Noen biler er mer enn bare transportmidler. De er samtalestartere, blikkfang og symboler på at noen tenker annerledes. Renault Twizy er akkurat en sånn bil. Eller, bil og bil – spør du fem personer på gata, vil du få fem ulike svar: mopedbil, elektrisk scooter med tak, rullende egg, urbant leketøy… Men alle er enige om én ting: Twizy er ikke som de andre.
I en tid hvor elbiler blir større, tyngre og mer avanserte, kom Twizy som et nesten provoserende motsvar. To seter på rekke, ingen tradisjonelle dører, minimal bagasjeplass og ingen oppvarming – og likevel et elektrisk kjøretøy med plass på norske skilt og i norske bomringer. Den utfordret alt vi trodde vi visste om bil.
Idéen bak Twizy – drømmen om urban frihet
Twizy ble ikke født i et regneark. Den ble tegnet, formet og drømt frem av Renaults designteam, med ønske om å revolusjonere bymobilitet. På begynnelsen av 2000-tallet så Renault konturene av et nytt transportbehov: unge mennesker i byer som trengte noe enklere enn en bil, men tryggere enn en scooter.
Designsjef Laurens van den Acker, kjent for sin evne til å kombinere funksjon og identitet, var en nøkkelfigur i å gi Twizy sitt karakteristiske utseende – nærmest som en futuristisk hjelm på hjul. Han ønsket noe som var så ulikt en konvensjonell bil at folk måtte stoppe opp og spørre: “Hva er dette?”
Prosjektet fikk internkoden X06 og ble utviklet ved Renaults teknologisenter i Guyancourt, Frankrike. Den første prototypen ble vist frem allerede i 2009 under navnet Twizy Z.E. Concept. Reaksjonene var blandede: noen lo, andre ble fascinert. Men Renault sto på sitt, og i 2012 rullet de første produksjonsmodellene ut fra fabrikken i Valladolid, Spania.
Navnet «Twizy» er en sammenslåing av «Twin» (to personer) og «Easy» (enkel), og skulle symbolisere nettopp det: en lett tilgjengelig løsning for to personer som ville komme seg frem i byen uten stress, kø og parkeringstrøbbel.
Det mest radikale? Renault valgte å ikke selge batteriet med bilen. I stedet måtte kundene inngå en leiekontrakt på batteriet – noe som både vakte irritasjon og nysgjerrighet. Tanken var å holde innkjøpsprisen lav og samtidig tilby fleksibilitet.
Statistiske rapporter for Renault Twizy
Visste du at vi har detaljerte statistiske rapporter for denne modellen? Rapportene er basert på tusenvis av annonser (bl.a. fra Finn.no), analyser av bruktpriser, rekkevidde, effektivitet, og populære versjoner i Norge. Tallene oppdateres jevnlig for å gi deg mest mulig presis informasjon om markedet. Du får også innblikk i hvordan modellen gjør det i ulike fylker – med priser, kilometerstand og tilgjengelighet per region.
Du kan se hvilke versjoner som selger best, hvor mye de koster, og hvilke spesifikasjoner som faktisk betyr noe i praksis. Perfekt for deg som vurderer å kjøpe eller selge en Twizy.
Gå til rapporter for modell 'Renault Twizy'Nylig solgte Renault Twizy på Finn.no
| Reg.nr | År.m. | Km.stand | Selger | Sted | Spesifikasjon | Lagt ut | Pris |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| EL6560 | 2017 | 7 412 km | Privat | 6005 Ålesund | 07.01.2026 | 45 645 kr | |
| EL6543 | 2017 | 16 800 km | Forhandler | Strandgata 25, 4307 Sandnes | S&V dekk Vinduer | 31.12.2025 | 45 000 kr |
| EL6209 | 2015 | 27 381 km | Privat | 4307 Sandnes | 23.12.2025 | 18 131 kr | |
| EK2116 | 2021 | 7 000 km | Privat | 6980 Askvoll | 19.12.2025 | 70 631 kr | |
| EL6330 | 2017 | 20 400 km | Privat | 4049 Hafrsfjord | 13.12.2025 | 33 631 kr | |
| EL5826 | 2016 | 39 800 km | Privat | 7049 Trondheim | 09.12.2025 | 30 631 kr | |
| EK2590 | 2021 | 537 km | Privat | 0250 Oslo | TWIZY INTENS SPORT TYPE AC | 05.12.2025 | 89 613 kr |
| EL8134 | 2019 | 18 547 km | Privat | 4072 Randaberg | 24.11.2025 | 39 631 kr | |
| EL8383 | 2019 | 28 549 km | Privat | 4104 Jørpeland | - Med gode vinduer og vinterdekk selges | 28.11.2025 | 49 631 kr |
| EL9780 | 2020 | 39 277 km | Forhandler | Haakon VIIs gate 8A, 7041 Trondheim |
Intens | |
22.11.2025 | 69 000 kr |
Twizy i møte med Norge: Hvordan ble den tatt imot?
