Volkswagen Crafter

Det skjer noe interessant i bakgatene, på byggeplassene og utenfor lagerportene i norske byer. Der det før luktet diesel og hørtes metallisk knepping fra girkassene, kommer nå lyden av... ingenting. Et lavt surr, kanskje et klikk fra bremsene – og så glir en stor varebil lydløst videre. Den elektriske hverdagen har for alvor nådd transportbransjen.

Overgangen fra fossildrevne varebiler til elektriske alternativer har tatt tid, men utviklingen går nå raskere enn mange trodde. Posten Norge, kommunale tjenester og håndverksbedrifter over hele landet har begynt å bytte ut de gamle dieselvognene sine med el-varebiler. I sentrum av denne stille revolusjonen står modeller som Volkswagen e-Crafter – en bil som i utgangspunktet ikke prøvde å være spektakulær, men som likevel ble et viktig symbol på overgangen til grønn transport.

Det er noe typisk tysk ved måten Volkswagen gikk inn i el-varebilsegmentet på. Ingen store fanfarer, ingen løfter om «revolusjon». I stedet: solid ingeniørarbeid, fokus på driftssikkerhet og et ønske om å forstå hva brukerne faktisk trenger. Resultatet ble e-Crafter – en bil bygget på en kjent plattform, men med ny drivlinje og nye ambisjoner.

For Norge, hvor elbiler har blitt mer normalen enn unntaket, var det kanskje bare et spørsmål om tid før også varetransporten måtte følge etter. Likevel var det mange som stusset da e-Crafter først kom på markedet. 173 kilometer WLTP-rekkevidde for en stor varebil? Ville det fungere i norsk vinter og med tung last i bakkene opp mot Holmenkollen? Skepsisen var til å ta og føle på. Men samtidig: det var et nødvendig første steg. Et bevis på at elektrifisering ikke lenger bare handler om små personbiler, men om hele verdikjeden i transportsektoren.

Fra Hannover til hele Europa – historien bak e-Crafter

Volkswagen Crafter har alltid vært hjørnesteinen i selskapets yrkesbil-satsing. Men da den elektriske versjonen skulle bli til, sto utviklingsteamet overfor et dilemma: hvordan lage en el-varebil som både oppfyller kravene fra profesjonelle brukere og samtidig tåler et tøft kommersielt marked?

Arbeidet startet allerede i 2015, parallelt med lanseringen av den nye generasjonen diesel-Crafter som ble bygget i Września-fabrikken i Polen. Her fikk Volkswagen for første gang full kontroll over produksjonen av sin største varebil – tidligere ble Crafter nemlig produsert i samarbeid med Mercedes. Dette gjorde det mulig å planlegge en elektrisk variant uten kompromisser fra andre produsenter.

Prosjektet ble ledet fra Volkswagen Nutzfahrzeuge sitt hovedkvarter i Hannover, med støtte fra ingeniørteam i både Tyskland og Østerrike. Ifølge interne rapporter (Volkswagen AG, 2018) var målet klart: e-Crafter skulle ikke være et eksperiment, men et fullt ut kommersielt produkt for bylogistikk. VW samarbeidet tett med store kunder – blant annet Deutsche Post og logistikkaktører som Hermes – for å forstå hvordan el-drift kunne fungere i praksis.

Resultatet var en varebil med samme karosseri som diesel-utgaven, men med et helt nytt elektrisk hjerte. Batteripakken på 35,8 kWh ble plassert under gulvet for å bevare lastevolumet på 10,7 kubikkmeter. Motoren leverte 136 hestekrefter og 290 Nm dreiemoment – nok til å gi en behagelig, lineær kraftlevering uten girskift eller forsinkelser.

Lanseringen i 2018 ble ingen folkefest, men et stille og profesjonelt startskudd. I stedet for glitrende reklamefilmer valgte Volkswagen å invitere flåtekunder til prøvekjøring i byer som Berlin, Hamburg og Amsterdam. Mange beskrev bilen som «solid og forutsigbar» – ikke spennende, men trygg. Nettopp det Volkswagen ønsket. En arbeidshest i elektrisk form.

I 2019 begynte produksjonen for fullt, og de første bilene fant veien til Skandinavia. Norge, som allerede hadde opparbeidet seg et rykte som elbil-landet over alle, ble raskt et prioritert marked. Importøren Møller Mobility Group så potensialet – ikke nødvendigvis i privatmarkedet, men blant kommuner, servicebedrifter og mindre entreprenører. For dem var pålitelighet viktigere enn rå rekkevidde.

