i norsk premiumstatistikk. I dag starter XC60 plug-in hybrid på godt over én million kroner etter avgiftsøkningene. Det har i praksis gjort den utilgjengelig for mange av sine egne lojale kunder.

EX60 er dermed ikke bare en ny modell – den er en strategisk nødvendighet. Martin Persson, administrerende direktør i Volvo Car Norway, beskrev det slik ved lanseringen:

“EX60 er vår mest avanserte elbil noensinne, og et stort skritt mot en elbil-hverdag uten rekkeviddeangst. Med EX60 får man en totalpakke skreddersydd for norske barnefamilier.”

Volvo satte salgsrekord i Norge i 2025 med 14 032 leverte biler. Målet for 2026 er å slå den – og EX60 er modellen store deler av strategien hviler på.

Interessen i forkant av lanseringen var påfallende stor. Tusenvis hadde meldt seg på interesselisten lenge før prisene var kjent. Da EX60 ble vist frem hos norske forhandlere i dagene etter Stockholm-premieren, var det fullt hus de fleste steder. Volvo gjennomførte et roadshow gjennom landet med norske priser og tydelig kommunikasjon, noe som ga lanseringen et mer konkret preg enn mange andre nybilslipp. Det er likevel verdt å merke seg at Volvo i Norge foreløpig ikke har tilbudt ordinære prøvekjøringer. Mottakelsen er dermed preget av forventning og begeistring – men ennå ikke av den typen eierrapporter som virkelig avgjør en modells rykte.

SPA3: en ny plattform som endrer alt for Volvo

EX60 er den aller første bilen på Volvos nye SPA3-arkitektur. Det er et avgjørende poeng. Der mange elbiler fortsatt bærer preg av overgangstenkning – plattformer med røtter i bensinmotorenes tid – er SPA3 utviklet fra grunnen av for elektrisk drift. Det merkes i alt fra batteri- og ladeoppsett til programvarearkitektur og plassutnyttelse. Volvo-sjef Anders Bell beskrev den slik ved lanseringen:

“fjerner alle kompromissene fra forbrenningsarven”

Et av de mest omtalte tekniske grepene er megastøping: store deler av understellsstrukturen støpes som ett enkelt høypresisjonsstykke i aluminium i stedet for å sveises av hundrevis av mindre deler. Elbil.no oppsummerte det slik:

“Volvo er blant de første som tar i bruk såkalt gigacasting, kjent fra Tesla. I Torslanda kaller Volvo løsningen for megastøp.”

Resultatet er lavere produksjonskostnad, økt torsjonstivhet og bedre ulykkessikkerhet. Batteriet er integrert strukturelt i karosseriet, noe som senker tyngdepunktet og reduserer vekten. Samtidig er batteriet konstruert slik at det kan løftes ut ved reparasjon, utskifting og kondemnering.

SPA3 er skalerbar og tilpasningsdyktig, og Volvo har signalisert at den vil danne grunnlaget for hele den fremtidige elbilporteføljen. EX60 er med andre ord ikke bare et enkeltprodukt – den er starten på en ny teknologisk fase for merket. Produksjonen skjer ved Volvos fabrikk i Torslanda i Göteborg, der EX60 blir den første Volvo-elbilen som bygges i Sverige. Det betyr kortere logistikk til Europa og et tydelig signal om hjemlandsforankring.

Design og dimensjoner: større enn ventet, aerodynamisk gjennomtenkt

EX60 er større enn mange hadde forventet på forhånd. Den er 4,80 meter lang – ti centimeter mer enn utgående XC60 – og 1,90 meter bred. Høyden er 1,63 meter. Luftmotstandskoeffisienten er Cd 0,26, et sterkt tall for en mellomstor SUV. Rammeløse dører, innfelte dørhåndtak erstattet av lyste «vinger» i vinduskarmen og et flatt understellspanel bidrar til å presse luftmotstanden ned. Elbil.no skrev:

“Vindtunnelen er brukt flittig. Målet var over 500 miles rekkevidde – 804 kilometer. Et tall som klinger godt i USA. I Europa er det rundet opp til 810 kilometer, som glir litt bedre på tunga.”

