Tette snøbyger, stengte fjelloverganger og kolonner bak brøytebil – vinteren minner oss hvert år på hvor krevende nordiske veier kan være. Midt i snøkaoset peker en av Norges mest erfarne bileksperter, Benny Christensen i NAF, på en litt uventet vinner: elbilen. Den svenske elbilavisen Allt om Elbil har nylig løftet frem hans budskap om hvorfor elbiler ofte har et bedre utgangspunkt enn fossilbiler på vinterføre, i en sak om elbiler som vinterbil. Artikkelen bygger på et intervju med Christensen, og treffer en nerve i både Sverige og Norge nå som elbilene dominerer nysalget i stadig flere land.
Christensen er bilteknisk konsulent i NAF og godt kjent fra TV 2-programmet «Broom». I et intervju med kanalen utdyper han hvorfor mange elbiler rett og slett er konstruert med vinteren i tankene. Spesielt elbiler med firehjulsdrift og motor på både for- og bakaksel kan fordele kreftene lynraskt mellom hjulene. Elmotorene reagerer umiddelbart, og elektronikken kan finjustere momentet til hvert hjul langt hurtigere enn et tradisjonelt system med forbrenningsmotor, girkasse og mekanisk firehjulsdrift. Det gir mer kontroll når underlaget veksler mellom bar asfalt, sørpe og is.
Der fossilbiler ofte sliter med treg girkasse, turboheng og plutselige dreiemomenttopper, er elbilens kraft mer lineær og lettere å dosere. Når du starter i en glatt bakke, kan systemet kutte momentet på et glipptak og flytte det til et annet hjul uten at føreren merker annet enn at bilen drar jevnt videre. I praksis gir dette både tryggere igangkjøring og mindre hjulspinn, forutsatt at bilen står på gode vinterdekk. Elbilens sterke dreiemoment gjør det også enklere å komme opp bratte bakker – poenget er å la elektronikken jobbe og unngå unødvendige «bunntråkk» på pedalen.
En annen viktig faktor er vektfordelingen. Klassiske fossilbiler har gjerne tung motor og girkasse langt foran, mens en bakhjulsdrevet drivlinje sender kreftene bakover. Resultatet er ofte en bil som er tung på nesen, men relativt lett over drivhjulene bak – og dermed mer utsatt for å slippe i bakenden på glatt føre. I en elbil ligger batteripakken lavt i gulvet og strekker seg mellom akslene. Det gir både lavt tyngdepunkt og en langt jevnere vektfordeling mellom for- og bakaksel. Ifølge Christensen gir dette en mer forutsigbar bil med bedre balanse når underlaget er ujevnt og glatt.
Samtidig skal man ikke glemme baksiden av den ekstra vekten. En rekke tester, blant annet på NAFs glattkjøringsbaner og i samarbeid med norske medier, viser at elbiler ofte får noe lengre bremsestrekning enn tilsvarende fossilbiler, ganske enkelt fordi de veier mer. I en fersk test på vått og glatt føre publisert av VG endte elbilen med markant lengre bremselengde enn bensinbilen ved høyere fart, nettopp som en følge av høyere masse og andre dekktyper. Poenget fra ekspertene er klart: fordelene med elbil på vinterføre gjelder først og fremst grep, akselerasjon og kontroll – ikke nødvendigvis bremselengden. Farten og dekkene avgjør fortsatt.
Et tredje argument for elbilen som vinterbil handler om teknologinivå. Elbilparken er generelt yngre enn den fossile bilparken, og nyere biler har mer avanserte førerstøttesystemer. Christensen peker på at mange elbiler har oppdatert antispinn, antiskrens og forskjellige kjøremoduser for snø, is og bratte nedkjøringer. Disse systemene samarbeider direkte med den elektriske drivlinjen og kan strupe eller fordele kreftene mye mer presist enn i eldre biler. Resultatet er at bilen hjelper deg mer aktivt – både når du skal opp en bakke, og når du må styre deg gjennom et glatt svingparti.