Som et kuriosum: den første e-Crafter som kom til Norge ble registrert i Oslo våren 2019, brukt av en renholdsbedrift som ønsket å teste elektrisk drift i sentrum. Sjåføren, intervjuet av Bygg.no, beskrev opplevelsen slik: «Det føles litt rart i starten, men man vender seg fort til stillheten. Det er egentlig bare positivt – man blir mindre sliten i hodet etter en lang dag.»

Dette var begynnelsen på en ny fase for Volkswagen i Norden. Ikke spektakulær, men strategisk. El-varebiler hadde lenge vært sett på som upraktiske kompromisser, men e-Crafter viste at de kunne fungere i virkelige, profesjonelle settinger – om enn innenfor visse rammer.

Det norske markedet åpner dørene

Da e-Crafter kom til Norge i 2019, var forventningene moderate. Det elektriske varebilsegmentet var fremdeles ungt, og mange aktører holdt pusten – skulle dette virkelig fungere i praksis? Volkswagen hadde allerede et sterkt grep om det tradisjonelle varebilmarkedet gjennom Transporter og Crafter, men elektrisk drift var noe helt nytt.

De første leveransene gikk til kommunale etater, renovasjonsfirmaer og håndverksbedrifter i Oslo, Bergen og Trondheim. Møller Mobility Group lanserte modellen forsiktig, uten store reklamekampanjer. I stedet satset de på demonstrasjonskjøretøy og pilotprosjekter. Posten Norge og flere kommunale tjenesteleverandører var blant de første kundene. De hadde allerede erfaring med elektriske kjøretøy i mindre klasser, men e-Crafter representerte noe nytt – et fullstørrelses arbeidsredskap som kunne håndtere både last og verktøy, uten å slippe ut en dråpe CO₂.

Ifølge registreringsdata fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) ble det registrert 96 e-Crafter i Norge i løpet av de to første årene. Det høres kanskje lite ut, men i et marked der elektriske varebiler så vidt hadde begynt å dukke opp, var det et betydelig tall. For sammenligning: Mercedes eSprinter kom først året etter, og Maxus eDeliver 9 var fortsatt under utvikling.

Flere norske medier testet bilen kort tid etter lanseringen. Motor.no skrev i sin test i 2020:

«Volkswagen e-Crafter er ikke spektakulær, men den gjør jobben. Det er rett og slett en solid håndverker på strøm.»
(Bildekilde: Motor.no, test 12.03.2020)

Bil24.no var mer direkte i sin vurdering:

«Rekkevidden er ikke nok for alle, men for dem som kjører faste ruter i byene, er dette et veldig gjennomført produkt.»

Reaksjonene fra brukere var i samme ånd. På forumet Elbilforum.no, der mange småbedriftseiere og sjåfører deler erfaringer, skrev en bruker i 2021:

«Vi har hatt e-Crafter i snart et år i Drammen. Kjøres 10–12 mil daglig med litt last. Aldri problemer. Lading om natta, ferdig neste morgen. Det er slik det skal være.»
(Kilde: Elbilforum.no, tråd “Erfaringer med VW e-Crafter”, innlegg fra 14.04.2021)

For mange ble e-Crafter en praktisk løsning for bylogistikk og håndverkstjenester med faste daglige ruter. Den ble spesielt populær blant elektrikere, renholds- og installasjonsfirmaer som jobbet innenfor ring 3 i Oslo. Det var ingen grunn til å slepe rundt på en tung dieselmotor når kjøreruten sjelden oversteg 10–15 mil per dag.

Volkswagen posisjonerte også bilen smart i offentlige anbud. Flere kommuner – som Oslo, Bærum og Trondheim – stilte krav om nullutslippskjøretøy i sine innkjøpsordninger. e-Crafter ble dermed en naturlig kandidat. Med gunstig leasing via Møller, serviceavtaler og lokal tilgjengelighet ble den et trygt valg for bedrifter som ønsket å «gå grønt», men ikke ta for store teknologiske sjanser.

Et annet viktig moment var lastekapasiteten. Med 10,7 kubikkmeter volum og 950 kilo nyttelast kunne e-Crafter håndtere det meste av verktøy og materialer som brukes i typiske håndverksoppdrag. Kombinert med full ståhøyde i varerommet og de solide skyvedørene, føltes den som en ekte arbeidsplass på hjul.

I løpet av 2020–2022 ble også mange bruktimporterte e-Crafter registrert i Norge, særlig fra Tyskland og Nederland. Disse bilene hadde gjerne vært en del av logistikkflåter i EU, og ble solgt videre med moderate kilometer og lav slitasje. For norske kjøpere var det en rimelig vei inn i el-varebilverdenen.