Bakkeklaringen er på 17 cm i standardversjonene – merkbart lavere enn XC60s 21 cm og en viktig detalj for norske hyttekjørere. Cross Country-utgaven henter inn gapet med luftfjæring som gir opptil 21 cm, men den kommer ikke til Norge før Q4 2027. Standard P10 og P12 leveres med Four C adaptive dempere, mens P6 får faste stålfjærer. Luftfjæring er dermed forbeholdt Cross Country-varianten, noe elbil.no påpekte med en viss undring gitt bilens prisnivå.

Interiøret følger Volvos skandinaviske designfilosofi: ro, rene linjer og materialbruk som setter funksjon foran sensorisk overbelastning. Fire interiørvalg er tilgjengelige – Charcoal, Cardamom, Dawn og Rye. Panoramatak er standard på begge utstyrsnivåer. Toppnivå Ultra får elektrokromatisk panoramatak der glasstoningen justeres elektrisk.

Tre drivlinjer og én Cross Country

EX60 leveres i tre regulære varianter og én Cross Country-utgave. Logikken i modellnavnene – P6, P10 og P12 – refererer til hvor mange hundre kilometer den respektive varianten er optimalisert mot.

P6 er bakhjulsdrevet med 83 kWh batteri brutto (80 kWh netto), 374 hk og 480 Nm. 0–100 km/t tar 5,9 sekunder. WLTP-rekkevidden er oppgitt til 611–620 km avhengig av hjulstørrelse, og maksimal hurtigladeeffekt er 320 kW. Hengervekten er inntil 2 000 kg. Elbil.no bemerket at det er usikkert om P6 faktisk kommer til Norge – mange norske kjøpere i dette segmentet forventer firehjulstrekk, og P6 med bakhjulsdrift kan oppleves som et fremmed valg for den typiske XC60-kunden.

P10 AWD er varianten som trolig blir volummodellen i Norge. Med 95 kWh batteri brutto (91 kWh netto), 510 hk og 710 Nm er akselerasjonen 4,6 sekunder til 100 km/t. WLTP-rekkevidden er 660 km, maksimal hurtigladeeffekt 370 kW og hengervekten inntil 2 400 kg. Kombinasjonen av firehjulstrekk, sterk rekkevidde, svært rask lading og en pris som ligger under de tyske konkurrentene, gjør P10 til det mest gjennomtenkte valget for mange norske familier.

P12 AWD er toppmodellen og en av de mest teknisk imponerende familieelbilene som er lansert i dette segmentet. Med 117 kWh batteri brutto (112 kWh netto), 680 hk og 790 Nm er akselerasjonen 3,9 sekunder – raskere enn mange sportsbiler. Men det viktigste tallet er WLTP-rekkevidden på opptil 810 km. Det er Volvos lengste rekkevidde noensinne, og et av de høyeste WLTP-tallene i klassen i 2026. Hurtigladeeffekten er 370 kW og hengervekten inntil 2 400 kg. Ulempen er at P12 leveres tidligst Q1 2027 til norske kunder. Det er neppe P12 som blir volumvinneren i Norge. Mange kunder vil se nøye på forholdet mellom pris, rekkevidde, ladefart og forsikring – og da peker P10 seg ut som balanseutgaven.

Cross Country bygger på P10-drivlinjen og tilbyr luftfjæring med opptil 21 cm bakkeklaring, beskyttelsesplater i rustfritt stål og røffere designdetaljer. Det er varianten som tydeligst henvender seg til fjell- og hyttekjørere. Levering forventes rundt Q4 2027.

Norske priser – under de tyske konkurrentene

Alle priser inkluderer frakt og levering, og gjelder avgiftsreglene per 21. januar 2026. Dersom MVA-reglene for elbiler over 500 000 kroner endres, vil prisene på 2027-leveranser som P12 og Cross Country øke tilsvarende.

