Stellantis, konsernet bak blant annet Peugeot, Opel, Jeep, Fiat og Alfa Romeo, har lagt kortene på bordet: i regnskapet for andre halvår 2025 bokfører de nedskrivninger og andre kostnader på 22,2 milliarder euro – rundt 256 milliarder kroner, hovedsakelig knyttet til elbilstrategien. Tapet gjør at selskapet går i netto minus for 2025, og aker så hardt i børsverdi at selve nedskrivningen i praksis er større enn det hele selskapet nå verdsettes til.
I en omfattende pressemelding sier Stellantis at de «resetter» virksomheten for bedre å speile faktiske kundepreferanser – og innrømmer samtidig at de rett og slett overvurderte tempoet i det grønne skiftet. Konsekvensen er en kraftig opprydding i elbilporteføljen, struping av batteri-investeringer, høyere garantiavsetninger og omstilling av europeiske fabrikker.
Hva består tapet på 256 milliarder av?
I selskapets egen gjennomgang brytes de 22,2 milliarder euro ned i tre hovedblokker, som alle tre treffer elbilsatsingen direkte eller indirekte:
| Post | Beløp | Hva det betyr |
|---|---|---|
| Justering av produktplaner (BEV) | 14,7 mrd. € | Avskriving av plattformer, kansellerte elbilprosjekter og lavere salgsforventninger for eksisterende elbiler. |
| EV-verdikjede og batterikapasitet | 2,1 mrd. € | Nedskalering og omstrukturering av batterifabrikker og leverandøravtaler. |
| Øvrige driftsendringer | 5,4 mrd. € | Høyere garantiavsetninger, kvalitetskostnader og restrukturering, særlig i Europa. |
Omtrent 6,5 milliarder euro av dette er faktiske kontantutbetalinger som skal fordeles over de neste fire årene. Resten er nedskrivninger av tidligere investeringer – regnskapsmessige tap som ikke betyr at pengene flyter ut nå, men som forteller at de tidligere elbilplanene ikke lenger anses som lønnsomme. Samlet gjør dette at Stellantis forventer et nettotap på mellom 19 og 21 milliarder euro for andre halvår 2025, og har varslet at det ikke blir utbetalt utbytte i 2026.
Den mest smertefulle delen for fremtidige elbiler er posten på 14,7 milliarder euro. Her ligger blant annet nedskrivninger av plattformer som var planlagt for høye elbilvolumer, samt kansellering av flere modeller som ikke lenger anses som realistiske i dagens marked. Den utsatte el-versjonen av Ram 1500-pickupen trekkes frem som et symboltungt eksempel – et bilprosjekt som skulle vise amerikanske el-muskelbiler, men som ikke lenger passer inn i den nye strategien.
Filosa: – Vi overvurderte tempoet i energiomstillingen
Stellantis-sjef Antonio Filosa legger ikke skjul på at det er begått grov feilvurdering. I både selskapets egen pressemelding og i intervjuer med internasjonale medier sier han at kostnadene «i stor grad gjenspeiler prisen for å overvurdere tempoet i energiomstillingen», og at dette gjorde at konsernet fjernet seg fra «mange bilkjøperes reelle behov, midler og ønsker».
Samtidig sender han et tydelig spark bakover i systemet: deler av smellen skyldes ifølge Filosa også «tidligere dårlig operasjonell gjennomføring» – med andre ord beslutninger og prioriteringer under den forrige ledelsen, som nå må ryddes opp i. Filosa tok over i 2025 etter Carlos Tavares, som hadde frontet en svært offensiv elbilstrategi.
Under strategiplanen Dare Forward 2030 var målet at Stellantis skulle ha mer enn 75 rene elbilmodeller innen 2030, og at 100 prosent av salget i Europa og 50 prosent av salget i USA skulle være elbiler ved tiårets slutt. Den virkelige verden ser annerledes ut: i dag er under 20 prosent av nye biler i Europa elbiler, og i USA ligger andelen fortsatt godt under 10 prosent. Samtidig har politiske signaler og støtteordninger endret seg, særlig i USA, der subsidier er strammet inn og utslippskrav tonet ned.
Fra elbilfront til «frihet til å velge»
Det nye Stellantis-mantraet er «frihet til å velge». I stedet for å styre hardt mot en stor andel rene elbiler på kort tid, sier konsernet nå at de vil tilby en bred miks av effektive forbrenningsmotorer, hybrider og elbiler – og la kundene avgjøre fordelingen. I praksis betyr det at flere planlagte elbilmodeller skrotes, mens ressursene flyttes til mer tradisjonelle drivlinjer og til plug-in-hybrider i segmenter der elbil etterspørselen har skuffet.
Samtidig bruker Filosa anledningen til å pusse opp selskapets kvalitetsrykte. Stellantis hevder at antall feil rapportert den første måneden etter levering er mer enn halvert i Nord-Amerika og redusert med over 30 prosent i Europa sammenlignet med starten av 2025. Konsernet har blant annet ansatt over 2 000 ekstra ingeniører med ansvar for kvalitetsoppfølging – en direkte erkjennelse av at tidligere kostnadskutt gikk utover kvaliteten.