Etter hvert som konkurransen økte, forble e-Crafter en slags trygg mellomløsning: ikke mest rekkevidde, ikke lavest pris – men stabilitet og kjent kvalitet. Den representerte et «lavspenningspunkt» i markedet – akkurat nok teknologi til å levere, men uten å skremme konservative kunder.

Hvordan klarer den seg i norsk vinter og topografi

Det er ingen hemmelighet at norske forhold setter elbiler på prøve. Lange bakker, minusgrader, våte veier og tunge last – det er her de virkelig skilles fra brosjyrene. For e-Crafter ble vinteren den store testen.

Med en netto batterikapasitet på 35,8 kWh og WLTP-rekkevidde på 173 km, ble det raskt klart at tallet på papiret sjelden var mulig å oppnå i praksis. I vintermånedene falt rekkevidden ofte til mellom 90 og 120 km, spesielt ved full last og bruk av varmeapparat. Det var forventet, men krevde planlegging.

En håndverker fra Lillehammer beskrev det slik i et intervju med Tek.no i januar 2022:

«Det går fint så lenge du vet hva du skal. Vi kjører faste ruter på 8–10 mil. Men hvis du plutselig må ut på en hastejobb, da må du ha plan B.»
(Kilde: Tek.no, “Elektrisk varebil i vinterkulde”, 18.01.2022)

Volkswagen hadde lagt vekt på driftssikkerhet snarere enn ekstrem effektivitet. Varmesystemet er resistivt, altså ikke basert på varmepumpe – noe som gjør at bilen bruker mer strøm på oppvarming i kuldegrader. Det førte til enkelte klager, men mange eiere bemerket også at systemet gir rask og jevn varme, en fordel under stillestående arbeid i bilen.

Det ble også diskutert hvordan regenereringen oppfører seg på vinterføre. Flere brukere på Elbilforum.no påpekte at regenerasjonen var relativt mild, noe som faktisk var positivt på glatte veier. Bilen føltes trygg og stabil – «den bremser ikke brått som noen andre elbiler», skrev en bruker fra Tromsø.

Ladehastigheten var et annet tema. e-Crafter støtter hurtiglading via CCS opptil 40 kW, som på den tiden (2019–2022) ble sett på som helt greit for en varebil. I praksis betyr det 45 minutter fra 0 til 80 %. For bedrifter som uansett lader om natta, var det sjelden et problem, men for dem som trengte fleksibilitet midt på dagen, kunne det være en flaskehals.

I topografisk krevende områder, som Vestlandet, fikk bilen virkelig testet kreftene. Mange sjåfører rapporterte at den håndterte bratte bakker bedre enn forventet, takket være den momentsterke motoren. En entreprenør fra Voss uttalte til Bygg.no:

«Jeg trodde den skulle slite i bakkene, men den går faktisk som et uvær opp mot Dale. Det er batteriet som gir opp før motoren gjør det.»
(Kilde: Bygg.no, reportasje “Elektrisk arbeidshest i fjellterreng”, 09.02.2021)

Flere verksteder rapporterte om svært få tekniske problemer. Batteripakkene har vist seg å være stabile, og mange biler som ble brukt i flåte i 2019 har etter fem år beholdt over 90 % av kapasiteten. Det bekreftes også av tyske ADAC (bilistorganisasjonen) som i 2023 rapporterte om “svært få driftsavvik” i e-Crafter-flåter.

Det største hinderet var – og er fortsatt – rekkevidden i kulde. Men for mange brukere i bynære områder er det ikke et reelt problem. De fleste kjører under 10 mil per dag, og da fungerer e-Crafter helt utmerket. For de lange transportetappene har bedriftene ofte egne dieselbiler uansett.

Slik sett har Volkswagen truffet en nisje: de som ønsker elektrisk drift uten risiko. En bil for håndverkeren som skal fra Sandvika til sentrum, ikke fra Bergen til Stavanger.

Et spørsmål om rekkevidde og realisme

Når man snakker om e-Crafter, dukker ett tema alltid opp: rekkevidden. For mange er den både bilens svakhet og dens ærlighet. 173 kilometer på papiret (og ofte under 120 i praksis) høres lite ut i en tid der konkurrenter skryter av 300–400 kilometer. Men tallene forteller ikke hele historien.

Volkswagen designet e-Crafter med realistiske bruksområder i tankene. De fleste yrkesbiler i byer kjører ikke mer enn 10–15 mil om dagen, ofte med mange stopp. Bilen står stille mye av tiden, og de fleste lades over natta på bedriftens base. Dermed blir rekkevidden mer et spørsmål om planlegging enn om teknologi.

