For første gang i historien er elbilen blitt vanligere enn dieselbilen på norske veier. Rundt 918 000 rene elektriske personbiler er nå registrert i Norge, mens antallet dieselbiler ligger så vidt under. Det markerer et tydelig skifte i bilparken – og nok et bevis på hvor raskt elektrifiseringen har endret hverdagen til norske bilister.
Tallene kommer fra Norsk elbilforening, som daglig følger utviklingen i bilbestanden basert på data fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Elbilforeningen omtaler dagen som en «merkedag i norsk bilhistorie», og peker på at elbilen ikke lenger er et nisjevalg – men den vanligste personbilen i landet. Foreningen publiserer fortløpende oversikt over elbilbestanden på sine nettsider, der utviklingen kan følges i sanntid via OFV-statistikk og egne beregninger.
Utviklingen har gått svært raskt. Allerede høsten 2024 kunne OFV slå fast at elbilene hadde passert bensinbilene i personbilbestanden. Da var det om lag 754 000 elbiler mot 754 000 bensinbiler, og bensin ble for første gang skjøvet ned fra tronen som den vanligste drivstofftypen. At elbilene nå også har passert dieselbilene, betyr at begge de tradisjonelle fossilsegmentene er i ferd med å bli nummer to og tre på statistikken – ikke lenger utgangspunktet.
Ifølge Elbilforeningens beregninger øker elbilbestanden med rundt 1150 biler på hver eneste ukedag. Det gir nesten sjokkartede utslag over tid: På få år har Norge gått fra å være i startgropen til at nesten hver tredje personbil er helelektrisk, med store variasjoner mellom fylkene. I Oslo var nær halvparten av alle registrerte personbiler elbiler i 2024, mens andelen i nordligste del av landet fortsatt ligger klart lavere.
Det historiske skiftet i bestanden kommer på toppen av et nybilsalg som lenge har vært dominert av elbiler. I 2024 var om lag 9 av 10 nye personbiler som ble registrert i Norge helelektriske. I 2025 er nivået ytterligere løftet, med enkeltmåneder der elbilandelen har ligget rundt 97 prosent av nyregistreringene. Ingen andre land har vært i nærheten av en tilsvarende elektrisk andel i nybilsalget over tid.
Samtidig har salget av dieselbiler nærmest kollapset. Kurvene viser at det nå vrakes flere dieselbiler enn det registreres nye, noe som gradvis spiser ned den store diesel-toppen fra 2000-tallet. Da var dieselbilen lenge det foretrukne valget, særlig på grunn av avgiftsregler og gunstig drivstofføkonomi på lange turer. Nå er det i stedet elbilene som tar kilometerne – og som fyller opp parkeringsplassene utenfor boligblokker, kjøpesentre og hytter.
Et viktig bakteppe for den siste tids elbilrush er skatte- og avgiftspolitikken. Regjeringen og støttepartiene er blitt enige om en gradvis innfasing av merverdiavgift på elbiler, der fritaket trappes ned over flere år. Debatten om hvor raskt og hvor mye elbilene skal avgiftsbelegges har skapt usikkerhet i markedet, og bransjen rapporterer om kunder som fremskynder kjøp for å sikre seg dagens vilkår. Det har bidratt til rekordhøye registreringstall de siste månedene.
I tillegg til avgifter handler elbilskiftet om en mer moden teknologi. Utvalget av modeller er blitt enormt, fra små bybiler til store SUV-er og flerbruksbiler, og rekkevidden som tidligere skapte skepsis hos mange, er for en stor del av markedet blitt et mindre problem. Kombinasjonen av ladeinfrastruktur, flere hurtigladere langs hovedveiene og bedre planleggingsverktøy har gjort elbil til et reelt førstebil-alternativ for de fleste husholdninger – også langt utenfor storbyene.
Dette betyr ikke at omstillingen er ferdig. I distriktene er ladeinfrastrukturen fortsatt mer sårbar, og mange er avhengige av eldre biler i bruktmarkedet der fossilbilene vil dominere i mange år fremover. Også på tunge kjøretøy og varebilområdet gjenstår store steg før elektrisk drift blir like dominerende som på personbilsiden. Samtidig advarer flere aktører mot at for kraftige avgiftshopp på elbil kan bremse utslippskuttene og gjøre det vanskeligere å nå klimamålene for transportsektoren.
For bilbransjen innebærer skiftet både muligheter og utfordringer. Verksteder må tilpasse seg en bilpark der forbrenningsmotoren får stadig mindre plass, mens importører og forhandlere konkurrerer i et marked preget av prispress, kampanjer og hyppige modelloppdateringer. Det høye tempoet gjør også at bilkjøpere oftere møter store prisendringer og raske verdiendringer på bruktmarkedet, noe som kan gi både gode kjøp og ubehagelige overraskelser.
Likevel er symbolkraften i at elbilene nå har passert dieselbilene vanskelig å overvurdere. Norge har lenge vært referansen landet for elektrifisering av personbilparken. At elbilen nå er den mest vanlige personbiltypen på norske veier, bekrefter at politikken, insentivene og forbrukernes valg faktisk har flyttet hele bilparken i en ny retning. Spørsmålet videre er ikke om elbilene vinner – men hvor raskt resten av bilparken følger etter, og om politikerne klarer å holde tempoet oppe uten å miste folk flest på veien.
Detaljerte tall for bilbestanden og utviklingen over tid finnes hos Opplysningsrådet for veitrafikken og Statistisk sentralbyrå, mens Norsk elbilforening publiserer løpende elbilstatistikk og analyser av elbilpolitikken. For de som vil dykke dypere i tallene, er dette de mest sentrale kildene til å forstå hva som faktisk skjer under overflaten i den norske bilparken.
