I hele 2025 har faststoffbatterier blitt omtalt som elbilbransjens neste store kvantesprang: høyere energitetthet, raskere lading – og ikke minst et løfte om «absolutt sikkerhet». Nå ber sentrale fagmiljøer i Kina om å dempe retorikken. Solid-state-batterier kan gi viktige fremskritt, men de opphever ikke fysikkens lover, og risikoen for termisk rusing er langt fra borte.
I en omfattende analyse publisert av energinettstedet Huaxia Energy, via finansportalen Sina, slår forskere og industriexperter fast at det er misvisende å fremstille faststoffbatterier som «umulige å antenne». De peker på at både hype i kapitalmarkedene og politisk press for tryggere elbiler har bidratt til et urealistisk glansbilde av teknologien. Artikkelen kan leses (på kinesisk) her: Huaxia Energy via Sina Finance.
Kjernen i budskapet er enkel: Faststoffbatterier bruker fortsatt svært energitette materialer, ofte med litium-metall som anode. Litium er et ekstremt reaktivt grunnstoff. Kinesiske eksperter viser til forsøk der litium-metall i kontakt med visse katodematerialer kan initiere kraftige aluminotermiske reaksjoner – uten tilgang på oksygen fra lufta. I slike ekstremtilfeller kan temperaturen i grenseflaten teoretisk stige helt opp mot 2500 grader, og dette kan i prinsippet skje selv i en tilsynelatende «utladet» celle.
Samtidig er ikke et av de største gamle problemene borte: litiumdendritter. I konvensjonelle litium-ion-batterier kan nålelignende dendritter vokse gjennom separatoren ved hard bruk eller feil drift og forårsake interne kortslutninger. I faststoffbatterier erstattes den flytende elektrolytten av et fast materiale, men mikrosprekker og korngrenser i keramiske elektrolytter kan fortsatt fungere som «motorveier» for dendrittvekst. En nyere fagfellevurdert oversiktsartikkel om sikkerhetsutfordringer i solid-state-litiumbatterier i tidsskriftet Energy & Environmental Science understreker nettopp at dendritter og interfacestabilitet fortsatt er sentrale risikomomenter, til tross for teknologiske fremskritt. Artikkelen er tilgjengelig her: Energy & Environmental Science – sikkerhetsreview.
I tillegg peker kinesiske fagmiljøer på at mange av dagens prototyper for faststoffbatterier benytter høy-nikkel-katoder og anoder med høyt innslag av silisium. Begge deler er attraktive for å presse energitettheten opp, men høy-nikkel-kjemier og silisiumrike anoder er kjent for å være mer termisk ustabile enn mer konservative materialvalg. Med andre ord: når selve batteripakken blir mer kompakt og energitett, stiger kravene til kjøling, overvåkning og mekanisk beskyttelse.
Debatten om faststoffsikkerhet skjer samtidig som Kina strammer kraftig inn regelverket for alle fremdriftsbatterier til elbiler. Den nye tvangsstandarden «Electric vehicles traction battery safety requirements» (GB 38031-2025) ble formelt godkjent våren 2025 og trer i kraft 1. juli 2026. Standarden skjerper testregimet betydelig, blant annet med nye krav til bunnslag, hurtigladingssykluser og varmeutbredelse. Offisielle kinesiske myndigheter oppsummerer endringene slik: målet er at batterier ikke bare skal gi fem minutters forvarsel før brann, men rett og slett «ikke ta fyr og ikke eksplodere» under definerte misbrukstester. En offentlig gjennomgang av standarden finnes (på kinesisk) her: 工信微报 / GB 38031-2025.
Bakgrunnen er ikke teoretisk. Ifølge internasjonal nyhetsrapportering har kinesiske myndigheter de siste årene registrert en rekke oppsiktsvekkende brann- og eksplosjonsulykker, både i personbiler og i storskala energilagringsanlegg. Samtidig har elbiler og ladbare hybrider allerede passert halvparten av nybilsalget i landet. Når både energitetthet og volum går opp, blir konsekvensen av enkeltfeil potensielt større – uavhengig av om elektrolytten er flytende eller fast.
Fra et norsk ståsted er diskusjonen i Kina interessant av flere grunner. For det første er Kina i praksis verdens laboratorium for nye batterikjemier: alt fra natrium-ion til «semi-solid» løsninger testes nå i biler på vei. For det andre har Europa – inkludert norske aktører – store forventninger til faststoff på litt lengre sikt, både for elbiler, tyngre kjøretøy og luftfart. Når kinesiske fagmiljøer sier at vi bør slutte å omtale solid-state som «absolutt trygt», er det et varsko om å holde beina plantet på bakken også i europeisk kommunikasjon.
Det betyr ikke at faste elektrolytter er et blindspor. Tvert imot kan riktig utformede faststoffceller redusere risikoen for lekkasje, gi høyere termisk stabilitet og muliggjøre mer kompakte pakker. Samtidig skjer det betydelig utvikling på væskebaserte systemer: flammehemmende elektrolytter, nye fosfororganiske løsningsmidler, additiver som danner mer stabile grensefaser og forbedrede belegg på elektrodematerialer. I praksis peker flere eksperter mot en fremtid der ulike batterityper lever side om side, tilpasset ulike bruksområder.
For elbilførere i Norge er kanskje den viktigste lærdommen at «batterisikkerhet» ikke kan reduseres til én magisk teknologi. Uansett kjemi handler det om helheten: batteridesign, robust termisk styring, programvare som overvåker cellene, krasjsikker integrasjon i karosseriet – og ikke minst et regulatorisk rammeverk som faktisk tester systemene for de scenariene vi vet kan oppstå. Faststoffbatterier kan bli et viktig verktøy i den verktøykassen. Men når selv bransjens egne forskere advarer mot å overselge «absolutt sikkerhet», er det et tydelig signal om at vi må fortsette å stille kritiske spørsmål også i møte med den neste batterihypen.