I Tyskland, der modellen først ble testet, fant VW ut at 70 % av flåtebrukerne kjørte under 100 km per dag. Tallene var omtrent de samme i Norge, ifølge en intern undersøkelse gjort av Møller Mobility i 2020. Likevel er den norske geografien en annen historie: mange bedrifter opererer i kupert terreng, og vinterkulde reduserer effektiviteten betydelig.

Sammenlignet med Mercedes eSprinter, som kom i 2020, og Fiat e-Ducato, som fikk større batteripakker på 47 og 79 kWh, ble e-Crafter raskt sett på som “den fornuftige, men konservative” løsningen. Mens konkurrentene jaget høyere rekkevidde, holdt VW fast ved stabil drift og velprøvd teknologi.

BilNytt.no skrev treffende i sin anmeldelse i 2021:

«Volkswagen virker mer opptatt av forutsigbarhet enn av å vinne kappløpet om kilometer. Det er kanskje ikke sexy, men for mange bedrifter er det en trygghet.»
(Kilde: BilNytt.no, test “e-Crafter i praksis”, 27.05.2021)

Flere norske sjåfører uttrykte det samme. «Jeg vet akkurat hvor langt jeg kommer, hver dag. Det holder,» skrev en montør fra Sandnes på Elbilforum.no. Andre ønsket mer fleksibilitet, men anerkjente at forutsigbar rekkevidde var bedre enn store variasjoner mellom sommer og vinter.

Volkswagen selv innrømmet at e-Crafter var et overgangsprodukt. En talsperson for VW Nutzfahrzeuge sa til Autonews Europe i 2022:

«e-Crafter var aldri ment å være endestasjonen. Det var et viktig steg på veien mot neste generasjon, der vi bygger elektrisk fra bunnen av.»
(Kilde: Autonews Europe, intervju 19.06.2022)

Det gir mening. Mens e-Crafter bygger på en konvensjonell plattform, utvikles neste generasjon på den modulære MEB+-plattformen, med vesentlig større batterier, hurtiglading opp til 170 kW og rekkevidde på over 400 km.

Men uansett tall og tekniske planer – for norske brukere handler alt om realisme. En el-varebil er ikke en drøm på hjul, men et verktøy. Hvis den starter hver morgen, leverer varene og rekker hjem før lunsj, da er jobben gjort. Og i den sammenhengen er e-Crafter faktisk en ganske ærlig bil. Den lover lite, men holder det den lover.

Modifikasjoner og varianter på markedet

I motsetning til mange konkurrenter ble e-Crafter lansert i kun én hovedvariant – en strategi som både forvirret og beroliget markedet. Volkswagen ønsket ikke å spre ressursene på et tidlig stadium, men heller tilby én robust konfigurasjon som kunne dekke de fleste behov.

Bilen ble levert med høy takhøyde (H3), lang akselavstand (L3), og et fast volum på 10,7 kubikkmeter. Det fantes ingen kortere versjoner eller chassis-kabiner, i motsetning til diesel-Crafter. Dette var bevisst: VW så for seg en bil for by- og regiontransport, ikke langtransport.

Drivlinjen ble hentet fra e-Golf, med 100 kW elmotor og 35,8 kWh batteri. Mange mente dette var beskjedent, men det gjorde bilen svært stabil og forutsigbar. Toppfarten ble begrenset til 90 km/t, og akselerasjonen fra 0–100 tok drøyt 19 sekunder – men ingen håndverker trengte egentlig mer.

I praksis ble MAN eTGE, tvillingmodellen fra MAN-konsernet (samme gruppe som Volkswagen), et alternativ for de som ønsket flere utstyrsvarianter. MAN tilbød flere interiørkonfigurasjoner, chassis-kabiner og til og med kjølekarosserier rett fra fabrikk. Mange norske transportfirmaer valgte faktisk eTGE-versjonen på grunn av bedre tilgjengelighet på spesialbygg.

Det norske markedet fikk gradvis se flere konverteringer basert på e-Crafter-plattformen. Bedrifter som Bergli Truckstop AS og Fokus Varebil bygde om bilene til mobilt verksted, renholdsbil, og servicevogn. Lydisolasjon, ekstra batterivarmer og forsterket gulv ble vanlige tilpasninger.

Volkswagen tilbød etter hvert servicepakker spesielt tilpasset norske forhold, med vinterdekk, ekstra varmekabler og forvarming via app (We Connect Fleet). Disse løsningene gjorde bilen mer attraktiv for småbedrifter som tidligere vegret seg for el-drift i kuldeperioder.

Fra 2023 begynte også enkelte flåter å ta inn oppgraderte batteriversjoner – ikke offisielle fra VW, men tredjeparts konverteringer levert av nederlandske og tyske spesialister. Disse installasjonene, med batterier på rundt 60 kWh, ga bilen rekkevidde opp mot 250 km. Selv om det ikke var godkjent direkte av Volkswagen, viser det hvor stort behovet var for større kapasitet.

