Volvo Cars’ toppsjef Håkan Samuelsson mener at vi nærmer oss et veiskille: innen fem år vil en elbil i samme klasse «trolig være billigere» å kjøpe enn en tilsvarende bensinbil. Utsagnet kom på en pressebriefing i Stockholm i forbindelse med lanseringen av den nye el-SUV-en Volvo EX60, og setter en tydelig tidslinje for når elbiler ikke bare skal være billigere å eie – men også å kjøpe.
Samtidig understreker Samuelsson at Volvos elbiler allerede i dag bidrar positivt til bunnlinjen. Marginsiden er fortsatt svakere enn for biler med forbrenningsmotor, men konsernet tjener penger på hver eneste elbil som ruller ut av fabrikken. Det plasserer Volvo i en annen posisjon enn flere konkurrenter som offentlig har rapportert store tap på elbilsatsingen.
Svensk prisutvikling: mellomstore SUV-er 20–30 prosent billigere enn før
Bakgrunnen for Volvos optimisme er ikke bare teknologiske løfter, men en prisutvikling som allerede er i gang. Det svenske elbilnettstedet Allt om Elbil peker på at en gjennomsnittlig, mellomstor SUV i dag koster rundt 20–30 prosent mindre enn for bare noen år siden. Det gjelder særlig elbiler, der økte volumer, bedre plattformutnyttelse og enklere drivlinjer har presset stykkkostnaden ned.
Samtidig har bensin- og dieselbiler blitt dyrere, ikke minst fordi strengere utslippskrav og kommende EU-regler gjør det mindre attraktivt for produsentene å selge rene fossilbiler. I Sverige – og i stor grad også i resten av Europa – brukes pris som et virkemiddel for gradvis å flytte kjøperne over til ladbare hybrider og rene elbiler. For norske kjøpere, som er vant til høye avgifter på fossilt drivstoff og sterke fordeler for elbil, er dette et kjent bilde – men nå begynner utviklingen å ligne mer på den norske også ute i Europa.
Stockholm-briefingen: elbiler allerede lønnsomme for Volvo
Under briefingen i Stockholm la Samuelsson vekt på at elbiler ikke lenger er et tapsprosjekt for Volvo. Han fortalte til det amerikanske bilnettstedet The Drive at konsernet ville vært mindre lønnsomt uten elbilene, selv om marginene i dag er lavere enn på tradisjonelle modeller. Elbilene gir ekstra volum, nye kunder og et bedre reguleringsbilde – og det gjør det mulig å tjene penger allerede før kostnadene har falt helt ned dit Volvo ønsker.
Han beskrev også hvordan mange konkurrenter fortsatt «betaler» for å få elbiler ut i markedet, i form av rabatter, kampanjer og svake marginer, mens Volvo hevder å ha et annet utgangspunkt. Poenget er klart: for Volvo handler ikke femårs-horisonten bare om å gjøre elbiler billigere for kunden, men også om å nå full pris- og marginparitet mot dagens bestselgere med forbrenningsmotor.
EX60: cell-to-body, megacasting og egenutviklede motorer skal kutte kostnader
I sentrum for denne strategien står nye Volvo EX60, som Samuelsson omtaler som en «game changer» for både rekkevidde, ladehastighet og pris. I en omfattende teknologipresentasjon fra Volvo beskrives EX60 som første modell på den nye SPA3-plattformen, med 800-volts arkitektur, et batteri på opptil 117 kWh og en WLTP-rekkevidde på inntil rundt 810 kilometer avhengig av variant. Samtidig introduserer bilen flere nøkkelteknologier som først og fremst er utviklet for å gjøre elbilproduksjon billigere og mer effektiv.
I en offisiell pressemelding fra Volvo (Volvo Cars Media) fremheves tre elementer spesielt: cell-to-body-batteri, megacasting og egenutviklede elmotorer. I stedet for at battericellene først samles i moduler, deretter i en batteripakke som igjen legges inn i en separat boks, integreres cellene direkte i bilens struktur. Det fjerner hele «russisk-dukke»-problematikken med flere lag kasser rundt samme komponent, reduserer materialbruk og vekt og gir høyere energitetthet i samme gulvareal.
