Mandag morgen rullet flere Polestar 4 lydløst inn foran EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel. På sidene av bilene sto budskapet «Still Committed, Still Electric». Ingen slagord, ingen talerstol – bare elbiler parkert tvers foran maktens inngangsdør. Dagen etter skal EU legge frem et nytt «bilpakke»-forslag som kan svekke det historiske 2035-målet om kun nullutslippsbiler. Timingen var alt annet enn tilfeldig.
Bak aksjonen står Polestar, elbilmerket som er registrert i Sverige, men eid av kinesiske Geely. Ifølge den svenske elbilnettsiden Allt om Elbil ble bilene parkert rett utenfor EU-kommisjonens bygg som en stille protest mot planene om å «myke opp» 2035-forbudet. Der EU i dag har vedtatt at alle nye biler fra 2035 skal være utslippsfrie, ligger det nå forslag på bordet om å senke ambisjonsnivået til 90 prosent – og åpne døren for enkelte fossil- og hybridmodeller også etter denne datoen.
For Polestar er dette mer enn symbolpolitikk. Selskapet har profilert seg som et rendyrket elbilmerke og har tidligere sagt tydelig nei til å forlenge livet til forbrenningsmotoren gjennom omveier som ladbare hybrider, e-drivlinjer med rekkeviddeforlengere eller «karbonnøytrale» drivstoff. I Brussel valgte de å la bilene snakke for seg, bokstavelig talt med budskapet på dørene: vi står fortsatt last og brast ved et helelektrisk Europa.
Polestars toppsjef Michael Lohscheller har de siste ukene markert seg som en av de tydeligste kritikerne av å svekke 2035-målet. Han peker på at en bil med forbrenningsmotor som selges i 2035, i praksis kan rulle på europeiske veier helt til midten av 2050-tallet. Da blir et «lite» kompromiss på papiret til mange ekstra år med utslipp. Samtidig advarer han mot at signalet til markedet blir at EU selv tviler på sin egen klimapolitikk, noe som kan skremme bort investeringer i både batterifabrikker, programvare og ny elbilteknologi.
Det er nettopp denne usikkerheten elbilbransjen frykter. For få dager siden sendte nærmere 200 aktører i den europeiske elbil- og ladeindustrien en felles oppfordring til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen om å stå fast på 2035-målet. I brevet, som omtales av blant annet Reuters og der både Polestar og Volvo Cars er blant underskriverne, advares det mot «utvanning» av utslippskravene og nye smutthull for fossilteknologi. Slike endringer, mener de, vil forsinke overgangen til elbil og gi kinesiske konkurrenter enda et forsprang.
Samtidig øker presset fra den mer tradisjonelle delen av europeisk bilindustri. Store bilnasjoner som Tyskland og Italia ønsker mer fleksibilitet, og peker på høye strømpriser, manglende ladeinfrastruktur og trege bilkunder i enkelte markeder. Forslaget som ligger på bordet innebærer derfor ikke bare et svakere utslippsmål, men også mulighet for å regne inn plug-in-hybrider, forbrenningsmotorer på såkalt CO₂-nøytralt drivstoff og andre overgangsløsninger i statistikken. Kritikerne frykter at dette i praksis vil forlenge fossilalderen i europeisk bilpark.
Polestar og andre helelektriske merker har på sin side investert tungt i å bygge opp et tilbud for nettopp den virkeligheten EU vedtok i 2022: at nye biler om ti år skulle være utslippsfrie. Når regelverket nå står i fare for å bli myket opp, opplever de at rammebetingelsene endres midt i løpet. For en produsent som har valgt å droppe forbrenningsmotorer helt, er det vanskelig å se på at konkurrenter kan få ekstra pusterom for hybrider – samtidig som de samme produsentene har brukt de siste årene til å advare mot «for rask» elektrifisering.
I Brussel handlet derfor Polestars demonstrasjon både om symbolikk og om konkret industripolitikk. Ved å plassere to helelektriske biler foran kommisjonens inngang minner selskapet EU om at nullutslippsbiler ikke lenger er fremtidsmusikk, men hverdagsteknologi som allerede ruller i stort antall på europeiske veier. Samtidig er slagordet «Still Committed, Still Electric» en klar beskjed: elbilprodusentene har tatt sin del av risikoen – nå forventer de at politikerne står ved sine egne mål.
For norske lesere kan diskusjonen virke fjern, men konsekvensene blir høyst konkrete også her. Norge er tett koblet til EUs regelverk gjennom EØS, og store endringer i utslippskravene for nye biler vil på sikt påvirke både modellutvalget, prisnivået og hvor raskt den europeiske bilparken elektrifiseres. Polestar er allerede et vanlig syn på norske veier, og en svekket europeisk satsing på elbil vil i praksis også gjøre det vanskeligere å nå norske klimamål for transportsektoren.
I tillegg henger striden om 2035-målet sammen med en annen het potet i europeisk bilpolitikk: tollene på elbiler produsert i Kina. Polestar, som produserer flere av sine modeller nettopp der, har tidligere advart mot at høye strafftollsatser kan ramme europeiske elbilmerker like hardt som kinesiske konkurrenter – samtidig som Europa risikerer å tape kappløpet om nye arbeidsplasser i batteri- og elbilindustri. Når EU nå både vurderer å myke opp utslippsmålet og samtidig forhandler med Kina om alternative modeller til strafftoll, blir bakteppet for Polestars protest desto mer sammensatt.
Spørsmålet er dermed ikke bare hvor mange prosent av nye biler som skal være utslippsfrie i 2035, men hvilken retning Europa velger for hele bilindustrien sin. Et tydelig nullutslippsmål gir forutsigbarhet for aktører som allerede satser tungt på elbil. Et kompromiss på 90 prosent – med ulike «unntaksteknologier» – kan derimot friste enkelte produsenter til å holde fast ved forbrenningsmotoren litt lenger og skyve nødvendige investeringer foran seg.
Polestars stille markering i Brussel er derfor alt annet enn stille i den politiske debatten. Når et relativt ungt, rendyrket elbilmerke velger å møte EU-kommisjonen med budskapet om at elektrisk er «den eneste veien videre», setter det ord på noe mange i bransjen nå føler: at det ikke lenger handler om teknologisk modenhet, men om politisk vilje. De neste dagene vil vise om EU lytter mer til ropene om fleksibilitet fra tradisjonell bilindustri – eller til de stille, men tydelige signalene fra elbilprodusentene foran hovedkvarteret i Brussel.
For norske bilkjøpere er konklusjonen uansett den samme som Polestar forsøker å formidle: elbilen er ikke et midlertidig eksperiment, men fundamentet for fremtidens bilpark. Om EU velger å svekke 2035-målet, kan det bremse tempoet i omstillingen – men svært lite tyder på at kursen faktisk vil snu. Spørsmålet er hvor mye ekstra tid forbrenningsmotoren får, og hvem som til slutt vinner konkurransen om å levere de beste, mest tilgjengelige elbilene til europeiske – og norske – kunder.