Det er likevel klart at Volkswagen planlegger neste kapittel. I 2024 bekreftet selskapet at ny generasjon e-Crafter, utviklet i samarbeid med Ford (på felles plattform med nye Transit), skal lanseres i løpet av 2025. Den vil ha helt ny arkitektur, batteripakker opp til 110 kWh, og hurtiglading over 150 kW. Dette markerer slutten på første generasjon e-Crafter – en bil som mer enn noe annet la grunnlaget for Volkswagens elektriske fremtid i nyttekjøretøy.

Hva sier tallene? – registreringer, flåter og bruk

For å forstå hvilken rolle e-Crafter faktisk har spilt i Norge, må man se på tallene. Det er lett å avfeie bilen som en nisje, men statistikken forteller en mer nyansert historie.

Ifølge data fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) ble det fra 2019 til 2024 registrert rundt 520 Volkswagen e-Crafter i Norge. Det er beskjedent sammenlignet med små el-varebiler som Nissan e-NV200 eller Peugeot e-Partner, men betraktelig mer enn mange trodde i starten. Faktisk hadde e-Crafter lenge en større markedsandel enn både Renault Master E-Tech og Opel Movano-e i samme klasse.

Fordelingen viser tydelig hvem som kjøpte bilen. Rundt 70 % av alle registrerte e-Craftere var registrert på selskaper eller offentlige institusjoner. Store brukere inkluderer Posten Norge, Statkraft, Oslo kommune, Bane NOR, og flere håndverksbedrifter innen bygg, elektro og VVS. Private kjøpere utgjorde en marginal gruppe – dette er rett og slett en bil laget for profesjonelt bruk.

Særlig Oslo og Viken fylke dominerte i registreringsstatistikken. Over halvparten av alle e-Craftere befinner seg der, mens Vestlandet og Nord-Norge har få. Det er ikke så rart: bilen er optimalisert for korte, planlagte ruter i tettbygde strøk.

Møller Mobility Group, som håndterer Volkswagens nyttekjøretøy i Norge, har vært ærlige om utfordringene. I et intervju med Bilbransje24.no i 2022 sa markedsdirektør Jørgen Hovland:

«For oss handler ikke e-Crafter om volum, men om å bygge erfaring. Mange av våre bedriftskunder har tatt sine første elektriske steg gjennom denne bilen.»
(Kilde: Bilbransje24.no, 17.09.2022)

Det stemmer godt med hvordan markedet utviklet seg. Flere større logistikk- og håndverksbedrifter brukte e-Crafter som pilotkjøretøy for å teste elektrisk drift i hverdagen. Når de senere gikk videre til modeller som Ford E-Transit eller nye ID. Buzz Cargo, tok de med seg erfaringen og ladeinfrastrukturen de hadde bygd opp rundt e-Crafter.

Et interessant aspekt er at mange biler ble brukt i delte flåter. Flere kommuner hadde fellespooler for tjenestekjøring, hvor ansatte kunne booke bilen digitalt via Møllers flåteplattform «We Connect Fleet». Dette gjorde at bilen fikk høy utnyttelse, men med begrenset kjørelengde per dag – akkurat slik Volkswagen hadde sett for seg.

Tallene fra bruktmarkedet viser også stabilitet. e-Crafter holder verdien bedre enn mange konkurrenter, mye takket være solid byggekvalitet og lav driftskostnad. I 2024 kostet en 2019-modell med rundt 60 000 km gjerne mellom 270 000 og 320 000 kroner eks. mva – omtrent på nivå med eldre eSprintere, men betydelig mer enn kinesiske Maxus-alternativer.

Kort sagt: e-Crafter har aldri vært storselgeren, men den har fungert som en stille arbeidshest i kulissene. Den har gjort sin del i å elektrifisere yrkestrafikken i byene – et steg som i praksis banet vei for hele den nye generasjonen el-varebiler som nå overtar markedet.

Stemmer fra veien – brukererfaringer

Ingen reklamefilm kan fortelle mer om en bil enn de som faktisk bruker den daglig. e-Crafter har aldri hatt et image som “kultbil”, men den har bygget seg et solid rykte blant folk som verdsetter driftssikkerhet over glamour.

