Når en av verdens mest innflytelsesrike finansaviser omtaler en bil som «århundrets bil», er det verdt å spisse ørene. I en fersk kommentar i Bloomberg beskrives Tesla Model S som bilen som mer enn noen annen formet hvordan vi i dag tenker om elbiler – og egentlig om biler generelt. At dette skjer nesten 15 år etter at modellen kom på markedet, sier mye om hvor dype spor den har satt.
Fra nisjeidé til elbilens gjennombrudd
Da Tesla Model S kom i serieproduksjon i 2012, var den globale elbilparken fortsatt mikroskopisk. Elbil var for de fleste et bilde av små, kompromissfylte bybiler med kort rekkevidde og lav ytelse. Model S gjorde det motsatte: stor familiebil i premiumklassen, designet som en elegant femdørs sedan med plass, komfort og luksus – og samtidig sportsbil-ytelse, lang rekkevidde og hurtiglading.
Lanseringen av Model S markerte starten på Teslas reise fra oppkomling til en av de mest verdifulle bilprodusentene i verden. Bilen var bygget rundt en stor batteripakke i gulvet, kraftige elmotorer og en programvare-sentrisk tilnærming der nye funksjoner kom via trådløse oppdateringer. I praksis beviste Tesla at en elbil kunne være både praktisk, rask, vakker – og ønsket av kundene, ikke bare av myndigheter og idealister.
Hvorfor akkurat Model S får tittelen «århundrets bil»
Når Bloomberg nå løfter frem Model S som «århundrets bil», handler det ikke om at det er den mest solgte, den mest effektive eller den mest teknisk avanserte bilen som ruller på veiene i dag. Poenget er hvor mye den flyttet hele bransjen.
I kommentaren peker Bloomberg på flere effekter:
For det første var det Model S som gjorde at tradisjonelle bilprodusenter for alvor måtte ta elbil på alvor. En stor, luksuriøs elbil som plutselig tok kunder fra etablerte toppmodeller i premiumsegmentet, tvang konkurrentene til å investere titalls milliarder i egne elbilplattformer og batterifabrikker – investeringer som nå ligger bak alt fra Volkswagens MEB-plattform til Hyundais E-GMP.
For det andre redefinerte Model S hva vi forventer av ytelse. Akselerasjon som tidligere var forbeholdt superbiler, ble plutselig tilgjengelig i en familiebil med fem dører og stor bagasjeplass. At bilen samtidig kunne kjøre 40–50 mil på en lading, gjorde at rekkevidde-skepsisen begynte å rakne.
For det tredje fungerte Model S som plattform for Teslas mer kontroversielle innovasjoner: Autopilot-funksjoner, stadig mer avansert førerstøtte, trådløse programvareoppdateringer og et høyt nivå av fjernstyring og datainnsamling. Dette satte standarden for hva kundene kunne forvente av oppkoblet bil – og tvang andre produsenter til å bygge egne digitale økosystemer.
«Århundrets bil» lenge før Bloomberg
Bloomberg er heller ikke først ute med å bruke nettopp denne betegnelsen. Allerede i 2015 beskrev amerikanske Car and Driver en tidlig utgave, Tesla Model S 70D, som «the car of the century» i en test der den ble målt direkte mot Mercedes-Benz S-klasse. Det var ikke bare toppfart og akselerasjon som imponerte – også plassutnyttelse, bagasjevolum og den hel-elektriske drivlinjen gjorde at Model S fremstod som mer moderne enn de etablerte konkurrentene.
I årene som fulgte, ble Model S kåret til «Car of the Year» av en rekke publikasjoner, fikk rekordhøye score hos forbrukertester og ble ofte omtalt som den viktigste bilen så langt i det 21. århundre. Ser man på summen av disse vurderingene, er det ikke overraskende at Bloomberg nå går hele veien og kaller den «århundrets bil».
Teknologi, infrastruktur og økosystem
Model S kan heller ikke vurderes isolert fra infrastrukturen og teknologien rundt. Teslas Supercharger-nettverk ble bygget ut parallelt med bilen, og senket terskelen for lange elbilturer dramatisk. I stedet for å lene seg på en offentlig ladeinfrastruktur som knapt fantes, skapte Tesla et relativt sømløst system der bil og lader «snakker sammen» – en løsning som mange av dagens hurtigladenettverk fortsatt forsøker å kopiere.
Samtidig gjorde Tesla bilen til en slags rullende datamaskin. Over-the-air-oppdateringer ga alt fra forbedret rekkevidde til nye funksjoner i brukergrensesnittet, og la grunnlaget for ideen om at en bil kan bli bedre etter at du har kjøpt den. Dette er i dag en selvfølge i elbilsegmentet, men var på ingen måte det da Model S ble lansert.
Ikke bare glansbilde – kritikk og kontroverser
Samtidig som Model S hylles, er det viktig å huske at den også har vært sentrum for en lang rekke kontroverser. Autopilot-systemet og senere Full Self-Driving har vært gjenstand for både ulykker, regulatoriske undersøkelser og kritikk for overdrevet markedsføring. Kvalitetsutfordringer, varierende byggekvalitet og diskusjoner om reparasjonskostnader og service har også fulgt modellen gjennom karrieren.
Bloombergs kåring er derfor ikke en ukritisk hyllest til Tesla som selskap, men et forsøk på å oppsummere hvilken reell, strukturell påvirkning én enkelt modell har hatt på bilindustrien og elbilutviklingen. At andre produsenter i dag tilbyr biler med lengre rekkevidde, bedre komfort eller mer raffinert programvare, endrer ikke det historiske poenget: Model S var bilen som fikk dominobrikkene til å falle.
Hva betyr dette i dag – i en verden av Model 3, Y og kinesiske nykommere?
For norske elbilkjøpere er Model S i dag langt fra volummodellen den en gang var. Model 3 og Model Y dominerer Teslas salgstall, mens kinesiske utfordrere presser prisene ned og teknologien fremover. Likevel er det vanskelig å peke på én enkelt av dagens bestselgere som har definert en hel epoke på samme måte som Model S gjorde.
Derfor er det kanskje nettopp nå, i en tid der elbiler er i ferd med å bli «hverdagslige», at det gir mening å se tilbake på hvor revolusjonerende Model S faktisk var. Uten den – og uten Tesla som våget å satse på en stor, kostbar el-sedan i premiumsegmentet – er det ikke sikkert at verken europeiske premium-elbiler eller kinesiske høyteknologiske el-SUVer hadde kommet like raskt.
«Århundrets bil» – et stempel som forplikter
Om man personlig liker Tesla eller ikke, er det vanskelig å argumentere mot at Model S har hatt en helt spesiell rolle i overgangen til elektrisk mobilitet. Den satte en standard for rekkevidde, ytelse, programvare og ladeinfrastruktur – og tvang konkurrentene til å følge etter.
Når Bloomberg nå plasserer Model S på pidestallen som «århundrets bil», er det i bunn og grunn en anerkjennelse av at elbilrevolusjonen ikke bare er et resultat av politiske vedtak og utslippskrav, men også av én konkret bilmodell som viste verden at elbil kunne være drømmebilen – ikke kompromisset. Spørsmålet fremover er hvilke modeller som vil kunne utfordre den posisjonen når vi ser tilbake om nye 10–20 år.
Uansett hva man måtte mene om Tesla i dag, vil Model S bli stående i historiebøkene som bilen som fikk elbilen ut av nisjen og inn i hovedstrømmen. I den forstand er merkelappen «århundrets bil» kanskje ikke så overdrevet som den høres ut ved første øyekast.
