Det koker rundt EUs planlagte forbud mot nye biler med forbrenningsmotor fra 2035. Samtidig som flere land og deler av bilindustrien presser på for å myke opp regelverket, går nå over 200 toppledere fra Europas elbil- og batteriindustri ut med et tydelig budskap til EU-kommisjonen: «Stå fast, ikke ta et skritt tilbake.»
I et åpent brev til EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen ber de EU om å beholde dagens 2035-mål om nullutslipp for nye personbiler og varebiler – og å følge det opp med en mer offensiv industripolitikk. Brevet er publisert på kampanjesiden TakeChargeEurope.org, og er koordinert av nettverk som E-Mobility Europe, ChargeUp Europe, RECHARGE og Eurelectric. Blant underskriverne finner vi alt fra bilprodusenter som Polestar og Volvo Cars, til ladeaktører som Ionity, Fastned og Zaptec, energiselskaper som EDF og Vattenfall, og en lang rekke batteri- og materialprodusenter.
Bakgrunnen er EUs vedtatte CO₂-regler for nye biler, som i praksis innebærer at gjennomsnittlige utslipp fra nye personbiler og varebiler skal ned til 0 gram CO₂ per kilometer fra 2035. Regelverket er nedfelt i forordning (EU) 2023/851, som endrer de eksisterende utslippsstandardene for lette kjøretøy og slår fast at nye biler som registreres i EU fra 2035 må være utslippsfrie. For den som vil lese detaljene, ligger selve rettsakten tilgjengelig hos EU via EUR-Lex.
I brevet beskriver selskapene 2035-målet som mer enn bare et klimatiltak. Det omtales som et styringssignal som allerede har utløst «hundrevis av milliarder euro» i investeringer i Europa – fra batterigigafabrikker i Frankrike og Tyskland, til nye eller ombygde bilfabrikker i Slovakia og Belgia, og en rask utbygging av ladeinfrastruktur på tvers av kontinentet. Ifølge avsenderne har dette allerede skapt over 150 000 arbeidsplasser i den europeiske e-mobilitetsøkonomien.
Toppsjefene advarer om at enhver utvanning av målet – enten det skjer gjennom å åpne for «overgangsteknologier» som plug-in-hybrider og syntetiske drivstoff etter 2035, eller ved å utsette selve nullutslippskravet – vil sende feil signal til investorer. De frykter at svekket forutsigbarhet vil bremse nye prosjekter, ramme europeisk konkurransekraft og i praksis gi et forsprang til konkurrenter i blant annet Kina, som allerede ligger langt foran på massemarkedet for elbiler.
I brevet peker de også på at verden rundt Europa beveger seg raskt: ifølge det internasjonale energibyrået IEA vil omtrent én av fire biler som selges globalt i år være elektrisk. For brevskriverne er konklusjonen klar: Europa kan ikke tillate seg å vakle nå, hvis kontinentet skal beholde både industrijobber, teknologisk tyngde og energisikkerhet i en stadig mer elektrifisert mobilitetshverdag.
Oppropet kommer ikke i et vakuum. De siste månedene har presset økt for å myke opp 2035-reglene. En gruppe på seks EU-land – blant dem Italia, Polen og Tsjekkia – har i et eget brev til kommisjonen bedt om mer «fleksibilitet», blant annet gjennom å tillate salg av nye hybrider eller biler på syntetiske drivstoff også etter 2035. Samtidig har deler av den tradisjonelle bilindustrien, gjennom sine bransjeorganisasjoner, argumentert for at svakere CO₂-krav og mer rom for forbrenningsteknologi er nødvendig for å beskytte arbeidsplasser og lønnsomhet.
Brevet fra elbil- og batterisektoren er derfor også et forsøk på å vippe vektskålen i den andre retningen før EU legger frem sin varslede «bilpakke» – en større gjennomgang av rammevilkårene for bilindustrien som etter planen skal presenteres i desember. Ifølge lekkede utkast kan pakken inneholde forslag om å justere tempoet i utslippskuttene og åpne for mer bruk av overgangsløsninger. Nettopp det ber Take Charge-initiativet kommisjonen om å styre unna.
Signatarene etterlyser i stedet en mer offensiv industripolitikk rundt 2035-målet: sterkere støtte til europeisk batteriproduksjon og råvarekjeder, raskere konsesjonsprosesser for nettutbygging, og mer forutsigbare og samordnede insentiver for elbilkjøp i medlemslandene. Uten dette, mener de, risikerer Europa å bli et marked der elbiler i økende grad importeres fra andre regioner – mens arbeidsplasser, teknologi og verdiskaping flyttes ut.
For norske lesere kan debatten om EUs 2035-mål virke fjern – Norge er tross alt ikke medlem av EU, og har allerede en nasjonal ambisjon om at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler fra 2025. Men i praksis er det europeiske regelverket avgjørende også for oss. De fleste bilene som selges i Norge er utviklet for EU-markedet først, og et klart 2035-mål gjør det mer sannsynlig at produsentene satser tungt og langsiktig på rene elbilplattformer.
Det er heller ikke tilfeldig at flere nordiske og norske aktører figurerer i signaturlisten bak oppropet. Både batteriselskaper, ladeoperatører og energikonsern med virksomhet i Norge har signert, og peker på at deres investeringer er gjort med utgangspunkt i at Europa faktisk skal gå til nullutslipp i nybilsalget i 2035. For dem handler dette like mye om industri- og næringspolitikk som om klima.
De neste ukene blir derfor viktige. Når EU-kommisjonen legger frem sin bilpakke og sin evaluering av 2035-regelverket, vil mye av retningen for europeisk bil- og elbilpolitikk de neste ti–femten årene bli tydeligere. Spørsmålet er om kommisjonen lytter mest til de som vil bremse omstillingen – eller til den delen av bil- og energibransjen som allerede har lagt milliardbeløp og tusenvis av arbeidsplasser på bordet, under forutsetning av at målet om nullutslipp i 2035 ligger fast.
