En britisk ingeniør og YouTuber har bygget om en liten elbil slik at den drives av batterier hentet ut fra 500 brukte engangs-vapes. Prosjektet er langt fra en oppskrift på hvordan folk flest bør bygge elbil, men det viser på en spektakulær måte hvilket potensial som ligger i å gi kasserte litiumbatterier et nytt liv.
Fra engangs-vapes til «second life»-batteri
Bak prosjektet står briten Chris Doel, kjent for DIY-prosjekter med batterier og energi på YouTube. Utgangspunktet er et voksende miljøproblem: millioner av engangs-e-sigaretter kastes hvert år, selv om det sitter fullt brukbare litium-ion-celler inni. Doel ville demonstrere at disse cellene kan samles inn, testes og brukes på nytt – ikke bare i små powerbanks, men også i noe så krevende som en elbil.
Han har tidligere bygget en «powerwall» hjemme i verkstedet sitt basert på rundt 500 slike celler, med kapasitet nok til å drive både verktøy, vifteovn og annet utstyr i flere timer. Med elbilprosjektet tar han det et steg videre: i stedet for å lagre strøm til huset, driver han selve transportmiddelet med gjenbrukte batterier.
500 celler, 14 moduler og et batteri på 2,5 kWh
Doel begynte med å samle inn rundt 500 engangs-vapes, blant annet fra en lokal butikk som ellers ville kastet dem. Hver enhet ble demontert, og battericellene ble testet for spenning og kapasitet. Dårlige celler ble sortert ut, mens de friske ble satt sammen til et nytt batteri.
Cellenes ble organisert i 3D-printede holdere som danner modulære «rader». Til sammen 14 slike rader er koblet i serie, slik at batteripakken leverer om lag 50 volt og rundt 2,5 kWh energi. Det er lite sammenlignet med moderne elbiler, som gjerne har 60–100 kWh og vesentlig høyere spenning, men her er referansen en liten bybil: den indiske elbilen Reva G-Wiz, som i sin tid hadde et 48 volts blybatteri.
Nettopp derfor gir prosjektet mening: den opprinnelige bilen var konstruert for lavspenning og beskjedne ytelser. Ved å holde seg rundt samme spenning kan Doel i prinsippet «plugge inn» den nye batteripakken der blybatteriet satt – med noen kreative tilpasninger.
USB-C-lading, begrenset effekt og kortere rekkevidde
En av detaljene som har fått mest oppmerksomhet, er ladesiden. Den nye batteripakken kan lades via USB-C, ved hjelp av kraftige ladekretser som utnytter standarden til det fulle. Det gjør at bilen, i alle fall i teorien, kan omtales som en av de første elbilene som faktisk kan «tankes» gjennom samme port som en mobiltelefon.
Det finnes likevel klare begrensninger. Batteriet er dimensjonert slik at det maksimalt kan levere rundt 120 ampere, mens bilen i utgangspunktet kan trekke opp mot 300 ampere. Trykker man gasspedalen helt i bånn, vil hovedsikringen derfor koble ut – bilen tåler rett og slett ikke full belastning med denne pakken.
I praktisk kjøring, med et kontinuerlig strømforbruk på rundt 100 ampere, klarte bilen å komme opp i omtrent 40 mph (drøyt 60 km/t), mot rundt 50 mph (ca. 80 km/t) som opprinnelig toppfart. Rekkevidden ble målt til rundt 18 miles, altså rett under 30 kilometer, mot cirka 80 kilometer for G-Wiz med fabrikkens blybatterier. For en hjemmelaget batteripakke satt sammen av avfallsceller er det likevel imponerende – og først og fremst en demonstrasjon av hva som er mulig, ikke et forslag til serieproduksjon.
Sikkerhet først: sikringer, BMS og temperatursensorer
Å bygge et batteri av hundrevis av småceller er potensielt risikabelt. For å redusere faren for varmegang og brann har Doel valgt en forholdsvis konservativ tilnærming. Hver enkelt celle er sikret med egen liten sikring som skal koble ut ved kortslutning. I tillegg bruker han et batteristyringssystem (BMS) som overvåker spenning og lading på modulnivå, og hindrer over- og dyputlading.
Batteripakken er også utstyrt med flere temperatursensorer som kontinuerlig overvåker varmeutviklingen. Hele konstruksjonen er kapslet inn i en solid aluminiumsboks, som både gir mekanisk beskyttelse og fungerer som et slags passivt kjøleelement. Selv med disse tiltakene understreker Doel at prosjektet er eksperimentelt og ikke noe man bør kopiere uten solid fagkunnskap og respekt for risiko.
For vanlige elbileiere er det viktig å skille mellom slike «one-off»-prosjekter og batterisystemene i moderne serieproduserte elbiler. De sistnevnte gjennomgår omfattende testing, følger strenge industristandarder og er bygd med avansert termisk styring som hobbyprosjekter sjelden kan matche.
Et kreativt svar på e-avfall – ikke en oppskrift for hverdagsbruk
Prosjektet til Chris Doel sier mer om potensialet i gjenbruk enn om hvordan vi faktisk bør bygge elbiler. Poenget hans er at engangs-vapes representerer et enormt sløseri: hver enhet inneholder en liten, men fullverdig litium-ion-celle som i mange tilfeller kastes etter kort tids bruk. Når tusenvis av slike ender i restavfallet hver uke, går både råvarer og energi tapt.
I stedet for at enkeltpersoner skal bygge sine egne bilbatterier fra søppelkasser, peker prosjektet mot et annet spor: mer systematisk innsamling, testing og gjenbruk av småceller i kontrollerte rammer. I Europa pågår det allerede arbeid med strengere regulering av både engangs-vapes og batterigjenvinning, nettopp for å hindre at ressurser går tapt og for å redusere brannrisiko i avfallskjeden.
For elbilverdenen er historien en påminnelse om at litium-ion-teknologi ikke bare handler om store bilbatterier, men også om de millioner av små batteriene som følger oss i hverdagen. Og selv om de fleste av oss aldri kommer til å kjøre rundt i en USB-C-ladbar G-Wiz med vape-batterier i gulvet, viser prosjektet at kreativ gjenbruk kan åpne øynene våre for hvor mye energi vi bokstavelig talt kaster i søpla.
Hele prosessen – fra demontering av vapes til ferdig kjørbar bil – er dokumentert i videoen hans på YouTube , som på kort tid har fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Der understreker han også selv at prosjektet er et eksperiment, og at den virkelige gevinsten ligger i å vise hvordan vi kan tenke annerledes om batterier som ellers ville endt som avfall.
