Det blir likevel ikke full merverdiavgift på elbiler i Norge i 2027. Et budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt gjør at elbilmomsen fases inn mer gradvis – og at nordmennene slipper den bråeste avgiftssmellen som var varslet. Samtidig er det klart at elbilenes skattefripass nå går mot slutten.
Regjeringens opprinnelige forslag i statsbudsjettet for 2026 var å innføre full 25 prosent moms på hele kjøpesummen for alle nye elbiler fra 1. januar 2027. Det ville gitt en avgiftsøkning på opptil rundt 125.000 kroner sammenlignet med dagens ordning for en typisk familie-elbil i mellomklassen – et dramatisk hopp som både Elbilforeningen og store deler av bransjen mente kom for raskt.
Med den nye enigheten blir løpet et annet. Dagens ordning, der elbiler er fritatt for merverdiavgift opp til 500.000 kroner, består gjennom 2025. Fra 1. januar 2026 senkes grensen til 300.000 kroner. I 2027 reduseres momsfritaket videre til 150.000 kroner, før det fra 2028 blir full moms på hele kjøpesummen. Med andre ord: samme sluttpunkt, men med ett ekstra trinn og ett ekstra år på vei dit.
For å illustrere hvor stor forskjellen er: I dag betaler en elbilkunde som kjøper en bil til 600.000 kroner moms på beløpet over 500.000 kroner – 100.000 kroner – altså 25.000 kroner i merverdiavgift. I 2026 vil samme bil utløse moms på 300.000 kroner, altså 75.000 kroner. I 2027 øker det videre til 112.500 kroner når fritaket bare gjelder de første 150.000. Med full moms allerede fra 2027 ville regningen endt på 150.000 kroner – en forskjell på 37.500 kroner sammenlignet med den nye modellen.
Elbilforeningens generalsekretær Christina Bu beskriver budsjettforliket som en lettelse og peker på at en mer trinnvis innfasing er avgjørende for å holde utslippene nede. Hun har tidligere advart mot at en brå innføring av full moms kunne bremse elbilsalget kraftig og presse flere over i bruktmarkedet eller tilbake til fossile biler. Nå får bransjen og forbrukerne mer tid til å omstille seg, selv om sluttsignalet for avgiftsfritaket er tydelig.
Budsjettavtalen innebærer dermed at den norske elbilpolitikken går inn i en ny fase. I flere tiår har elbiler hatt full fritak både fra den høye engangsavgiften og fra moms, noe som har gjort at Norge har kunnet ta verdensledelsen i elbilsalg. Etter hvert som målet om nesten utslippsfritt nybilsalg er nådd, har presset økt for å «normalisere» avgiftssystemet – ikke minst fra Finansdepartementet, som vil bruke mer av elbilpengene til andre formål.
Bilbransjen har samtidig vært tydelig på at forutsigbarhet er minst like viktig som nivået på avgiftene. Med en opptrappingsplan som går i tre trinn over tre år, får importører og forhandlere bedre mulighet til å planlegge modellmiks, lager og kampanjer. For kundene betyr det at avgiftsøkningene kommer i etapper, og at det fortsatt vil være mulig å spare betydelige beløp på å velge rimeligere elbiler under de nye grensene.
En bil til 400.000 kroner vil for eksempel fortsatt være helt momsfri i 2025. I 2026 vil den samme bilen utløse 25.000 kroner i moms (på beløpet over 300.000), mens regningen i 2027 øker til 62.500 kroner når fritaket bare gjelder de første 150.000. Først fra 2028 blir det full moms – og den totale avgiften på 100.000 kroner. Det er fortsatt et kraftig hopp, men utslaget kommer senere og mer gradvis enn i det opprinnelige forslaget.
At moms-debatten har virket inn på markedet, ser man allerede i registreringsstatistikken. I november ble det satt ny rekord i Norge: nær 20.000 nye personbiler ble registrert, og elbilandelen nådde hele 97,6 prosent. Både bransjen og analytikere peker på usikkerheten rundt fremtidig moms som en viktig forklaring. Mange husholdninger har fremskyndet elbilkjøpet for å sikre seg dagens ordning før nye grenser trer i kraft.
Samtidig er forholdet mellom nybilmarkedet og den totale bilparken fortsatt skjevt: selv om rundt 95–98 prosent av nyregistrerte biler nå er helelektriske, utgjør elbiler fortsatt bare rundt en tredel av den rullende bilparken. Elbilforeningen og flere klimaaktører argumenterer derfor for at det er for tidlig å «ta seieren helt ut» og fjerne fordelene, og mener den gradvise innfasingen i 2026–2028 er et minimum for å holde tempoet oppe.
Politisk er budsjettforliket også et resultat av press fra støttepartiene på venstresiden. SV og MDG har vært tydelige på at de ønsker en mer skånsom modell for elbilmoms enn det Ap/Sp-regjeringen la opp til i sitt opprinnelige forslag. Resultatet ble et kompromiss der regjeringen får inn flere avgiftskroner, men der de mest brå kuttene i elbilfordelene er strukket ut i tid.
For norske elbilkunder er konklusjonen likevel klar: De slipper den største momssmellen som kunne kommet allerede i 2027, men perioden med nærmest skattefrie elbiler er i ferd med å gå mot slutten. De som vurderer elbil de neste årene, bør følge nøye med på både prisgrensene og kalenderen – for fra 2026 blir det stadig dyrere å kjøpe nye elbiler, selv om Norge fortsatt vil være et langt mer elbilvennlig land enn de fleste andre europeiske markeder.
Detaljene i budsjettavtalen og den nye innfasingsmodellen for elbilmoms er omtalt i blant annet Elbilforeningens analyse på elbil.no og i faglige gjennomganger av budsjettforliket hos aktører som Harris Advokatfirma, som begge bekrefter at full moms først innføres fra 2028.
