Norge har lenge hatt et ambisiøst mål: fra og med 2025 skulle alle nye personbiler som selges være nullutslippsbiler. Ved utgangen av året endte elbilandelen på 95,9 prosent, og i desember alene var hele 97,6 prosent av alle nye personbiler elektriske. Det betyr at målet nesten er nådd nasjonalt – men på kommunenivå har Norge allerede passert en viktig milepæl: 107 av landets 357 kommuner hadde i 2025 utelukkende elbiler i nybilsalget.
Det er Norsk elbilforening som har gått gjennom tallene fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) og laget en oversikt over hvor elbilandelen har nådd 100 prosent. Bildet som tegner seg, bryter med en seiglivet myte: det er ikke storbyene som ligger lengst fremme, men distriktene. I 2024 var det 67 kommuner som kunne skilte med helelektrisk nybilsalg. Ett år senere har tallet økt til 107 – en vekst på hele 40 kommuner på bare ett år.
Finnmark er et av de tydeligste eksemplene. Tolv av fylkets 18 kommuner hadde i 2025 kun elbiler i nybilsalget. Blant dem finner vi Karasjok, som ikke bare er kjent for å ha kulderekorden i Norge, men nå også for å ha kjøpt 13 nye biler i 2025 – alle elektriske. Når en kommune med lange avstander, streng kulde og krevende vinterforhold likevel går hel-elektrisk, blir det stadig vanskeligere å hevde at elbil ikke fungerer i nordnorsk vinter.
Også Nordland markerer seg. I 23 av fylkets 41 kommuner var samtlige nye personbiler som ble registrert i 2025 elbiler. Det betyr at store deler av Nord-Norge nå har tatt et kvantesprang fra diesel og bensin til batteri på få år. For kommunene betyr det lavere lokale utslipp, mindre støy og et tydelig signal til både innbyggere og næringsliv om hvilken teknologi som gjelder fremover.
Ser vi på landet som helhet, er elbilandelen i nybilsalget nå skyhøy nesten overalt. Kun 18 kommuner hadde en elbilandel under 90 prosent i 2025. I de mest «fossiltro» kommunene er bildet i ferd med å snu, men fortsatt er det noen lommer der hver andre eller tredje nye bil fortsatt er bensin- eller dieseldrevet. Flekkefjord peker seg ut med den laveste elbilandelen i fjorårets nybilsalg, der kun litt over halvparten av de nye bilene var elektriske, mens Leka i Trøndelag ligger nest lavest.
I motsatt ende av skalaen finner vi kommuner der elbilen nærmest har blitt det eneste reelle valget. Jevnaker ved Hønefoss er et godt eksempel: der ble det registrert 138 nye personbiler i 2025, og alle var elbiler. Kommunen ligger langs E16 med bomringer, og elbilene har betydelig miljørabatt. Når elbil betaler halvparten av det fossilbiler gjør i bommen, merkes det raskt i lommeboken til pendlere og barnefamilier.
Trenden er lik i andre kommuner med bompengefinansierte veier. Averøy, Askøy og Haram ligger alle på 99 prosent elbilandel i nybilsalget. Rabatten i bomringen fungerer som et svært konkret insentiv: hver eneste bompassering minner bilkjøperen om at det lønner seg å velge elektrisk – også for bruktbilkjøpere, som gjerne kjører mye i hverdagen. Miljørabatten treffer dermed langt flere enn dem som kjøper splitter ny bil.
På fylkesnivå viser tallene at elbilsatsingen er godt forankret i hele landet. Telemark og Vestfold deler førsteplassen med en elbilandel på 97,7 prosent av nybilsalget i 2025. Ti av femten fylker ligger over 95 prosent, og selv de «svakeste» fylkene nærmer seg 90-prosentnivået. Oslo er faktisk blant fylkene som ikke kommer helt opp til 95 prosent, til tross for godt utbygd ladeinfrastruktur og høyt utdanningsnivå – et lite paradoks som viser at elbilskiftet ikke bare handler om urbanisering og inntekt, men også om lokale reisebehov, pendlermønstre og avgiftsstruktur.
For norske bilkjøpere betyr dette at valg av ny bil i praksis nå handler om hvilken elbil man vil ha, ikke om man skal ha elbil eller ikke. Ladbare hybrider er nesten borte fra statistikken etter flere runder med avgiftsskjerping, og tradisjonelle fossilbiler utgjør bare en liten rest – ofte spesialbiler til helt særskilte behov. Den store jobben fremover handler derfor mindre om nybilsalget og mer om å få fart på utskiftingen av den eksisterende bilparken, der to av tre fortsatt kjører på bensin eller diesel.
Samtidig er elbilsuksessen kommet inn i en ny fase politisk. Fra 1. januar 2026 innføres det merverdiavgift fra 300 000 kroner også på elbiler, og momsfritaket skal fases ytterligere ned de neste årene. Det kan gjøre enkelte modeller merkbart dyrere og skape usikkerhet i markedet. Spørsmålet er om prisøkningene blir så store at de bremser tempoet i overgangen – eller om elbilen allerede har fått en så sterk posisjon at kursen holder seg, selv med mindre gunstige rammevilkår.
For kommuner og fylker gir elbilandelen helt konkrete utslag: lavere lokale utslipp, mindre støy og bedre luftkvalitet – men også utfordringer, som behov for mer nettutbygging, smartere lading og god arealplanlegging rundt hurtigladere og p-plasser. For elbilister flest betyr den nye hverdagen at det blir stadig enklere å lade nesten overalt, samtidig som antallet tilgjengelige bruktbiler øker og gjør inngangsbilletten til elbil mer overkommelig.
At over hundre norske kommuner allerede har nådd målet om 100 prosent elbiler i nybilsalget, er derfor mer enn en symbolsk milepæl. Det viser at politikken med avgiftsfordeler, bomrabatter og tydelige mål faktisk virker – også i distriktene, også i kulda og også der avstandene er lange. Veien videre blir å sikre at overgangen til elbil ikke stopper opp når fordelene tones ned, og at gevinsten nå også tas ut på varebiler, lastebiler og resten av transportsektoren.
Tall og detaljer om elbilandelen nasjonalt og i de 107 kommunene med helelektrisk nybilsalg er hentet fra Norsk elbilforenings egne analyser og pressemeldinger, som er basert på statistikk fra Opplysningsrådet for veitrafikken. Les mer i Elbilforeningens pressemeldinger om elbilåret 2025 og oversikten over kommunene med 100 prosent elbilandel.
