Walisiske ambulanser på strøm høres kanskje ut som en nisjenyhet, men det som nå skjer i Wales er et tydelig signal til hele Europa – også til Norge. For første gang har Welsh Ambulance Service satt ti helelektriske utrykningskjøretøy i ordinær tjeneste, som en del av en større satsing på å gjøre blålysfleeten utslippsfri de neste årene. Spørsmålet er ikke bare om dette fungerer i Storbritannia, men hva vi kan lære når Norge selv skal elektrifisere ambulanseberedskapen.
Ifølge den walisiske ambulansetjenesten er det snakk om ti MAXUS eDELIVER 5 som nå går inn i tjeneste som såkalte «single responder»-biler – ambulansepersonell som rykker ut alene til pasienter – i kombinasjon med 20 nye ladbare hybridbiler av typen Ford Transit Custom. Investeringen på 22,4 millioner pund er finansiert av walisiske myndigheter og inngår i en fornyelse av en flåte på rundt 800 kjøretøy over hele landet. Det betyr at elbilene ikke er symbolprosjekter, men en del av det operative ryggraden i tjenesten.
I den offisielle pressemeldingen fra Welsh Ambulance Service beskrives de nye bilene som et viktig steg både for klima og arbeidsmiljø. De elektriske utrykningsbilene er utstyrt med moderne førerstøttesystemer som adaptiv cruisekontroll, automatisk nødbremsing, filholder og blindsonevarsling, noe som skal redusere førerbelastning og gjøre det enklere for mannskapet å konsentrere seg om pasienten. Samtidig gir stillere drift mindre støy rundt sykehus og i boligområder, noe som merkes spesielt når bilene står på tomgang ved pasientadresser. Den som vil gå i detalj kan lese mer i den offisielle meldingen fra ambulansetjenesten på nettsidene til Welsh Ambulance Services University NHS Trust.
Satsingen kommer ikke ut av det blå. Wales har, på linje med resten av NHS, en egen plan for utslippskutt i helsesektoren. I den nasjonale flåtestrategien slås det fast at nye «single responder»-kjøretøy skal være nullutslippskjøretøy, og at også nye ambulanser skal være utslippsfrie innen 2030, med bare snevre unntak. Planen for perioden 2025–2030 er tydelig på at anskaffelser av forbrenningsbiler gradvis skal fases ut til fordel for batterielektriske eller andre nullutslippsløsninger, noe som gjør de ti eDELIVER 5-bilene til et første, men viktig, skritt i en mye større omstilling. Hele strategien ligger åpent tilgjengelig hos regjeringen i Wales.
Også i England går utviklingen raskt. En gjennomgang publisert av fagbladet Emergency Services Times viser at NHS England finansierer opptil 80 helelektriske ambulanser fram mot 2026, basert på Fords elektriske ambulanseplattform. London Ambulance Service har allerede satt sine første el-ambulanser i drift, og flere regioner står for tur. Samtidig er det en erkjennelse av at rekkevidde og infrastruktur fortsatt er en utfordring – spesielt for langturer i distriktene – og at data fra telematikk og praktiske tester er avgjørende før el-ambulansene kan ta over en større del av oppdragene. Denne diskusjonen er grundig beskrevet i artikkelen «Massive growth in number of electric ambulances in England by 2026».
Parallelt med utviklingen på de britiske øyer har Sverige allerede fått sine første helelektriske ambulanser. Siden slutten av februar 2023 har ambulanceoperatøren Samariten i Stockholm kjørt en Mercedes-Benz eVito som transportambulanse med base i Järfälla. Bilen er bygget om av Profile Ambulanser, har hevet tak, båreplass og full blålysutrustning, og brukes både til planlagte transporter mellom sykehus og til akutte oppdrag med høy prioritet. Målet for Samariten er å teste eldrift i praksis og lære hvordan den fungerer i en krevende døgnkontinuerlig tjeneste, ifølge Mercedes-Benz Sveriges egen omtale av prosjektet «Sveriges första el-ambulans».