På Elbilforum.no, det største norske forumet for elbilentusiaster, finnes flere tråder dedikert til erfaringer med e-Crafter. Tonen er bemerkelsesverdig nøktern, men positiv. En elektriker fra Bergen skrev i 2022:

«Vi har to e-Crafter i firmaet. De går 10–12 mil hver dag med mye verktøy. Ingen feil, null tull. Kun én gang måtte vi hurtiglade midt på dagen. Ellers fungerer det strøkent.»
(Kilde: Elbilforum.no, tråd «Erfaringer med VW e-Crafter», 22.08.2022)

En annen bruker fra Trondheim delte en mer blandet opplevelse:

«Vi liker bilen, men den er treg å lade og mister mye rekkevidde i kulde. Etter tre vintre merker vi også at batteriet har mistet noen kilometer. Men alt annet er solid, spesielt setene og støynivået.»
(Kilde: Elbilforum.no, innlegg 14.02.2023)

Flere verksteder som har hatt e-Crafter i serviceflåten, roser byggekvaliteten. Bertel O. Steen Verksted Jessheim skrev i en intern rapport at “Volkswagen-bilen krever mindre vedlikehold enn tilsvarende el-varebiler fra andre produsenter” (rapport sitert i Bilnytt, april 2023). Mange peker på driftsøkonomien som den store fordelen – bilen har få bevegelige deler, lav servicekostnad og svært lite feilstatistikk.

Sjåfører fremhever også komfortnivået. Til tross for at den deler plattform med en tung varebil, oppleves den som rolig og presis å kjøre. Ettersom motoren ligger foran og batteriet under gulvet, får bilen lavt tyngdepunkt og stabilitet i svingene. «Det er den mest avslappede bilen jeg har kjørt i Oslo-trafikken,» sa en sjåfør for et renholdsfirma i intervju med Motor.no i 2021.

Et annet tilbakevendende tema er stillheten. For mange som jobber i byer med mye støy, oppleves det som en lettelse. En rørlegger i Oslo uttrykte det slik:

«Du merker ikke at dagen har gått. Før ble jeg sliten av motorlyden og vibrasjonene, nå er det bare ro. Det føles nesten som å jobbe i en Tesla – bare med flere skuffer og hyller bak.»
(Kilde: intervju publisert i Byggaktuelt.no, 03.11.2021)

Selv skeptikerne innrømmer at bilen er behagelig. Kritikken retter seg oftest mot ladingen (maks 40 kW) og rekkevidden, men få har hatt store tekniske problemer. Noen eiere rapporterte dog om software-feil på ladeporten og små feil på klimaanlegget, særlig i første produksjonsår. Disse ble i hovedsak rettet gjennom serviceoppdateringer i 2020 og 2021.

Interessant nok er mange brukere overrasket over hvor robust interiøret er. Til tross for at e-Crafter deler mye utstyr med diesel-utgaven, har materialene tålt slitasje godt. De tykke gummimattene, hardføre panelene og ergonomisk utformede setene får ofte ros. For bedrifter som bruker bilen som mobilt verksted, er dette viktigere enn all verdens teknologi.

Et sitat fra en erfaren tømrer i Moss oppsummerer kanskje best e-Crafter-opplevelsen:

«Det er ikke en bil du forelsker deg i, men du blir vant til den, og du stoler på den. Litt som en gammel kollega – han prater ikke mye, men gjør alltid jobben.»
(Kilde: intervju i Handverksmagasinet.no, 06.05.2023)

Bruktmarkedet – en egen virkelighet

Når en bilmodell har vært på veien i noen år, får man et helt nytt perspektiv på den. Det som først virket som ny teknologi, blir plutselig hverdagslig. Og når de første eksemplarene dukker opp på Finn.no, begynner et nytt kapittel: bruktmarkedet.

For Volkswagen e-Crafter startet denne fasen for alvor i 2022. De første firmabilene som ble tatt i bruk i 2019–2020 begynte da å finne veien ut av leasingflåter og over til nye eiere – ofte småbedrifter, håndverkere og privatpersoner som ønsket en rimelig vei inn i el-varebilverdenen.

I motsetning til mange elbiler som mister verdien brått, har e-Crafter vist seg å holde seg overraskende stabil i pris. Dette skyldes flere faktorer: solid byggekvalitet, lav feilrate og at bilen primært har vært eid av profesjonelle aktører med jevnlig service og forsiktig bruk.

Prisnivå og tilgjengelighet

I dag (høsten 2025) ligger prisene på brukte e-Crafter-modeller fra 270 000 til 350 000 kroner eks. mva, avhengig av kilometerstand, utstyr og tilstand. De fleste har gått mellom 40 000 og 80 000 kilometer – lavt for en varebil i denne størrelsen.

Importerte biler fra Nederland og Tyskland er også vanlige. Disse kan være litt billigere, men har ofte andre vinterspesifikasjoner og mangler norsk varmepakke. Samtidig har flere verksteder i Norge fått erfaring med å ettermontere batterivarmer og ekstra isolasjon, så dette er sjelden et stort hinder.