Prisingen er strategisk viktig. BMW iX3 starter over 700 000 kroner, mens Mercedes GLC Electric og Audi Q6 e-tron ligger enda høyere. Med P10 AWD fra 689 900 kroner legger Volvo seg et godt stykke under de tyske rivalene på tilsvarende utstyrsnivå – og med vesentlig høyere rekkevidde. Motor valgte P10 Ultra som «Motor-pakka» til 861 000 kroner, men understreket samtidig at konkurransen er sterk i dette prisområdet.

Utstyrsnivå Plus er allerede generøst og inkluderer blant annet:

• Bose-lydanlegg
• LED Matrix-frontlykter
• elektrisk justerbare forseter
• elektrisk ryggvinkel bak
• setevarme i alle ytterseter
• panoramatak
• elektrisk bakluke

Ultra legger til ventilerte forseter, Bowers & Wilkins-lydanlegg, HD Pixel-frontlykter, laminerte ruter og elektrokromatisk panoramatak. Nybiltester.no pekte på at lyktespylere burde vært inkludert i Plus, siden dette er sikkerhetsrelevant utstyr.

800 volt og lynlading

800-volts elektrisk arkitektur er standard på alle EX60-varianter. Det betyr at bilen kan ta imot DC-ladeeffekt på inntil 370 kW for P10 og P12 – et tall som gjør EX60 til en av de raskest ladende familiebilene i segmentet i 2026. Lading fra 10 til 80 prosent tar ca. 18 minutter for P6 og P10, og ca. 19 minutter for P12, under riktige forhold ved en 400 kW-lader. Ved en slik lader kan EX60 P12 legge til 340 km rekkevidde på 10 minutter, et tall Volvo bruker aktivt fordi det gjør ladepausen mindre merkbar på langtur.

Volvo har utviklet en AI-drevet ladeprogramvare kalt Breathe Charge. Den overvåker batteriet i sanntid, lærer seg eierens mønster og kan gjøre hurtigladingen opptil 30 prosent raskere – også i kalde omgivelser – uten at det går ut over rekkevidde eller batterihelse. Aktiv forhåndskondisjonering av batteriet er inkludert. For norske eiere handler dette om en helt konkret problemstilling: mange elbiler lader bra om sommeren, men er frustrerende trege på en iskald februardag. Volvo forsøker å løse dette med programvare, ikke bare med lovende brosjyretall. Inntil norske vintertester bekrefter effekten i praksis, er det likevel et teknisk løfte mer enn et bevist fortrinn.

EX60 er utstyrt med 19,2 kW AC-ombordlader, en av de høyeste i klassen. Bilen er også klargjort for toveis lading, noe som betyr at den kan mate strøm tilbake til huset via en kompatibel hjemmelader. EX60 er dessuten den første Volvo-modellen med innebygd NACS-ladeport for direkte tilgang til Teslas Supercharger-nettverk uten adapter.

Plass, praktiske løsninger og hengervekt

Plassmessig er EX60 godt kalibrert for norsk familiebruk – bedre enn XC60 på flere målbare punkter. Bagasjerommet er 523 liter med baksetene oppe, inkludert et 63-liters gulvrom under det todelte lastegulvet. Med baksetene nedfelt ekspanderer lastearealet til 1 647 liter. Det 40/20/40-delte baksetet gjør det mulig å legge ned midtdelen for ski og lange gjenstander, samtidig som passasjerer kan sitte i yttersetene. Frunken er på 58 liter etter VDA-standard – nok til ladekabel og myke gjenstander uten at det går på bekostning av bagasjeplassen bak. Elbil.no målte imidlertid frunken med vann og kom til nærmere 100 liter, noe som tyder på ekstra god plass til myke gjenstander.