Batterifabrikker, garantiavsetninger og jobbkutt
Nedskrivingene slår ikke bare inn på papiret – de har konkrete konsekvenser i industrien. Rundt 2,1 milliarder euro knyttes til nedskalering av elbil-verdikjeden, særlig batteriproduksjon. Stellantis selger blant annet sin 49 prosents eierandel i den kanadiske batteri-joint venture-en NextStar Energy til LG Energy Solution, og legger om planer for fremtidige batterifabrikker.
Den siste blokken, på 5,4 milliarder euro, handler om økte garantiavsetninger og restrukturering. Selskapet har justert opp forventede garantikostnader som følge av tidligere kvalitetsproblemer og høyere prisnivå på reparasjoner. I tillegg kommer kostnader knyttet til varslede jobbkutt, spesielt i europeiske fabrikker, der produksjonen skal tilpasses et mer nøkternt salgsnivå.
Ikke alene: 55 milliarder dollar i elbil-smell globalt
Stellantis er langt fra alene om å ta en brutal gjennomgang av elbilsatsingen. Ifølge internasjonale analyser har de store bilprodusentene samlet tatt nedskrivninger på rundt 55 milliarder dollar det siste året knyttet til elbil-prosjekter og tilhørende verdikjeder. Stellantis står for nesten halvparten, med sine 22,2 milliarder euro.
Ford meldte før jul om en nedskrivning på nær 19,5 milliarder dollar og la samtidig flere planlagte elbiler på is. General Motors har bokført tap på rundt 6 milliarder dollar knyttet til avvikling og omlegging av elbilprosjekter, og Volkswagen-konsernet har tatt en smell på rundt 5,1 milliarder euro gjennom en større produktomlegging, der flere elbiler er utsatt til fordel for hybrider og oppdaterte fossilmodeller. Fellesnevneren er en kombinasjon av svakere etterspørsel enn ventet, prispress, sterk kinesisk konkurranse og politisk usikkerhet rundt støtteordninger.
Hva betyr dette for norske bilkjøpere?
Stellantis er en tung aktør også i det norske markedet, med merker som Peugeot, Opel, Citroën, Jeep, DS og Fiat. Mange av dagens elbiler i Norge – som Peugeot E-2008, Opel Mokka Electric og de nye småbil-plattformene – bygger på konsernets nåværende elbilarkitektur. Disse bilene forsvinner ikke over natten, men de langsiktige planene kan bli justert.
Det er grunn til å tro at Stellantis fremover vil være mer selektiv med nye elbilprosjekter i Europa, og i større grad prioritere segmenter og prisnivåer der etterspørselen er stabil og lønnsomheten bedre. Det kan bety færre nisjemodeller, flere storselgere – og muligens en dreining mot rimeligere, enklere elbiler i B- og C-segmentet, der konkurransen fra kinesiske merker er hardest.
Samtidig er det tydelig at hybrider og effektive forbrenningsmotorer får forlenget levetid i Stellantis-porteføljen. For norske kunder kan det på kort sikt bety et bredere tilbud av ladbare hybrider i typiske familiebil-segmenter. På lengre sikt vil mye avhenge av EUs og Norges videre avgiftspolitikk – hvis reguleringene igjen strammer til, kan Stellantis bli tvunget til å gire opp elbilsatsingen på nytt, men da med en dyrere lærdom i ryggsekken.
Et brutalt oppgjør – og en mer nøktern elbilfase
Elbilsmellen på 256 milliarder kroner er et brutalt oppgjør med en periode preget av høy selvtillit og ambisiøse kurver i PowerPoint-presentasjoner. For Stellantis markerer den en overgang fra aggressiv elbilretorikk til en mer nøktern realisme: elbiler skal fortsatt være en viktig del av porteføljen, men ikke lenger alene definere fremtiden.
For bransjen som helhet er signalet det samme: elbilrevolusjonen fortsetter, men tempoet blir mer ujevnt, og veien går i svinger snarere enn i en rett linje. For politikere og myndigheter som vil ha utslippsfri trafikk, er spørsmålet nå hvordan man sørger for tydelige, stabile rammevilkår – slik at investeringene ikke ender som nye milliardtap, men som biler som faktisk ruller på veien.
Og for norske elbilkjøpere er situasjonen kanskje mer konkret enn dramatisk: elbilene forsvinner ikke, men neste gang du ser en ny elektrisk Peugeot, Opel eller Jeep på lanseringsplakaten, kan du være sikker på at den er født inn i en langt mer nøktern kalkyle enn de modellene Stellantis nå har skrevet ned med 22,2 milliarder euro.
Les mer i selskapets egen gjennomgang av omstillingen hos Stellantis og i internasjonale nyhetsrapporter, som blant annet har analysert hvordan nedskrivningen på 22,2 milliarder euro sender sjokkbølger gjennom hele bilindustrien.