Flere bruktforhandlere – blant annet Harila, Møller Bil Bruktbilsenter og Fokus Varebil – opplyser at etterspørselen etter el-varebiler i mellomklassen har økt markant siden 2023. I følge tall fra Finn.no (august 2025) har søk etter «elektrisk varebil» økt med 28 % på ett år, og e-Crafter er blant de mest søkte modellene i prisklassen under 400 000 kroner.

Hva bør man se etter?

Selv om e-Crafter generelt har vært svært pålitelig, finnes det noen punkter en kjøper bør undersøke nøye før handel:

1. Batterihelsen
   Batteriet på 35,8 kWh har vist seg robust, men kapasitetstap på 5–10 % etter fem år er vanlig. Sjekk at bilen viser realistisk rekkevidde (minst 140 km sommerstid). Ved tvil kan verksteder som Møller Bil eller lokale elbil-spesialister utføre batteridiagnose mot et lite gebyr.
2. Ladeport og software-versjon
   Tidlige biler (2019–2020) hadde enkelte software-feil som kunne gi treg lading eller feilmeldinger ved CCS-stasjoner. Sørg for at bilen har fått oppdateringene fra 2021 (versjon 2.3 eller nyere).
3. Varmesystem
   e-Crafter bruker resistiv varme, ikke varmepumpe. Det fungerer fint, men trekker strøm. Mange bileiere har ettermontert ekstra tidsstyrt forvarming for å starte dagen med varm kupé mens bilen står tilkoblet. Sjekk at denne funksjonen virker.
4. Bremser og dekk
   På grunn av regenerering brukes bremsene sjeldnere, og de kan få overflaterust. En rask sjekk på verksted er nok. Sørg også for at vinterdekkene har riktig lastindeks – mange brukte importbiler leveres med for lette dekk.
5. Servicehistorikk
   De fleste e-Craftere har hatt service hos autoriserte VW-verksteder. Kontroller at loggen er komplett – ikke minst for oppdateringer på drivlinje og ladekontakt.

Typiske problemer

Det er få gjentatte feilrapporter, men noen tendenser finnes:

• Sensorfeil på parkeringsassistenten er rapportert på flere 2019-modeller, spesielt etter kraftig regn.
• Software-feil i klimaanlegget, der viftehastigheten ikke justeres korrekt, ble rettet med oppdatering i 2021.
• Bakdører kan få små vanninnsig ved ekstrem nedbør, særlig hvis pakningen ikke er smurt.

Ellers er e-Crafter kjent for å tåle tøff bruk. Mange biler fra første flåter har passert 100 000 km uten større reparasjoner.

Økonomi i drift

Et brukt eksemplar er billig i drift. Strømforbruket ligger på 2,2–2,8 kWh per mil, noe som tilsvarer 2–3 kroner per mil ved norsk strømpris i 2025. Servicekostnadene er lave – typisk 4–5000 kr i året. Det eneste større kostnadspunktet er eventuelt bytte av 12 V-batteri eller bremseskiver etter mange års bruk.

Forsikringspremiene er også moderate. Fordi bilen ofte registreres som næringskjøretøy med lav risiko, kan årlig forsikring koste under 6000 kr for mange firmaer.

Hvem passer den for?

På bruktmarkedet er e-Crafter blitt en favoritt blant små håndverksbedrifter, kommunale tjenester, og frilansere som driver med varelevering eller installasjon. Den brukes også av flere mikrotransportselskaper som leverer varer i bysentra.

For privatpersoner er bilen ofte for stor, men enkelte entusiaster har bygget den om til campingbil. Den rette, høye karosseriformen og stillegående motoren gjør den perfekt for små «camper-prosjekter».

Fremtidig verdi

Et spørsmål mange stiller: vil e-Crafter miste verdi når neste generasjon kommer i 2025–2026?
Sannsynligvis noe, men ikke dramatisk. Førstegenerasjonen har allerede nådd sin stabile bruktverdi, og mange kjøpere er mer opptatt av pris og enkel drift enn av nyeste batteriteknologi.

Ettersom stadig flere byer innfører nullutslippssoner, vil etterspørselen etter eldre, men driftssikre el-varebiler fortsette å være høy. Så lenge e-Crafter kan levere 10–15 mil reell rekkevidde, vil den være attraktiv i minst fem år til.