Trekkapasiteten er ett av EX60s sterkeste kort i norsk sammenheng. P10 og P12 AWD kan trekke inntil 2 400 kg – tilstrekkelig for en middels stor båt, en større campingvogn eller en hestehenger. P6 er begrenset til 2 000 kg. Mange elektriske SUV-er er romslige og raske, men ikke like overbevisende når kunden faktisk skal ha med henger. At Volvo prioriterer dette så tydelig, signaliserer at EX60 skal være et seriøst familiearbeidsverktøy – ikke bare en urban premiumbil.

Sikkerhet: et nytt sikkerhetsbelte og en ny standard

Volvo fant opp trepunktssikkerhetsbeltet i 1959 og delte patentet gratis. Nå tar de et nytt steg: EX60 er den første bilen i verden med et multiadaptivt sikkerhetsbelte. Beltet justerer seg automatisk etter ulike kroppsstørrelser og bevegelser, slik at passasjerer med ulik alder, høyde og kroppsbygning kan beskyttes bedre. TIME Magazine har kåret innovasjonen til en av verdens fremste oppfinnelser.

HuginCore – Volvos nye kjerneprogramvare for kjøretøyintelligens, oppkalt etter Odins ravner i norrøn mytologi – er drevet av prosessorer fra NVIDIA og Qualcomm og bruker et nettverk av sensorer til å kartlegge omgivelsene kontinuerlig. Her er det lett å bli blendet av markedsføringen, men grunnideen er klassisk Volvo: teknologien skal gi mening i hverdagen, ikke bare se spektakulær ut i en pressemelding. Pilot Assist med filskiftassistanse, krysskollisjonsvarsling, blindsonemonitor og fotgjenger- og sykkeldetektor er alle integrert i systemet. Volvo prøver ikke å bygge den mest oppsiktsvekkende bilen i segmentet. De prøver å bygge en av de mest gjennomarbeidede.

Teknologi og hverdagsliv: Google Gemini, OTA og kontinuerlig forbedring

EX60 er bygget rundt det Volvo kaller «Superset»-teknologistakken – et felles digitalt fundament for alle fremtidige elektriske Volvo-modeller. Bilen er designet som et produkt som skal forbedres løpende over tid, ikke bare selges og stå ferdig den dagen du henter den. Over-the-air-oppdateringer er standard, og Volvo har kommunisert at nye funksjoner vil komme jevnlig.

Google Gemini er integrert som bilens AI-assistent. I stedet for faste talekommandoer skal man kunne ha mer naturlige samtaler med bilen: be om adresser, sjekke e-post, planlegge ruter med ladestopp eller spørre om hva som får plass i bagasjerommet. Det er en ambisiøs integrasjon, men med ett viktig forbehold: Volvo kunne ved lanseringen ikke bekrefte at Google Gemini er tilgjengelig på norsk fra dag én. Inntil videre er det derfor sannsynlig at norske brukere må bruke engelsk eller svensk for å få fullt utbytte av assistenten.

For resten av teknologipakken inkluderer Plus-nivå blant annet Bose-lydanlegg, LED Matrix-frontlykter og de fleste komfortfunksjonene en norsk kjøper forventer. Ultra legger til Bowers & Wilkins-lyd, HD Pixel-frontlykter med 3D-kamera og det elektrokromatiske panoramataket. Den integrerte Range Assistant-appen viser i sanntid hvordan kjørestil, trafikk og temperatur påvirker rekkevidden – og gir tips for å forbedre effektiviteten.

Konkurrentene – og hvorfor EX60 kan vinne

EX60 går inn i et konkurransefelt der BMW iX3, Mercedes GLC Electric og Audi Q6 e-tron er de mest åpenbare rivalene. I tillegg er Porsche Macan Electric og Polestar 4 relevante referanser for mer ytelsesbevisste kjøpere. Tesla Model Y er fortsatt den markedsmessige referansen i segmentet, men konkurrerer i en annen prisklasse og med en annen merkevareprofil. I de øvre versjonene – særlig P12 med 680 hk og 810 km WLTP – er også Kia EV9 og Hyundai-linjen aktuelle sammenligningspunkter.

