Smart Forfour

Smart Forfour har alltid vært litt av et paradoks. En liten bil med et stort navn – og et forsøk på å kombinere bybilens smidighet med den praktiske hverdagen til folk som faktisk trenger fire dører. Da den elektriske versjonen, Smart EQ Forfour, kom på markedet, var det mange som så på den som et siste forsøk fra Smart på å bevise at små elbiler kunne ha en framtid i en verden dominert av SUV-er og langtrekkende modeller.

I Norge fikk den en spesiell rolle. For mange urbane nordmenn ble den et alternativ til elsykkel og kollektivtransport, snarere enn en konkurrent til Tesla eller Volkswagen. Den passet i garasjer der større biler aldri kunne manøvrere, og den kunne parkere på steder der man knapt skulle tro det gikk an å klemme inn en bil. Smart Forfour ble rett og slett et verktøy for bylivet – en liten, stille og overraskende trivelig følgesvenn for folk som ville eie, men ikke nødvendigvis leve med, en bil.

Fra Daimlers visjon til realitet

Historien bak Smart EQ Forfour begynner ikke i Stuttgart, men i samarbeidet mellom Daimler og Renault. Allerede tidlig på 2010-tallet innså Mercedes at framtiden for små biler krevde samarbeid for å holde kostnadene nede. Det var slik Smart Forfour og Renault Twingo ble “tvillinger under huden” – bygget på samme plattform, med motoren bak og bakhjulsdrift, men med forskjellig karakter.

Forfour ble den mer praktiske av de to Smart-modellene. Mens Fortwo var definisjonen på en mikrobil, var Forfour designet for folk som trengte litt mer plass – nok til fire personer og en helgetur, men fortsatt så kompakt at du kunne snu den på en femøring.

Overgangen til elektrisk drift var et logisk neste steg. Etter flere år med eksperimenter i Fortwo Electric Drive besluttet Smart i 2018 å gjøre hele modellrekken elektrisk. Dermed ble EQ Forfour født – en bil som delte mye med Fortwo, men med et lengre karosseri og plass til fire.

Under panseret lå en 60 kW elektrisk motor (82 hk) og et 17,6 kWh batteri – beskjedne tall etter dagens standard, men tilstrekkelige for det som var bilens formål: korte turer, pendling og bykjøring. Rekkevidden på 120–130 kilometer (WLTP) virket liten, men for mange urbane brukere i Norge var det mer enn nok.

Produksjonen ble lagt til Novo Mesto i Slovenia, sammen med Renault Twingo Electric, og kvaliteten ble generelt vurdert som god. Smart hadde tydelig lagt vekt på å gjøre den elektriske versjonen mer solid enn tidligere bensinutgaver, både i interiør og chassis.

Da Smart EQ Forfour ble lansert internasjonalt i 2019, var det allerede klart at dette ville bli en overgangsmodell – et siste kapittel før Smart helt gikk over til å samarbeide med kinesiske Geely og introdusere en ny generasjon biler (#1, #3, #5). Men selv som et slags “siste pust” fra den gamle Smart-æraen, rakk Forfour å skape sin egen nisje – særlig i Norge, der elbilfordelene gjorde småbiler økonomisk fornuftige.

Versjoner og tekniske særtrekk

Smart EQ Forfour ble tilbudt i flere utstyrsversjoner, men alle delte den samme tekniske grunnstrukturen. Bilen var ikke bygget for fart, men for flyt. Den leverte en ærlig, forutsigbar kjøreopplevelse – og akkurat nok kraft til å henge med i bytrafikken.

Motoren på 60 kW (82 hk) og 160 Nm dreiemoment sørget for at den lille bilen føltes raskere enn tallene antydet. 0–100 km/t tok omtrent 12,7 sekunder, men i praksis var det akselerasjonen fra 0 til 50 km/t som imponerte mest. Der var den lynrask – perfekt for bykjøring, rundkjøringer og lyskryss.

Den kompakte 17,6 kWh-batteripakken ble levert av Daimler selv og bestod av moduler fra Deutsche Accumotive. Selv om kapasiteten virket lav, hadde batteriet høy energitetthet og robust termisk styring. Det var væskekjølt, og tålte kulde overraskende godt – en fordel som mange norske eiere senere bekreftet.

Ladehastigheten var en annen nøkkel til bilens suksess i Norge. Mens mange konkurrenter fortsatt slet med 3,6 kW AC-lading, tilbød Smart EQ Forfour 22 kW ombordlader som standard. Dermed kunne bilen fullades på rundt 40 minutter ved vanlige byladestasjoner. For norske bybrukere uten hurtiglader hjemme, var dette gull verdt.

