Norge står foran et veivalg i elbilpolitikken. I dag ligger forslaget om å stramme kraftig inn i momsfritaket for elbiler på bordet i Stortinget, og utfallet av budsjettforhandlingene vil avgjøre hvor raskt elbilene mister en av sine viktigste økonomiske fordeler. For et land som har bygget hele elbilsuksessen på kraftige avgiftsfritak, kan dette bli et historisk skifte.
I dag er elbiler fritatt for merverdiavgift på kjøpsbeløpet opp til 500 000 kroner. Det betyr at du kun betaler 25 prosent moms på den delen av prisen som eventuelt ligger over dette nivået. Ordningen har vært et hovedverktøy for å elektrifisere bilparken, og har bidratt til at rundt 95 prosent av alle nye personbiler som registreres i år er helelektriske – en andel uten sidestykke internasjonalt.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ligger det inne en tydelig nedtrapping av denne fordelen. Momstaket foreslås senket fra 500 000 til 300 000 kroner fra 1. januar 2026. Samtidig varsler regjeringen at hele momsfritaket skal fjernes fra 2027, slik at alle nye elbiler får full merverdiavgift på hele kjøpesummen – på linje med andre varer og tjenester.
Konsekvensene for prisene er betydelige. Opplysningsrådet for veitrafikken har regnet ut at en elbil til 500 000 kroner, som i dag er helt fritatt for moms, vil bli om lag 50 000 kroner dyrere neste år dersom forslaget vedtas. Fra 2027 kan samlet avgiftsøkning for enkelte modeller komme opp mot 125 000 kroner sammenlignet med dagens nivå, ifølge beregninger som Norsk elbilforening viser til.
Regjeringen forsvarer innstrammingene med at målet om å elektrifisere nybilsalget i praksis er nådd, og at det ikke lenger er bærekraftig å bruke milliardbeløp på å subsidiere kjøp av nye biler. Finansminister Jens Stoltenberg peker på at elbilene nå har en så sterk posisjon i markedet at fordelene kan trappes ned, samtidig som avgiftene på fossilbiler økes for å unngå en retur til bensin og diesel.
Motstanden er likevel kraftig. En fersk landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av InFact for Norsk elbilforening viser at 60,5 prosent av de spurte foretrekker foreningens alternativ: en gradvis innfasing av moms frem mot 2029. Bare 24 prosent støtter regjeringens plan om full elbil-moms allerede fra 2027, mens resten svarer at de er usikre.
Undersøkelsen viser også at skattegrepet kan påvirke hva folk faktisk kjøper neste gang de skal ha bil. Rundt 26 prosent oppgir at de ville valgt en fossilbil dersom full moms på elbil innføres, mens omtrent like mange sier at de uansett ville valgt elbil. En mindre gruppe ville utsatt bilkjøpet. For en regjering som fortsatt ønsker høyt tempo i utslippskuttene i transportsektoren, er dette tall som skaper uro.
Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening, advarer mot at moms-hastverket kan sette hele elbilsuksessen i spill. Hun mener Stortinget nå har et tydelig signal fra velgerne om at innfasingen må skje mer gradvis og forutsigbart, slik at elbil fortsatt er det naturlige valget for vanlige familier – ikke en dyr luksus for de få.
Også NAF er sterkt kritisk til tempoet i endringene. Forbrukerorganisasjonen peker på at spranget fra 500 000 til 300 000 kroner i momstak på én gang vil gjøre mange typiske familie-elbiler rundt 50 000 kroner dyrere fra nyttår, og at dette kommer på toppen av vektavgift og andre kostnader som allerede har gjort nye biler dyrere de siste årene. NAF argumenterer for å beholde dagens grense minst ut 2026 og deretter trappe forsiktig ned.
På Stortinget er moms på elbil blitt en av de mest betente sakene i budsjettet. Regjeringspartiene står samlet bak forslaget om rask innfasing, mens partier som SV og MDG har varslet at de vil bruke forhandlingene til å bremse løpet og sikre en mykere overgang. I kulissene jobber både bransjeaktører og interesseorganisasjoner hardt for å påvirke detaljene, enten det handler om å heve momstaket noe, utsette full moms, eller skjerme enkelte biltyper.
Ute hos forhandlerne merkes allerede uroen. Flere melder om økt pågang fra kunder som ønsker bilen levert før årsskiftet for å unngå høyere avgifter, og frykter et kraftig «rush» inn mot nyttår dersom Stortinget lander på regjeringens linje. Samtidig advarer importører og bilbransjen mot brå skifter i rammevilkårene som gjør det vanskelig å planlegge modeller, priser og leveranser.
For norske elbilkunder er bildet derfor todelt. På den ene siden ligger Norge fortsatt an til å ha verdens mest elektrifiserte bilpark, og elbil vil i mange tilfeller være det mest lønnsomme og praktiske valget selv med høyere avgifter. På den andre siden kan moms-omleggingen gjøre det betydelig dyrere å velge moderne, godt utstyrte elbiler – og presse flere over mot rimeligere bruktbiler eller eldre fossilbiler.
Det som avgjøres nå er ikke bare neste års nybilpriser, men retningen for den videre elbilpolitikken. Spørsmålet er om Norge går inn i en fase der elbilen behandles som «vanlig vare» med full moms, eller om Stortinget lander på et kompromiss med en mykere og lengre overgang. Svaret på det får vi når budsjettforhandlingene er i havn – og da vet vi også om tiden med ekstra gunstig elbil-moms nærmer seg slutten raskere enn mange hadde sett for seg.