BMW iX3 er sterk på kjøredynamikk og teknologi, men kan ikke matche EX60 på rekkevidde eller ladeeffekt. Mercedes GLC Electric er et solid luksusprodukt, men prises vesentlig høyere for tilsvarende utstyr. Audi Q6 e-tron er kanskje den teknisk mest sammenlignbare, med 800 volt, høy ladeeffekt og god rekkevidde. Elbil.no formulerte det skarpt:

“På mange måter føles Audi Q6 e-tron allerede frakjørt.”

Det er spisst formulert, men det sier mye om ambisjonsnivået Volvo har lagt seg på. Der EX60 kan vinne, er i kombinasjonen som er vanskeligst å kopiere: lang rekkevidde, svært rask hurtiglading, god familieplass, 2 400 kg hengervekt og en merkevare som allerede står sterkt i Norge. I det norske markedet blir Volvo ofte oppfattet som et premiummerke uten å være prangende, og det gjør at bilen kan treffe bredt.

Norske tester og første mottakelse: lovende, men ennå ikke bevist

Mottakelsen i norske fagmedier har vært svært positiv. Motor kåret EX60 til årets mest spennende bilmodell allerede ved lanseringen og konkluderte slik:

“Det er ingen tvil om at Volvo EX60 er en svært attraktiv oppfølger til XC60.”

Elbil.no kalte bilen «den nye norgesfavoritten» i sin sniktitt, men fremhevet også to konkrete svakheter: lavere bakkeklaring enn XC60 og fraværet av luftfjæring på standardmodellene.

Nybiltester.no fikk tidlig tilgang til P12 Ultra og fremhevet den gode beinplassen bak og den gjennomtenkte bagasjeromsløsningen. Samtidig pekte de på at lyktespylere burde vært inkludert i Plus, og noterte at adaptiv demping ikke er standard i toppnivå Ultra – noe som kan overraske i en bil til 750 000–840 000 kroner.

Det som likevel mangler per april 2026, er avgjørende: det finnes ingen NAF El Prix-resultater eller etablerte norske vintermålinger for EX60. Vi vet derfor ikke nøyaktig hva norsk vinter gjør med rekkeviddetallene, om Breathe Charge faktisk leverer på løftet om raskere kaldlading, eller om 370 kW ladeeffekten holder stabilt gjennom hele ladekurven. Disse svarene kommer først når bilen har vært ute i ordinær norsk bruk.

Vil den fungere i norsk vinter?

Vinteregenskaper er selvsagt et eget kapittel i Norge, og her er EX60 interessant på to nivåer. På den ene siden ser bilen svært lovende ut: firehjulstrekk på P10 og P12, gode effektreserver, høy ladeeffekt, aktiv batteriforvarming og varmepumpe. På den andre siden er det først etter en hel norsk vinter at vi vet hvordan bilen faktisk håndterer kulden.

De konkrete spørsmålene som gjenstår, er blant annet:

• Hvor mye faller ladekurven når batteriet er kaldt og bilen nettopp er parkert?
• Hvor godt holder bilen kupékomforten uten å spise unødvendig mye rekkevidde?
• Hvor effektiv er forvarmingen på en januarmorgen med streng kulde?

Slike spørsmål avgjør ofte om en elbil oppleves som avslappende eller masete å eie – og det er nettopp her norske langtidstester skiller seg fra europeiske pressekjøringer.

Her kan Volvo ha en fordel dersom programvaren lever opp til ambisjonene. Mer intelligent termisk styring og bedre energistyring kan i teorien gi store utslag, særlig for kunder som kjører mellom hurtigladere på vinterstid. Men inntil de første norske vintertestene foreligger, bør dette omtales med et lite forbehold. EX60 ser svært godt rustet ut for norske forhold. Vi vet bare ennå ikke nøyaktig hvor sterk den er når gradestokken kryper ned og bilen er fullastet på vei mot fjellet.