Utstyrsversjonene var enkle å forstå: Pure, Passion, Prime og Perfect.

• Pure var den mest nøkterne, rettet mot bildeling og leasing.
• Passion hadde mer komfortutstyr, inkludert klimaanlegg og infotainmentsystem.
• Prime og Perfect tilbød skinnseter, LED-lys og parkeringsassistent.

På norske veier kom de fleste bilene i Prime Exclusive-pakken, ettersom forskjellen i pris var liten når moms og elbilavgifter ble fjernet.

Smart EQ Forfour hadde bakhjulsdrift, noe som i praksis ga den overraskende god manøvrerbarhet og svingradius (bare 8,65 m). Kombinert med høy sittestilling og korte overheng var den lett å plassere i trange bygater.

Under kjøring føltes den solid og trygg. Styringen var presis, og fjæringen tilpasset byens ujevnheter godt. Men på motorvei merket man raskt begrensningene – særlig ved sterk vind. Likevel var støynivået lavere enn mange forventet for en bil på under 3,5 meter.

Lansering og mottakelse i Norge

Da Smart EQ Forfour kom til Norge i 2020, skjedde det uten store fanfarer. Hedin Automotive (tidligere Bertel O. Steen) håndterte importen, men kampanjene var beskjedne. Norge var da midt i et elbilboom, dominert av Tesla, Hyundai og Volkswagen. I det selskapet virket en liten fire-seters Smart nesten eksotisk.

Men i byene fikk den sin egen lille kultstatus. Spesielt i Oslo, Bergen og Trondheim ble den raskt populær blant folk som ønsket en bil nummer to – eller rett og slett den første bilen som var enkel å eie. I borettslag der parkeringsplass var luksus, ble Forfour en praktisk løsning: liten, lett å lade, og billig i drift.

Prisen ved lansering startet på rundt 230 000 kroner, men etter fradrag for elbilfordeler havnet den ofte under 200 000 kr, noe som gjorde den til en av Norges rimeligste elbiler i sin klasse.

Den norske pressen tok godt imot bilen. Elbil24 kalte den «en sjarmør med mer personlighet enn rekkevidde», mens Tek.no skrev at «Forfour er beviset på at små biler fortsatt kan være smarte, bare de lades raskt nok». Motor.no trakk frem den unike 22 kW-laderen som en nøkkelfaktor:

“Dette er den ideelle bybilen for folk som bor i leilighet og ikke kan hurtiglade hjemme – koble til i en time mens du handler, og du er klar for tre nye dager.”

Salget ble likevel aldri høyt. Totalt ble det registrert rundt 750 Smart EQ Forfour i Norge mellom 2020 og 2022. Det er beskjedent, men sett i lys av at Smart trakk seg fra markedet i 2022 for å fokusere på nye modeller, er det forståelig.

Eierne som først kjøpte Forfour, rapporterte overraskende høy tilfredshet. På Elbilforum.no skrev en bruker fra Trondheim:

“Jeg har hatt Forfour i snart to år. Ingen feil, ingen servicekostnader – bare dekk og vindusspylervæske. Den er perfekt til alt unntatt påskeferie.”

I bybildet fikk den også en synlig rolle i bildelingsselskaper som Fjordkraft Mobilitet og Hyre, som valgte Forfour på grunn av størrelse og driftssikkerhet.

Kort sagt: Smart EQ Forfour ble aldri en folkebil i Norge, men den fant sin egen, trofaste nisje – byfolk med ladeplass, som verdsatte enkelhet fremfor status.

Brukserfaring i norske forhold

Norge har alltid vært en lakmustest for elbiler. Kulde, bratte bakker og våte vinterveier avslører raskt hvor godt produsentene egentlig har forstått elektrisk mobilitet. Smart EQ Forfour, til tross for sin beskjedne størrelse, klarte seg faktisk overraskende bra i nordisk klima – så lenge man husket hva slags bil man kjørte.

Det viktigste å forstå med Forfour er at den ikke var bygget for langkjøring, men for det korte og effektive. Mange norske eiere brukte den som pendlerbil mellom hjem og jobb – typisk 10–30 km hver vei – og der trivdes den utmerket. Den lille batteripakken var lett, noe som hjalp både på effektiviteten og på vinterdrift: bilen var rask til å varme seg opp, og regenereringen fungerte også i minusgrader.

Flere brukere på Elbilforum.no rapporterte at rekkevidden vinterstid var på rundt 85–100 km, avhengig av kjørestil og temperatur. Det høres lite ut i dag, men for mange byboere var det nok. En eier fra Oslo sentrum beskrev bilen slik:

“Den føles som en elektrisk skutér med tak. Jeg bruker den hver dag til jobb og butikken. Har aldri rekkeviddeangst – bare varm kaffe i koppholderen.”