Både i Sverige og Danmark har man likevel fått erfare at elektriske ambulanser ikke er plug-and-play. En dansk el-ambulanse basert på samme eVito-plattform ble satt i drift hos Falck, men rapporter fra fagmiljøet peker på at vinterkulde og begrenset rekkevidde gjorde driften krevende. Erfaringene illustrerer et poeng som også britiske fagfolk trekker frem: for å lykkes må el-ambulanser settes inn der de passer best – typisk i tettbygde områder med korte avstander og god ladeinfrastruktur – samtidig som teknologien og driftserfaringene modnes over tid.
Hva så med Norge? Vi ligger langt fremme på elbil generelt, men er fortsatt i startgropen når det gjelder blålys. Oslo universitetssykehus (OUS) fikk allerede i 2019 landets første elektriske akuttbil, bygget på en Audi e-tron. En akuttbil er et utrykningskjøretøy bemannet med lege eller paramedisiner, med mye av det samme medisinske utstyret som en vanlig ambulanse, men uten båreplass. Bilen brukes til å komme raskt frem, stabilisere pasienten og støtte ambulansepersonellet, mens selve transporten skjer i en tradisjonell ambulanse. I dag er alle akuttbilene ved OUS elektriske, ifølge både interne rapporter og omtale i fagpressen.
Elektrifiseringen stopper imidlertid ikke der. Helse Sør-Øst opplyser at bilparken ved OUS nå er rundt 40 prosent elektrisk, og at samtlige varebiler i transportavdelingen går på strøm. Samtidig bekrefter både regionen og Oslo universitetssykehus at Prehospital klinikk er i gang med å teste en elektrisk «hvit ambulanse» for syketransport – en helelektrisk ambulansebil for pasienttransport uten akuttberedskap, som kan ta over en betydelig del av de planlagte transportene mellom ulike behandlingssteder. Det gir en mulighet til å høste erfaringer med batterielektrisk drift i ambulansetjenesten uten å risikere beredskapen ved de mest kritiske oppdragene. Mer om denne satsingen finnes i artikkelen «Sykehusene satser på elektrisk transport» hos Helse Sør-Øst.
Samtidig er utfordringene de samme i Norge som i resten av Norden – og mange steder enda mer uttalt. Lange avstander, kupert terreng, streng kulde og varierende føreforhold gjør at rekkevidde, ladehastighet og fremkommelighet blir avgjørende. Når en ambulanse skal dekke store geografiske områder, er det lite rom for feilmargin. Erfaringene fra både England, Wales og de nordiske pilotprosjektene peker på at gode ladeløsninger på basene, tydelige retningslinjer for hvor langt el-ambulanser kan sendes, og grundig opplæring av mannskapene er nøkkelfaktorer før elektriske ambulanser kan bli et reelt førstelinjeverktøy.
Fordelene er til gjengjeld betydelige når brikkene faller på plass. Mindre lokal luftforurensning rundt sykehus og legevakter, lavere støy fra biler som står på tomgang utenfor pasientenes hjem, og et vesentlig bedre arbeidsmiljø for ambulansepersonell som tilbringer hele arbeidsdagen i kjøretøyet. For Norge, der store deler av befolkningen bor i og rundt byer som Oslo, Bergen og Trondheim, kan el-ambulanser på sikt bli like selvsagte i bybildet som elbiler allerede er på personbilstatistikken – mens hydrogen, biogass eller mer effektive dieselhybrider fortsatt kan være nødvendig der oppdragene er lengre og mer uforutsigbare.
Når Welsh Ambulance Service nå setter sine første ti el-drevne utrykningskjøretøy i drift, er det derfor mer enn en lokal nyhet. Det er et nytt datapunkt i et raskt voksende europeisk laboratorium for grønn beredskap. Sverige tester allerede fulle transportambulanser på strøm, Danmark har kjent på begrensningene, og norske sykehus har elektrifisert hele akuttbilparken og er i gang med sine egne el-ambulanseforsøk. For norske beslutningstakere og fagmiljøer gir dette en unik mulighet: å lære av andres erfaringer, bygge videre på egen elbilkompetanse – og sørge for at når de første gule el-ambulansene ruller permanent ut på norske veier, skjer det på en måte som både ivaretar pasientsikkerheten og tar klimaansvaret på alvor.