Hvem bør vurdere EX60 – og hvem bør tenke seg om?

EX60 passer for et bredt norsk publikum. Den passer for familier som vil ha premiumfølelse uten å gå opp i en enorm SUV. Den passer for kunder som setter pris på Volvo-sikkerhet og et mer diskré uttrykk enn flere konkurrenter tilbyr. Den passer for dem som trenger skikkelig plass og høy trekkapasitet. Og den passer for dem som vil ha en elbil bygget med langtur i ryggmargen, ikke som et byprodukt som tilfeldigvis også kan forlate byen. For mange eksisterende XC60-kunder vil EX60 oppleves som en naturlig vei videre.

Hvem bør tenke seg ekstra godt om? Dette er særlig punktene som skiller seg ut:

• De som ønsker maksimal bakkeklaring uten å vente til 2027, må se mot Cross Country – men den er ikke tilgjengelig ennå.
• De som forventer luftfjæring i denne prisklassen, får ikke det i standardversjonene.
• De som vil ha et kjøp helt uten usikkerhet, bør merke seg at EX60 er ny, SPA3-plattformen er ny, og uavhengige vintertester fortsatt mangler.

For enkelte vil det være klokt å vente til de første norske testene og eierrapportene foreligger. For andre vil Volvos merkehistorikk og teknologiske fundament være trygghet nok. Begge syn er fullt legitime.

Bruktbilmarkedet: for tidlig, men nyttig å forberede seg

Det finnes foreløpig ikke noe reelt norsk bruktmarked for EX60. De første volumleveransene er ventet i Q4 2026, P12 tidligst i Q1 2027 og Cross Country i Q4 2027. Men fordi mange norske kjøpere vurderer totaløkonomien tidlig, er det nyttig å tenke gjennom noen strukturelle faktorer allerede nå.

For det første er EX60 i praksis ikke én bil, men flere ganske ulike varianter. P6, P10 og P12 har forskjellig batteristørrelse, ytelse, ladeeffekt og trolig også ulike kostnadsprofiler for dekk, forsikring og verditap. En godt utstyrt P10 kan for mange være et smartere kjøp enn en høyt priset P12, selv om sistnevnte ser mer fristende ut i annonsen. På bruktmarkedet er dette ofte avgjørende: den mest spektakulære bilen på papiret er ikke alltid den som gir mest igjen for pengene. P12 med 117 kWh vil likevel sannsynligvis holde bruktverdien relativt godt dersom rekkevidden holder seg sterk over tid.

For det andre vil programvare og OTA-historikk bli viktigere enn mange er vant til fra eldre biler. EX60 er bygget rundt kontinuerlig utvikling. Bruktkjøpere bør sjekke hvilke oppdateringer bilen har fått, om kjente kampanjer er utført, og om eventuelle funksjoner følger bilen videre. På moderne elbiler er det ikke lenger nok å se på serviceheftet alene – man må også forstå bilens digitale historikk.

Når de første brukte EX60-ene begynner å dukke opp, er dette punkter som bør undersøkes nøye:

• Batteriets ladetoppeffekt: Test at bilen faktisk lader med oppgitt effekt.
• Bakkeklaring og understellsskader: 17 cm bakkeklaring er lavere enn XC60. Sjekk batteribeskyttelse og kantplater nøye.
• Adaptive dempere: Kontroller at Four C-demperne på P10/P12 fungerer korrekt i alle kjøremoduser.
• Dekkslitasje: Sjekk mønsterdybde og slitasjebilde nøye, særlig på AWD-versjoner med høy effekt.
• Bremseslitasje: Elbiler bruker ofte regenerering, og bremseskiver kan ruste eller slites ujevnt dersom de brukes lite.
• Hengerfeste og hengerhistorikk: Hengerfeste er tilvalg. Sjekk om bilen har vært brukt mye med henger.