For føreren merkes dette i hverdagen som at elbilen ofte føles «roligere» på vanskelig føre. Bilen spinner mindre, slipper sjeldnere plutselig og er flinkere til å rette seg opp igjen når det først glipper. Men det er en viktig felle: nettopp fordi elektronikken rydder opp, kan det være lett å overvurdere både egen og bilens kapasitet. Når grepet først er borte, gjelder fysikkens lover like fullt for elbiler som for alle andre. Mange eksperter anbefaler derfor at også erfarne sjåfører tar en runde på glattkjøringsbane med den nye elbilen – for å lære hvor grensene faktisk går.
En av de mest seiglivede mytene handler om hva som skjer når man blir stående fast i kø eller kolonne i sprengkulde. Skeptikerne hevder at elbilen raskt fryser ut føreren fordi batteriet «tømmes» på få timer. Teknologinettstedet Teknisk Ukeblad har tidligere regnet på dette og konkludert med at et vanlig varmeapparat på rundt 2 kW, kombinert med 35 kWh tilgjengelig energi, i teorien kan holde bilen varm i over 17 timer. I artikkelen om elbilmyter anbefaler de samtidig at man – som med alle biler – sørger for «full tank» når man legger ut på fjelloverganger i ruskevær.
I praksis har elbilen her et par klare fordeler. For det første har den ingen motor som må holdes i gang for å gi varme – alt går på strøm. Det er enkelt å la bilen stå i «P», aktivere klimaanlegget og sitte lunt og godt mens man venter på brøytebilen. For det andre er det mulig å forvarme bilen mens den står til lading hjemme eller på hytta. Det betyr at både kupé og batteri kan være varme og klare til avreise, uten at du har brukt av rekkevidden. Mange nordiske tester viser at riktig bruk av forvarming og sete-/rattvarme reduserer rekkeviddetapet i kulde betydelig, samtidig som komforten øker.
Rekkevidde er likevel den delen av vinterbruken som krever mest tilvenning for nye elbileiere. Kulde, våt veibane, vind og hyppig bruk av varmeapparat gjør at vinterrekkevidden typisk ligger 20–30 prosent lavere enn WLTP-tallene – i noen tester enda mer når temperaturen kryper godt under minus ti. Flere skandinaviske vintertester de siste årene viser likevel at moderne elbiler fint leverer 25–35 mil reell vinterrekkevidde, og noen enda mer, så lenge man tilpasser farten og planlegger lading. Kombinasjonen av bedre batteriteknologi, varmepumper og sofistikerte energistyringssystemer gjør at utviklingen går raskt i riktig retning.
At elbiler er gode vinterbiler betyr ikke at de er «magiske». Mye handler fortsatt om de grunnleggende faktorene som uansett avgjør sikkerhet og fremkommelighet: riktige vinterdekk med god mønsterdybde, korrekt lufttrykk, tilpasset fart og en sjåfør som leser forholdene. Elbilen gir deg verktøy som lavt tyngdepunkt, rask kraftfordeling og mulighet for komfortabel forvarming – men den kan ikke oppheve glatte fjelloverganger, våt is eller feilslåtte dekkvalg. Som alltid på vinterføre er marginer og sunne vurderinger viktigere enn om bilen går på strøm eller bensin.
Sett fra norske elbilisters ståsted er kanskje det mest interessante at de fordelene Christensen peker på, er direkte relevante for hverdagen: tryggere igangkjøring på glatte bygdeveier, mer forutsigbar oppførsel når veien veksler mellom bar asfalt og is, og en bil som er varm og isfri allerede før du har tatt på deg vottene. Legger du til at elbilen ofte er billigere i drift og gir betydelig lavere klimagassutslipp over levetiden, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor stadig flere nordmenn sverger til elbil – også når vinteren er på sitt mest lunefulle.
Konklusjonen fra både NAF-eksperten og en rekke nordiske vintertester er derfor ganske tydelig: elbilen er ikke bare «god nok» på vinterfører – den kan i mange tilfeller være det beste valget. Men for å få fullt utbytte av fordelene må du gjøre hjemmeleksen: gi bilen riktige dekk, bruk forvarming og ladeplanlegging, og gi deg selv litt ekstra tid når værvarslet lover snøkaos. Da er sjansen stor for at nettopp elbilen blir din beste venn på vinterveiene fremover.