Kjøreegenskapene i snø var også bedre enn mange forventet. Bakhjulsdriften og den lave vekten (ca. 1 200 kg) ga god balanse. Med riktige vinterdekk og litt tyngde i bagasjerommet klarte Forfour seg fint selv på glatte bygater. Elektronikken grep inn tidlig, men alltid kontrollert.

Varmesystemet var et annet overraskende pluss. Selv uten varmepumpe (noe de fleste småbiler i denne klassen manglet) klarte den elektriske varmeovnen å levere jevn og rask oppvarming. For dem som parkerte ute, var forvarming via appen Smart EQ Control en stor fordel – man kunne tine ruten før man satte seg inn, uten å miste mye rekkevidde.

Ladeytelsen var, som tidligere nevnt, et av bilens sterkeste kort. I byer med godt utbygd AC-infrastruktur – særlig Oslo, Bergen, Stavanger – kunne Forfour lades fra 10 til 80 % på under 30 minutter ved 22 kW. Det gjorde at bilen fungerte utmerket uten hurtiglading, og det var en av grunnene til at mange bildelingsselskaper valgte den.

Det største ankepunktet blant norske brukere var fjæringskomfort og støynivå. På dårlig asfalt og vinterdekke ble bilen merkbart stiv, og de små hjulene forsterket vibrasjoner. Likevel beskrev mange eierne bilen som “solid bygget og lett å like”. Den var spesielt populær blant eldre bysjåfører og yngre pendlere som ønsket en rimelig, men fullverdig elbil.

I sum leverte Smart EQ Forfour en uvanlig ærlig opplevelse i norsk hverdag. Den var ingen allrounder, men i sitt element – korte, kalde, urbane turer – leverte den bedre enn mange større biler.

Bruktmarkedet for Smart EQ Forfour

I dag (slutten av 2025) er Smart EQ Forfour en sjelden, men interessant fugl på bruktmarkedet. Produksjonen stoppet i 2022, og Smart har ikke lansert noen direkte etterfølger i samme størrelse. Dermed har bilen fått en viss kultstatus blant de som ønsker en ekte småbil – ikke en crossover.

Prisene på bruktmarkedet holder seg overraskende stabile. Et pent eksemplar av Smart EQ Forfour ligger vanligvis mellom 90 000 og 140 000 kroner, avhengig av årsmodell, kilometerstand og utstyr. Biler brukt i bildeling har gjerne høyere kjørelengde, men batteriene viser seg å være robuste.

Batteriet – produsert av Daimler – har vist minimal degradering. De fleste bilene som har gått 50–70 000 km, beholder mellom 95 og 97 % kapasitet. Ettersom Smart EQ bruker et væskekjølt batteri, har man unngått problemene som rammet luftkjølte konkurrenter som e-Up! og i-MiEV.

For deg som vurderer å kjøpe brukt Smart EQ Forfour i Norge, er dette de viktigste punktene å sjekke:

1. Lader og ladekontakt.
22 kW-laderen er bilens største fortrinn, men også den mest kostbare komponenten. Sørg for at bilen faktisk lader med full effekt på AC-stasjon. Enkelte tidlige biler hadde programvarefeil som begrenset effekten til 11 kW – dette ble senere rettet med oppdatering.

2. Rust og understellsbeskyttelse.
Selv om karosseriet er godt galvanisert, kan bakakslingen og bremserør få overflaterust etter flere vintre. Et tynt lag tectyl løser problemet.

3. Klimaanlegg.
Noen eiere rapporterte om treg varme på biler der klimakompressoren ikke var servet. Et enkelt filterbytte og ny kjølevæske gjør vanligvis susen.

4. Dekk og felger.
De smale 15-tommers dekkene gir lav rullemotstand, men er følsomme for ujevn slitasje. Sjekk spesielt bakhjulene – bakhjulsdriften fører til litt raskere slitasje der.

5. Programvare og app-tilgang.
Smart EQ-appen (Smart Control) krever aktiv konto og oppdatert telematikkmodul. Eldre biler kan miste tilkoblingen hvis SIM-kortet ikke er oppdatert. Importør eller verksted kan aktivere ny eSIM-tilgang.

På plussiden er servicekostnadene ekstremt lave. Det er ingen registerreim, ingen olje, og kun bremsevæske og pollenfilter som må skiftes jevnlig. Mange bileiere oppgir totale driftskostnader på under 1 krone per km – et sjeldent tall i dagens marked.

Når det gjelder reservedeler, har Hedin Automotive bekreftet at Mercedes-verksteder fortsatt betjener Smart-eiere med deler i minst fem år fremover. Flere deler deles med Renault Twingo ZE, noe som sikrer god tilgang.

