Rett før jul kom en liten, men symboltung nyhet fra den tyske Eifel-regionen: I Eifelkreis Bitburg-Prüm i delstaten Rheinland-Pfalz er det startet en shuttletjeneste som bruker Teslas selvkjøringssystem FSD Supervised som teknologisk motor. Pilotprosjektet beskrives av delstatsmyndighetene som det første av sitt slag i Europa, der Teslas programvare tas i bruk i en regulær shuttletjeneste som en del av lokal kollektivtransport.
Initiativet er utviklet i samarbeid mellom kommunene i distriktet, godkjenningsmyndigheter og Tesla, med støtte fra delstatens økonomi- og transportdepartement. Minister for økonomi og transport, Daniela Schmitt, har selv vært på plass og testet løsningen i praksis, og omtaler satsingen som et tydelig eksempel på hvordan ny teknologi kan styrke mobiliteten på landsbygda. Departementet løfter frem prosjektet som en modell for fremtidens transporttilbud utenfor storbyene, med mer fleksibilitet og bedre tilgjengelighet i hverdagen.
Shuttletjenesten er lagt opp som et supplement til dagens frivillig drevne «Bürgerbus»-tilbud, som allerede frakter innbyggere til arbeid, handel og offentlige tjenester. Med Tesla-bilene får området et ekstra lag med transportkapasitet, samtidig som man tester hvordan selvkjørende teknologi fungerer i et kupert og spredt bosatt område. For distrikter som sliter med lav frekvens og begrensede ruter, er målet å gi kortere ventetid og flere muligheter til å reise uten egen bil.
Selv om det ofte snakkes om «selvkjørende biler», er det viktig å understreke at Teslas FSD Supervised fortsatt klassifiseres som et førerassistansesystem: Det sitter en ansvarlig person i førersetet som må følge med og kunne gripe inn. Systemet håndterer styring, akselerasjon og bremsing, men juridisk sett er det fortsatt mennesket som er sjåfør. Nettopp derfor omtaler tyske myndigheter prosjektet som et «FSD supervised»-shuttletilbud, ikke som fullautonome robotaxier.
Samtidig kommer prosjektet i en tid der Tyskland har tatt mål av seg til å bli en foregangsnasjon for autonome kjøretøy. Den føderale loven om autonom kjøring åpner for bruk av kjøretøy på høyt autonominivå (Level 4) i definerte områder, særlig til bruk i kollektivtransport og logistikk. Parallelt med Tesla-piloten har for eksempel den elektriske Holon-shuttelen fått nasjonal testgodkjenning for autonome kollektivtjenester, noe som gir et bilde av hvor raskt feltet nå utvikler seg.
Det som skiller Eifel-prosjektet ut, er kombinasjonen av serieproduserte personbiler og Teslas massemarkedsrettede programvare. Frem til nå har europeiske forsøk med selvkjørende minibusser ofte vært basert på spesialbygde kjøretøy med lav hastighet og tydelig avgrensede ruter. I Bitburg-Prüm bruker man biler som i utgangspunktet er identiske med de mange Model 3 og Model Y som allerede ruller på europeiske veier, men i en definert shuttlekontekst, med lokal myndighetsgodkjenning og offentlig innramming.
For Tesla er piloten et viktig skritt inn i det europeiske regulatoriske landskapet. Selskapet har de siste månedene rullet ut FSD Supervised som passasjerturer i flere land, der publikum kan sitte på i passasjersetet mens systemet demonstreres på lokale veier. Tyskland, Italia og Frankrike er blant markedene hvor slike demonstrasjonsturer nå tilbys, men Eifel-prosjektet går lenger ved å integrere teknologien i en konkret, lokal transporttjeneste som del av hverdagsmobiliteten til innbyggerne.
Bak prosjektet står også regionale aktører som Eifelkreis Digital og Tesla Automation i Prüm, som fra før er et viktig produksjons- og utviklingsmiljø for Tesla i Europa. Regionen har i flere år profilert seg som et testlaboratorium for digitalisering og smarte mobilitetsløsninger. At nettopp Eifelkreis Bitburg-Prüm blir først ut med en FSD-basert shuttletjeneste, passer godt inn i denne strategien: lokalt næringsliv, teknologiaktører og politikere forsøker sammen å vise at «smarte byer» ikke bare er et storbyfenomen.
For norske lesere er prosjektet interessant av flere grunner. Norge har allerede lang erfaring med små, selvkjørende busser i pilotdrift, men alltid med spesialkjøretøy og i tett samarbeid med kollektivselskapene. At en stor bilprodusent nå tar sin egen programvare ut i en shuttletjeneste i en ordinær distriktskommune i Tyskland, kan presse frem nye diskusjoner om hvordan lignende løsninger kan se ut i Norden – og hvilke krav som bør stilles til sikkerhet, tilsyn og ansvar.
Spørsmålene er mange: Hvordan reagerer passasjerene på å sette seg inn i en bil der systemet kjører det meste selv? Hvordan håndteres vinterføre, blandet trafikk og uforutsigbare situasjoner? Og ikke minst: Hvilken rolle skal slike shuttler spille sammen med tradisjonell buss, tog og drosje? Nettopp derfor følger både bransjen og myndigheter med argusøyne når Tyskland nå lar Teslas teknologi slippe til i offentlig transport – om enn i liten skala og med menneskelig tilsyn.
Selve pilotområdet i Eifel er oversiktlig, men signalet runger langt utover Bitburg-Prüm: Hvis prosjektet fungerer godt, kan det åpne døren for flere liknende samarbeid mellom bilprodusenter og lokale kollektivaktører i Europa. For Tesla er det en mulighet til å vise at FSD ikke bare er et premiumprodukt for entusiastiske eiere, men et verktøy for mer tilgjengelig og effektiv mobilitet. For innbyggerne i Eifel handler det først og fremst om noe langt mer konkret – at det blir litt enklere å komme seg til jobb, lege og butikk uten å være avhengig av egen bil.
