Uber tar et nytt, svært konkret steg inn i den autonome tidsalderen. Selskapet har annonsert at det vil investere mer enn 100 millioner dollar i hurtigladere og dedikerte ladehub-er for selvkjørende kjøretøy. Første byggetrinn starter i USA – i San Francisco Bay Area, Los Angeles og Dallas – før satsingen etter planen rulles videre ut til Europa. Målet er å bygge et ladegrunnlag som kan holde både robotaxier og vanlige elbiler i kontinuerlig drift, og samtidig gjøre Uber mindre avhengig av andres infrastruktur.
Investeringen er en del av Ubers strategi for å skalere opp robotaxi-virksomheten. Selskapet samarbeider allerede med mer enn 20 ulike aktører innen selvkjørende teknologi, og robotaxier på Uber-plattformen kjører i dag i flere byer i USA samt i byer som Dubai, Abu Dhabi og Riyadh. Med egne ladehub-er gjør Uber seg til en del av selve grunnmuren i den kommende robotaxi-økonomien.
«Autonomous depots» – nye baser for flåten
Kjernen i planene er etableringen av såkalte autonome depoter – driftssentre der Uber samler sine selvkjørende kjøretøy. Her skjer alt det daglige arbeidet: rengjøring, teknisk kontroll, vedlikehold og nå også hurtiglading. Ifølge selskapet skal depotene utstyres med kraftige DC-hurtigladere som kan gi rask omlading i korte pauser mellom skiftene.
I tillegg til depotene planlegger Uber å bygge mindre «pit stops» på strategiske steder i storbyene. Tanken er at robotaxier og elbiler på plattformen skal kunne ta korte ladepauser langs de mest trafikkerte korridorene og i sentrale knutepunkter, slik at bilene i størst mulig grad kan holdes i bevegelse fremfor å stå stille i ladekø.
Satsingen er også et svar på en tydelig flaskehals: For mange sjåfører som vurderer å bytte til elbil, er nettopp tilgangen til hurtiglading i hverdagen en av de største bekymringene. Med egne ladepunkter kan Uber både gjøre plattformen mer attraktiv for sjåfører – og bygge kapasitet for den autonome flåten som er på vei.
Samarbeid med ladeoperatører – rundt 1 000 nye hurtigladere
Uber nøyer seg ikke med å bygge selv. Parallelt inngår selskapet avtaler med etablerte ladeoperatører, der Uber garanterer et visst bruksmønster mot at operatørene bygger ut akkurat der behovet er størst. Denne typen utnyttelsesgarantier reduserer risikoen for ladeaktørene og gjør det lettere å regne hjem nye prosjekter.
I USA samarbeider Uber blant annet med EVgo i byer som New York, Los Angeles, San Francisco og Boston. I Europa er det inngått avtaler med Electra i Paris og Madrid, og med Hubber og Ionity i London. I New York fortsetter Uber også samarbeidet med Revel, som allerede driver en stor hurtigladestasjonpark i byen. Til sammen skal dette utløse om lag 1 000 nye hurtigladere globalt, i tillegg til selskapets egne hub-er.
Uber bruker sin egen, enorme datamengde om turmønstre til å peke ut hvor laderne bør stå for å få høyest mulig utnyttelse – typisk bydeler og korridorer der elbiler i dag ofte må kjøre omveier for å finne en ledig hurtiglader.
Robotaxi-satsing med over 20 partnere
Ladeplanen må sees i sammenheng med Ubers brede robotaxi-strategi. Selskapet har gjort autonome kjøretøy til en strategisk hovedsatsing og samarbeider nå med mer enn 20 ulike teknologipartnere rundt om i verden. Alphabet-eide Waymo kjører førerløse turer som kan bestilles i Uber-appen i blant annet Phoenix, Austin og Atlanta, mens kinesiske WeRide leverer robotaxier til Ubers virksomhet i Midtøsten.
I tillegg har Uber inngått avtaler om fremtidige robotaxier basert på nye elbilmodeller. Et av de mest omtalte prosjektene er bruken av Lucid Gravity – en stor, elektrisk SUV – som plattform for autonome skytteltjenester i samarbeid med teknologiselskapet Nuro. Flere av disse bilene er allerede i testflåter i USA.
På kort sikt vil robotaxier og menneskelige sjåfører leve side om side i Uber-appen. Men ved å ta kontroll over ladeinfrastrukturen forsøker Uber å sikre at partnerne deres faktisk kan sette tusenvis av autonome biler i drift, uten å møte et ladesystem som allerede står på bristepunktet.
Lading som akilleshæl – og mulighet
Lading er kanskje den minst glamorøse delen av den autonome drømmen, men i praksis en av de viktigste. Hurtigladere krever store investeringer og er først virkelig lønnsomme når de brukes intenst store deler av døgnet. Her har profesjonelle flåter – som robotaxier – et fortrinn: De kan gi et stabilt, høyt volum som gjør at laderne utnyttes langt bedre enn på en vanlig veikro.
Ubers grep er derfor også en forretningsmodell: Ved å være «grunnlasten» i et nettverk av hurtigladere kan selskapet både sikre egne behov og bidra til å gjøre det mer attraktivt å bygge ut nye stasjoner som også vanlige elbilister kan bruke. På sikt kan dette bety flere hurtigladere akkurat der byene trenger dem mest – ikke bare ved motorveiene.
Samtidig er det et veddemål. Autonom utvikling har vært preget av både teknologiske og regulatoriske tilbakeslag. Flere aktører har måttet redusere ambisjonene sine etter ulykker eller strenge begrensninger fra myndighetene. Ubers investering signaliserer likevel at selskapet tror på en fremtid der en betydelig del av turene på plattformen tas hånd om av førerløse biler.
Hva betyr dette for elbilmarkedet – og for Norge?
På kort sikt får ikke norske elbilister direkte glede av Ubers nye ladehub-er; satsingen starter i USA og rulles gradvis ut til andre markeder. Men for elbilmarkedet som helhet er signalet viktig. Når en global aktør som Uber binder kapital og dataressurser i hurtiglading, øker presset på andre mobilitetsaktører til å tenke helhetlig rundt både kjøretøy, programvare og infrastruktur.
For europeiske byer – inkludert norske – kan Ubers modell gi en pekepinn på hvordan fremtidige offentlige og private satsinger kan se ut: tettere kobling mellom ladeutbygging og profesjonelle flåter, mer vekt på driftstid og mindre på rene antall ladestasjoner på kartet. I tillegg kan erfaringene fra byer som London, Paris og Madrid bli viktige når norske myndigheter skal ta stilling til hvordan autonome tjenester skal reguleres.
For norske lesere er kanskje den viktigste konklusjonen at elektrifisering og autonomi ikke lenger kan behandles som to separate trender. Ubers investering viser at de henger tett sammen: Uten god ladeinfrastruktur vil ingen robotaxi-satsing lykkes – og uten profesjonelle flåter som bruker laderne intensivt, blir det vanskeligere å finansiere den utbyggingen elbilrevolusjonen trenger.
At Uber nå legger over 100 millioner dollar på bordet for å løse denne floken, er et tydelig tegn på at kampen om fremtidens mobilitet ikke bare handler om hvem som utvikler den beste selvkjørende bilen – men også om hvem som bygger de mest effektive ladekabler til den.