Alt dette gjør Smart EQ Forfour til et overraskende trygt kjøp på bruktmarkedet – spesielt for byboere eller førstegangskjøpere som ønsker en elektrisk bil uten risiko. Den er enkel å eie, lett å parkere og billig å lade.

Perspektiver og fremtid for modellen

Smart EQ Forfour representerer slutten på én epoke og samtidig en påminnelse om hva små elbiler kan være når de gjøres riktig. For selv om Smart som merke har gått videre – inn i SUV-verdenen med #1, #3 og #5 – lever arven etter Forfour videre, spesielt i byer der parkeringsplass og ladeinfrastruktur fortsatt er begrensede ressurser.

I en tid der stadig flere produsenter forlater småbilsegmentet, står Smart EQ Forfour igjen som et symbol på det enkle og fornuftige. Den viser at elektrisk mobilitet ikke alltid må handle om store batterier, firehjulstrekk og 600 kilometers rekkevidde. I et miljø der folk flest kjører under 40 km daglig, var Forfour faktisk perfekt tilpasset realiteten.

Flere eksperter mener at Smart på sikt kan komme til å gjenopplive ideen om en liten fire-seters bybil. Det kinesisk-tyske partnerskapet mellom Geely og Mercedes-Benz jobber allerede med nye mikromodeller under Smart-merket, og det er ikke utenkelig at vi får se en “Smart #2” – en moderne arvtaker etter Forfour, bygget på Geelys kompakte SEA2-plattform. Ryktene peker mot et batteri på rundt 40 kWh, hurtiglading på 150 kW og prisnivå tilpasset europeiske storbyer.

Dersom en slik bil faktisk realiseres, kan Norge igjen bli et nøkkelmarked. Urbaniseringen fortsetter, og mange nordmenn har gått lei av å manøvrere store SUV-er i trange bygater. Det finnes en voksende etterspørsel etter biler som er lette, effektive og praktiske – nøyaktig den nisjen Forfour dekket.

Et annet potensial ligger i delingsøkonomien. Flere norske mobilitetsaktører, som Hyre, Move About og Bilkollektivet, ser etter små og driftssikre elbiler som tåler daglig bruk. Smart EQ Forfour har allerede bevist sin holdbarhet i dette miljøet. En fremtidig elektrisk etterfølger vil trolig være enda bedre egnet til denne typen drift, med mer rekkevidde og bedre softwareintegrasjon.

På lengre sikt kan Smart EQ Forfour også få en slags renessanse som “retro-elektrisk kultbil”. I likhet med første generasjon Fortwo kan den ende opp som et ikon for en enklere tid – en bil som representerer starten på den urbane elbilrevolusjonen. Flere entusiaster har allerede begynt å restaurere tidlige eksemplarer, og det finnes små miljøer i Oslo og Bergen som arrangerer uformelle Smart-treff.

For framtiden handler det altså ikke bare om teknologien, men også om identitet. Smart Forfour var kanskje liten, men den hadde en tydelig personlighet. Den beviste at elektrisk mobilitet kan være både praktisk og litt morsom – og det er en arv Smart trolig vil bygge videre på.

Konklusjon og vurdering

Smart EQ Forfour var aldri ment å dominere markedet. Den var en bil for folk som visste hva de trengte – ikke mer, ikke mindre. Den leverte akkurat nok rekkevidde, akkurat nok plass, og akkurat nok komfort til å gjøre hverdagen enklere.

I Norge fikk den et lite, men dedikert publikum. Den ble elsket av byfolk, eldre sjåfører og unge pendlere som ville eie sin første elbil uten å sprenge budsjettet. Den var lett å parkere, lett å lade og ekstremt billig i drift. Og selv om den ikke kunne måle seg med Teslaer og Hyundaier på rekkevidde, hadde den én uvurderlig kvalitet: den gjorde elektrisk mobilitet tilgjengelig for alle.

Smart EQ Forfour var en bil som utfordret ideen om hva en elbil burde være. I stedet for å konkurrere på tall, konkurrerte den på opplevelse – og vant mange hjerter i prosessen.

Selv i dag, flere år etter produksjonsstans, står den som et eksempel på hvor langt man kan komme med enkel ingeniørkunst, ærlig design og en forståelse for hvordan folk faktisk bruker bilene sine.

Om fremtiden bringer en ny generasjon små Smart-modeller, vil Forfour utvilsomt bli sett på som en av forløperne til den urbane elbilrevolusjonen i Europa – og spesielt i Norge, hvor små biler alltid har hatt en plass i folks hjerter.

Den er kanskje liten, men dens rolle i elbilhistorien er alt annet enn det.