En dramatisk video av en Tesla Model Y-taxi som plutselig skyter fart gjennom gatene på Frogner i Oslo, har fått stor oppmerksomhet de siste dagene. Nå er saken avgjort i Oslo tingrett: taxisjåføren er enstemmig frikjent for uaktsom kjøring. Samtidig får Tesla kraftig kritikk for manglende bistand til politiets etterforskning.
Ulykken skjedde i 2024, da en Tesla-taxi skulle kjøre inn på holdeplassen i Frederik Stangs gate. Det som skulle være en rutinemessig manøver, endte i høy fart, omfattende materielle skader – og en prinsipiell rettssak om hvor langt vi kan stole på bilens elektronikk og data.
Slik utspilte ulykken seg
Video fra bilens frontkamera viser at taxisjåføren først gjør en u-sving for å komme inn på holdeplassen. Han legger seg bak en annen taxi, bremser ned og ser ut til å forberede en helt ordinær stopp. I det neste øyeblikket skjer det uventede: bilen får et voldsomt fartspådrag.
I stedet for å stanse bak kollegaen, vrenger bilen ut til venstre for å unngå kollisjon, fortsetter oppover gata, krysser Frognerveien inn i Løvenskiolds gate, passerer møtende biler og en syklist – før ferden ender i en parkert Volkswagen utenfor Kaffebrenneriet. Ifølge dommen var farten oppe i rundt 76 km/t, og i alt fem andre biler samt en sykkel fikk skader i sammenstøtet.
Det dramatiske forløpet er rekonstrert i detalj i Motor-artikkelen «Her forsøker taxisjåføren å stanse løpsk Tesla» , der både video fra frontkamera og bakovervendt kamera er publisert.
EDR-data: 100 prosent gass – men hvorfor?
Etter ulykken undersøkte Statens vegvesen bilen og leste ut data fra bilens såkalte event data recorder (EDR), ofte omtalt som bilens «svarte boks». Avlesningen viste 97 prosent gasspådrag fem sekunder før kollisjonen, og 100 prosent de siste 4,5 sekundene. Samtidig var det ikke registrert feil på bremsesystemet.
Påtalemyndigheten mente at dette viste at sjåføren måtte ha tråkket på feil pedal, og la ned påstand om bot og betinget fengsel. Retten var imidlertid ikke overbevist. Et sentralt vitne var teknikeren Simen Huse fra Simco, som forklarte at EDR kan registrere fullt gasspådrag også i tilfeller der gasspedalen ikke fysisk er trykket inn, for eksempel dersom et elektronisk system gir bilen beskjed om å akselerere.
Oslo tingrett konkluderte med at EDR-dataene ikke kan brukes som et endelig bevis for at sjåføren selv tråkket ned gasspedalen. Med andre ord: tallene viser at bilen fikk fullt gasspådrag – men ikke sikkert hvorfor.
Bremsene, videoene og den «rimelige tvilen»
Et annet stridstema var bruken av bremsene. Opptak fra bakovervendt kamera viser at bremselysene er tent et kort øyeblikk 41 sekunder før kollisjonen, men ikke de siste sekundene frem mot krasjen. Dette brukte påtalemyndigheten som argument for at sjåføren ikke forsøkte å bremse.
Sjåføren forklarte på sin side at han gjorde det han kunne for å stoppe bilen, men at bremsene ikke klarte å overstyre det plutselige gasspådraget. Den eksterne eksperten pekte på at kraftig elektronisk akselerasjon kan gjøre det svært krevende for bremsene å få kontroll, selv om sjåføren trykker inn pedalen.
Retten landet på at det forelå rimelig tvil både når det gjaldt om sjåføren faktisk forsøkte å bremse, og om bremsene i så fall ville hatt tilstrekkelig effekt til å forhindre ulykken. I straffesaker skal enhver rimelig tvil komme tiltalte til gode – det ble avgjørende for frifinnelsen.
Skarp kritikk mot Tesla
Oslo tingrett retter også uvanlig klar kritikk mot Tesla for manglende medvirkning i etterforskningen. Retten påla produsenten å utlevere alle relevante data fra bilen ulykkesdagen. Tesla oversendte en kommaseparert fil med en rekke tekniske parametere, men ifølge dommen slet politiet med å tolke informasjonen.
Tesla skal ikke ha fulgt opp politiets forespørsel om å forklare hva de ulike parameterne betydde. Statens vegvesen understreker i sin rapport at de ikke har verktøy til å avdekke programvare- eller signalfeil utover det som ligger i EDR-avlesningen – det er produsentens ansvar å bidra med slik innsikt.
Retten omtaler Teslas manglende tekniske bistand som «svært uheldig», og slår fast at uklarhetene rundt bilens interne data må komme tiltalte til gode. Tesla Norge har, ifølge Motor, ikke ønsket å kommentere kritikken.
En del av et større mønster med «løpske» elbiler
Frogner-ulykken føyer seg inn i en rekke saker der førere av elbiler – ofte Tesla, Volvo eller VW – har forklart at bilen plutselig akselererte eller ikke lot seg stanse, mens produsentene viser til at data tyder på førerfeil. Motor har tidligere omtalt blant annet Drøbak-ulykken med VW ID.3/ID.4 og flere alvorlige hendelser med Volvo XC40 og C40, der spørsmålet om man kan stole blindt på bilens «svarte boks» har stått sentralt.
Felles for sakene er at de reiser grunnleggende spørsmål om sikkerhet i moderne, programvare-tunge biler: Hvordan skal domstoler og myndigheter vurdere elektroniske bevis når produsenten selv sitter på nøkkelen til tolkningen? Og hva skjer når det finnes videobevis og vitneforklaringer som trekker i en annen retning enn tolkningen av rådata?
Konsekvenser for elbil-eiere og myndigheter
For norske elbil-eiere er ikke dommen et bevis på at Tesla – eller andre elbiler – har en spesifikk skjult feil. Men saken understreker hvor sårbart systemet blir når produsentens programvare og datastruktur i praksis er en «svart boks» også for politi, vegmyndigheter og domstoler.
Dommen kan derfor få ringvirkninger langt utover den konkrete taxisjåføren som nå er frikjent. Krav om bedre tilgang til bildata, tydeligere standarder for EDR-lagring og kanskje også uavhengige verifikasjonsmiljøer vil trolig bli viktigere tema både nasjonalt og internasjonalt. Det dreier seg ikke bare om å plassere skyld i enkeltsaker, men om tilliten til at biler som i stadig større grad styres av programvare, faktisk oppfører seg forutsigbart – og at det går an å finne sannheten når noe går galt.
For sjåføren på Frogner betyr dommen at han kan legge en langvarig straffesak bak seg. For Tesla og resten av bilbransjen er saken derimot neppe over: den føyer seg inn i et økende press om å åpne mer av den digitale verktøykassen for uavhengig innsyn – før neste «løpske» bil skaper nye overskrifter.