Som alltid bør man verifisere historikk på vegvesen.no, sjekke heftelser og be om fullstendig servicehistorikk fra autorisert Volvo-forhandler. På en bil i denne prisklassen er en autorisert gjennomgang med batterirapport en selvfølge.

Barnesykdommer – ting det er verdt å følge med på

Foreløpig er det for tidlig å snakke om typiske EX60-feil på norsk jord. Det betyr ikke at bilen vil være feilfri – bare at datagrunnlaget ennå er for tynt. På en helt ny modell på en ny plattform bør kjøpere generelt følge ekstra nøye med på programvare, ladeoppførsel, sensorfunksjoner, app-integrasjon og samspillet mellom assistentsystemer og daglig bruk. Barnesykdommer er ikke uvanlig på nye elektriske plattformer, selv hos produsenter med høy kompetanse.

Den gode nyheten er at Volvo har erfaring med OTA-oppdateringer og et tydelig ønske om å forbedre bilen over tid. Den mindre behagelige sannheten er at tidlige eiere ofte blir en del av læringsfasen.

Fremtiden: Cross Country, neste modeller og Volvos ambisjon

EX60 markerer starten på en ny fase for Volvo. SPA3-plattformen er skalerbar og skal danne grunnlaget for store deler av den fremtidige elbilporteføljen. ES90 er allerede i salg som elektrisk stasjonsvogn, og flere elektriske modeller ventes i årene som kommer.

For EX60 spesielt er det Cross Country-utgaven som kan bli det vanskeligste valget for mange norske kjøpere. Den kombinerer EX60s teknologiplattform med luftfjæring, 21 cm bakkeklaring og røffere styling – men levering til Norge er ikke ventet før Q4 2027. Det er en lang ventetid i et marked der konkurrentene ikke står stille. P12 AWD med 810 km WLTP er planlagt fra Q1 2027. Det betyr at noen av de mest attraktive EX60-konfigurasjonene ikke er tilgjengelige for norske kunder med én gang.

Konklusjon: en av de viktigste norske billanseringene på mange år

Helhetsinntrykket er at Volvo EX60 kan bli en av de mest betydningsfulle elbilene i Norge de kommende årene. Ikke fordi den er mest oppsiktsvekkende på ett enkelt punkt, men fordi den ser ut til å være gjennomarbeidet på svært mange. Med WLTP-rekkevidde på opptil 810 km for P12 AWD, hurtigladekapasitet på inntil 370 kW, 10–80 prosent på rundt 19 minutter, 19,2 kW AC-ombordlader, bagasjerom på 523 liter pluss frunk og trekkvekt på inntil 2 400 kg for AWD-versjonene, er totalpakken sterk. Reell rekkevidde vil likevel alltid avhenge av temperatur, kjørestil og konfigurasjon.

For norske kjøpere har EX60 noe sjeldent ved seg: den føles både ny og kjent på samme tid. Ny fordi teknologien og arkitekturen representerer et tydelig sprang. Kjent fordi formatet, merkevaren og bruksområdet treffer rett inn i norske vaner og forventninger. Mange norske Volvo-kunder har et forhold til XC60 som modellnavn. Når EX60 beskrives som den elektriske etterfølgeren, blir bilen lettere å plassere mentalt – og det er ikke uviktig i et marked fullt av teknisk imponerende modeller.

To forbehold bør nevnes. Bakkeklaringen på 17 cm er merkbart lavere enn XC60s 21 cm, og den som trenger mer, må vente på Cross Country. I tillegg mangler fortsatt uavhengige norske vintertester. Dersom bilen leverer omtrent slik papirene antyder – også i kulde, på langtur og i vanlig familiedrift – har Volvo truffet blink. Om ikke, vil markedet reagere raskt, slik det alltid gjør i Norge. Akkurat nå ser EX60 ut til å ha mange av forutsetningene for å bli den elektriske Volvoen som betyr mest av alle.