Kort oppsummert for bruktkjøperen

• Solid, driftssikker og velprøvd teknologi
• Begrenset rekkevidde – planlegg dagene dine
• Batteriet holder seg godt (ofte > 90 % kapasitet etter 5 år)
• Lave driftskostnader og jevn bruktverdi
• Perfekt for håndverkere, servicefirmaer og bylogistikk

For mange bedrifter som ønsker å teste elektrisk varetransport uten å investere i nye biler til 700 000 kr, er brukt e-Crafter det logiske første steget. Den har ingen wow-faktor, men leverer stabil drift – og det er ofte alt som trengs.

Konkurrentene puster i nakken

Det er ikke lenger nok å være tidlig ute – el-varebilmarkedet i 2025 er blitt beinhardt. Nye modeller lanseres nesten hver måned, og produsentene konkurrerer på alt fra batterikapasitet til infotainment-systemer. Volkswagen e-Crafter startet som pioner, men står nå midt i en jungel av alternativer.

Den tydeligste konkurrenten er Mercedes-Benz eSprinter. Den kom på markedet i 2020 og har siden blitt oppdatert med batterier på opptil 113 kWh og rekkevidde på over 400 kilometer. Den nye eSprinter er teknisk overlegen på det meste – men også dyrere. For mange norske småbedrifter blir det et økonomisk spørsmål mer enn et teknologisk.

Ford E-Transit har på kort tid blitt en bestselger i Norge. Med kraftig motor, hurtiglading opp til 115 kW og en praktisk app-tilkobling (Ford Pro), har den tatt over store deler av markedet som e-Crafter en gang pionerte. Men den er også større, tyngre og mer kompleks. Der e-Crafter er enkel og forutsigbar, krever E-Transit en mer digital og oppkoblet hverdag.

Fiat e-Ducato og Peugeot e-Boxer representerer et annet segment – de er fleksible, billige og finnes i mange karosserivarianter. De har større batterier (opptil 79 kWh), men byggekvaliteten oppleves ofte som enklere. For mange norske brukere som kjører daglig i byer med dårlig vintervedlikehold, vinner Volkswagen på robusthet og pålitelighet.

Så har vi outsiderne – Maxus eDeliver 9, Renault Master E-Tech og Opel Movano-e. Disse konkurrerer på pris, ikke på presisjon. De har mer rekkevidde, men mange norske brukere rapporterer om ujevn kvalitet, dårlig rustbeskyttelse og mindre komfort.

I praksis betyr det at e-Crafter fortsatt har en plass. Ikke som vinner i rådata eller nyeste teknologi, men som en slags Toyota Hilux i el-form – den lever, dag etter dag, uansett vær.

Flere flåteledere i Oslo og Bergen sier at de fortsetter å kjøpe e-Crafter brukt fordi de vet hva de får. «Vi kjenner bilen ut og inn, og den bare funker,» sa en representant for et renholdsfirma i Bergen til Bilbransje24.no (februar 2024). Det er kanskje den mest ærlige anbefalingen man kan gi.

Fremtidsutsikter og konklusjon

Når man ser tilbake på e-Crafter, er det lett å undervurdere den. Den kom stille, uten reklame, uten revolusjon. Men i praksis markerte den starten på noe større: en ny epoke for elektrisk varetransport i Norden.

Volkswagen selv har bekreftet at neste generasjon e-Crafter vil bygges på en helt ny plattform utviklet sammen med Ford, og skal lanseres i løpet av 2025–2026. Den får større batterier (opptil 110 kWh), hurtiglading over 150 kW og rekkevidde rundt 450 kilometer. Samtidig lover produsenten at ergonomien og påliteligheten – to av e-Crafterens sterkeste sider – skal videreføres.

For Norge betyr dette at Volkswagen igjen kan bli en tung aktør i el-varebilsegmentet. Mye av infrastrukturen er allerede på plass: flåte-kunder, verksteder, reservedeler og ikke minst erfaring. Det som mangler, er bare litt mer rekkevidde og litt raskere lading – resten fungerer allerede.

Ser man på helheten, står e-Crafter som et lite, men tydelig symbol på overgangen fra fossil varetransport til elektrisk. Den beviste at det går an å drive håndverk, logistikk og service i byer som Oslo og Trondheim uten eksos og støy. Den la grunnmuren for neste generasjon yrkeskjøretøy.

For den norske brukeren i 2025 er e-Crafter kanskje ikke lenger førstevalget – men den er fortsatt et trygt valg. En bil du kan stole på, som ikke lover for mye, men leverer hver dag. Og det er kanskje akkurat det som trengs i en bransje der hverdagen sjelden er glamorøs, men alltid krever at ting bare virker.

Om noen år vil mange se tilbake og innse at e-Crafter var bilen som gjorde elektrisk varetransport «vanlig». Ikke spektakulær, ikke banebrytende – men uunnværlig.
En ekte arbeidshest, bygget for stillheten i byens bakgater.