En ny Tesla-supercharger ved E16 i Vansbro, midt i Sverige, har endelig kommet i drift – men ikke slik man skulle tro. I stedet for å være koblet til strømnettet, mates de åtte hurtigladestolpene midlertidig av et dieselaggregat som går på biodrivstoffet HVO100. Målet er å avlaste ladekøene i vinterferieukene for elbilister på vei til og fra fjelldestinasjoner som Sälen.
Løsningen er blitt bekreftet av blant annet det norske magasinet Motor, som omtaler saken som et direkte resultat av den langvarige arbeidskonflikten mellom Tesla og fagforeningen IF Metall i Sverige. Konflikten gjør at flere nye ladestasjoner står klare, men ikke får nettilkobling.
Bakgrunn: fagkonflikt stopper nettilkobling
Tesla-stasjonen i Vansbro har ifølge svenske kilder stått ferdig siden sommeren 2025, men uten strøm. Årsaken er konflikten mellom Tesla og IF Metall, der fagforbundet krever tariffavtale for Teslas ansatte i Sverige. Som en del av konflikten har Elektrikerförbundet innført sympatiaksjoner, og elektrikerne som normalt kobler hurtigladere til strømnettet, har lagt ned arbeidet på Teslas prosjekter.
Dermed har ladestasjonen i Vansbro blitt stående ubrukt gjennom store deler av året, til tross for at den ligger strategisk langs en viktig ferdselsåre for både svenske og norske elbilister. Nå, inn mot vinterferieperioden, har Tesla valgt å improvisere for å unngå nye køkaos på vei mot fjellet.
Dieselaggregat på HVO100 som nødløsning
Løsningen er et klassisk, containerbasert dieselaggregat plassert ved siden av ladestasjonen. Aggregatet driver stolpene med strøm produsert på stedet, og drivstoffet er HVO100 – en såkalt hydrogenert vegetabilsk olje, fremstilt hovedsakelig av planteoljer og avfallsfett. Det gjør drivstoffet klimamessig mindre belastende enn vanlig fossil diesel, men langt fra utslippsfritt.
Ifølge Motor opplyser lokalt miljømyndighet og brannvesen i Vansbro at de er informert om tiltaket og har sagt ja til bruk av aggregatet som en tidsbegrenset løsning i omtrent tre uker rundt sportlovet. De vurderer at de ekstra lokale utslippene og støyen ikke vil gi «større olägenheter» i denne perioden, gitt at aggregatet kun skal gå i en kort, definert tidsramme.
Svenske medier som Aftonbladet har samtidig pekt på ironien: elbiler som markedsføres som nullutslipp, lades fra et dieseldrevet aggregat. Samtidig understreker både eksperter og lokale myndigheter at alternativet i praksis kunne vært flere fossildrevne biler på veien – eller betydelig dårligere lademuligheter langs en viktig vinterferiestrekning.
Mer om den norske dekningen kan leses hos Motor: «Denne Tesla-ladestasjonen drives av diesel» (Motor).
Hvor «skitten» blir ladingen egentlig?
Bruken av et dieselaggregat skaper naturlig nok debatt om hvor ren elbilkjøringen blir i praksis. Det er flere nyanser som er verdt å få med seg:
For det første er elbiler mer energieffektive enn biler med forbrenningsmotor. Selv når strømmen kommer fra et fossilt kraftverk eller et aggregat, vil CO₂-utslipp per kilometer ofte være lavere enn for en tilsvarende bensin- eller dieselbil, rett og slett fordi elmotorsystemet utnytter energien bedre.
For det andre er HVO100 et biodrivstoff med betydelig lavere livsløpsutslipp av CO₂ enn tradisjonell diesel, fordi råstoffet blant annet kommer fra avfallsfett og andre biogene kilder. Samtidig påpeker svenske fagmiljøer at utslipp av NOₓ og partikler i stor grad bestemmes av motorens egenskaper, og ikke av om drivstoffet er fossilt eller bio – altså vil lokal luftforurensning fortsatt være et tema.
Til slutt må man skille mellom en midlertidig nødløsning og en permanent modell. Tesla har tidligere håndtert liknende situasjoner i Sverige ved å frakte ut store battericontainere (Megapacks) som hurtiglader mellomnettet, uten kontinuerlig aggregatdrift. Det illustrerer at selskapet normalt søker mer langsiktige og grønnere løsninger når infrastrukturen først er på plass.
Symbolikk og lærdom for Norge
Saken fra Vansbro vil garantert bli brukt i diskusjoner om «skitne elbiler» i sosiale medier, men den forteller først og fremst en historie om hvor sårbar overgangen til elektrisk mobilitet kan være når arbeidskonflikter, regjeringens regelverk og nettilkobling kommer i veien.
For norske elbilister er det to tydelige lærdommer. Den ene er at hurtigladenettverket fortsatt er avhengig av et robust strømnett og fungerende samarbeid mellom aktører. Der finnes paralleller også i Norge, der enkelte utbyggingsprosjekter har blitt forsinket av nettkapasitet, konsesjoner eller lokal motstand.
Den andre er at enkeltsaker som dette lett kan skygge for helheten. Selv om en håndfull ladere i Dalarna midlertidig drives av biodiesel, endrer det lite på det overordnede bildet: Elbiler bidrar til kraftig reduserte utslipp når de lades med den stadig grønnere nordiske kraftmiksen, og når infrastrukturen fungerer som planlagt. Episoden i Vansbro er først og fremst et bilde på en overgangsfase – og på hvor viktig det er å få både arbeidsliv, nett og politikk til å trekke i samme retning.
Samtidig er det ikke til å komme unna at bildene av en «dieseldrevet» supercharger gir kraftig symbolikk. De kan bli et nytt favorittargument for dem som aldri har trodd på elbilsatsingen – også i Norge. Nettopp derfor er det viktig å forklare bakgrunnen grundig, og minne om at dette er en kortvarig løsning på et konkret problem, ikke en ny normal for elbil-lading.