Megacasting betyr at hundrevis av mindre komponenter i karosseriets bakpart erstattes av én stor støpt aluminiumskomponent. Også det senker vekt, forenkler logistikken og kutter antall operasjoner i produksjonen. Når Volvo samtidig flytter elmotorene in-house, beholder selskapet en større del av verdikjeden selv – noe som igjen skal bidra til bedre marginer når volumene på EX60 og senere modeller øker.
Solid state kan vente – kostnadskutt i dagens batterier først
Mange elbilentusiaster setter håpet til såkalte solid state-batterier, som lover både høyere energitetthet og bedre sikkerhet. Samuelsson toner ned forventningene. I intervjuet peker han på at det trolig vil ta lang tid før teknologien er klar for masseproduksjon, og advarer mot å «vente på den perfekte bilen». I stedet peker han på at dagens litium-ion-batterier fortsatt har stort potensial for kostnadsreduksjon, både gjennom mer effektive produksjonsprosesser og smartere kjemi.
Her er Volvo på linje med tidligere uttalelser fra selskapet: før Samuelsson kom tilbake som toppsjef, varslet daværende CEO Jim Rowan at rene elbiler skulle nå prisparitet med bensin- og dieselbiler rundt midten av tiåret. I et intervju publisert av Volvo selv i 2023 ble 2025 trukket frem som tidspunktet når teknologien blir så moden at prisene møtes, og deretter kan tippe i elbilens favør. Den nye femårsprognosen fra Samuelsson kan leses som en justering til et marked som har blitt tøffere, med dyrere kapital, råvarekostnader som har svingt og svakere etterspørsel enn bransjen håpet på – men uten at Volvo endrer selve retningen.
Europeisk pristrend: flere rimelige elbiler på vei
At elbiler kan bli billigere enn bensinbiler i løpet av få år, handler ikke bare om Volvo. Flere europeiske produsenter forbereder nå mindre, enklere elbiler med lavere prisnivå, samtidig som nye CO₂-regler presser dem til å selge flere nullutslippsbiler. I Sverige har både bransjemedier og økonomer påpekt at bilprodusentene bevisst trapper opp prisene på bensin- og dieselbiler, mens prisene på elbiler gradvis senkes for å unngå bøter og samtidig møte konkurransen fra kinesiske aktører.
For volumsegmentet – kompakte og mellomstore SUV-er à la EX60 – peker mye i retning av at startprisene vil krype nedover i takt med at nye plattformer, større batterifabrikker og enklere produksjon gir lavere enhetskostnad. Det er dette Samuelsson peker på når han sier at det først og fremst er teknologi og produksjonsmetode, ikke nødvendigvis råvareprisene alene, som skal få elbilene forbi fossilbilene i pris.
Hva betyr dette for norske bilkjøpere?
I Norge er mange allerede vant til at totaløkonomien ved å eie elbil ofte er bedre enn for en bensin- eller dieselbil, takket være lavere drivstoff- og servicekostnader og gunstigere avgiftsregime. Det Samuelsson nå skisserer, er neste fase: at selve kjøpsprisen på en elbil i samme klasse som dagens bestselgere med forbrenningsmotor faktisk blir lavere – også i land uten norske særfordeler.
For norske kunder kan det bety at forskjellen mellom «norske» og «europeiske» priser jevnes noe ut. Når produsentene begynner å tjene mer på elbilene, samtidig som EU gradvis gjør det dyrere å selge nye biler med utslipp, vil det være stadig mindre logikk i å lansere nye fossilmodeller i klasser der elbilene dekker behovet. På kort sikt kan vi likevel forvente et urolig marked med kampanjer, lagerbiler og store forskjeller mellom merker – ikke minst fordi kinesiske og koreanske produsenter presser prisene nedenfra, mens etablerte europeiske merker forsøker å beskytte marginene.
Om Samuelssons femårsprognose vil treffe helt på kronen, gjenstår å se. Men signalet er tydelig: Volvo legger nå hele sin teknologisatsing, fra cell-to-body-batterier og megacasting til egenutviklede motorer og nye elbilarkitekturer, i retning av én ting – å gjøre elbilen til det åpenbart rimeligste valget, også når du ser på prislappen i utstillingshallen.