Da Renault Twizy offisielt ble lansert i 2012, var det ikke en tilfeldig hendelse på det norske markedet. Importøren så potensialet for en nisjebil i et land der elbiler allerede hadde fått fotfeste. Men likevel: Norge, med sitt røffe klima, bratte bakker og lange vintre, var ikke det mest åpenbare hjemmet for et kjøretøy uten varmeapparat, med åpne dører og null isolasjon.
Likevel kom de første Twizy-modellene inn på markedet – og vakte umiddelbart oppsikt. Dette var et kjøretøy man ikke kunne overse. Den smale profilen, de rare dørene og det nærmest sci-fi-aktige utseendet gjorde at folk stoppet opp. Noen tok bilder. Andre ristet på hodet.
Men det var entusiaster som tok sjansen. Først og fremst byfolk, unge urbane pendlere, teknologientusiaster og folk som «ville noe annet». Flere kjøpte Twizy som bil nummer to – eller som et alternativ til scooter, elsykkel eller kollektiv. Den største etterspørselen kom fra Oslo, Trondheim og Bergen, men man kunne også se Twizy i bruk i mindre byer som Fredrikstad og Ålesund.
I trafikken skilte Twizy seg kraftig ut. Den var ikke bare smal – den var ekstremt smal, noe som gjorde det mulig å smette mellom biler i kø (selv om det ikke alltid var helt lovlig). Den kunne parkeres på steder hvor en vanlig bil aldri hadde fått plass. Og med nullutslipp og fritak for bompenger (på den tiden), ble den et økonomisk fornuftig valg for mange.
Men så var det utfordringene: Norsk vinter er ikke en venn av åpne kjøretøy. Flere eiere begynte raskt å rapportere om kalde fingre, dugg på visiret og behov for vindtette hansker og varmeklær. Noen gikk så langt som å montere egne plexiglass-løsninger og isolasjon. Det utviklet seg etter hvert et lite, men dedikert miljø på elbilforum.no hvor folk delte Twizy-hacks for å overleve norsk vinter. Én bruker laget til og med en oppvarmet sittepute koblet til 12V-uttaket.
Det som overrasket mange var hvor driftssikker Twizy viste seg å være. Tross sitt enkle oppsett og begrensede effekt, var den robust – kanskje fordi den ikke hadde så mye som kunne gå galt. Batteriet var lite (kun 6,1 kWh), men rekkevidden i bykjøring holdt ofte til 50–70 kilometer, avhengig av temperatur og kjørestil.
45 eller 80? Versjoner for ulike behov
Renault Twizy kom i to hovedversjoner: Twizy 45 og Twizy 80. Forskjellen var ikke bare i topphastighet, men i hvilken førerkortklasse de krevde – og hvilken målgruppe de traff.
- Twizy 45 hadde en maksimal hastighet på 45 km/t og kunne kjøres av ungdom med mopedlappen (AM-kort). Dette gjorde den til et svært attraktivt alternativ for unge i urbane strøk, spesielt i byer med høy trafikktetthet.
- Twizy 80 hadde en toppfart på 80 km/t og krevde vanlig førerkort (B). Den passet bedre for voksne pendlere og folk som ønsket et praktisk kjøretøy til bykjøring og korte mellomby-avstander.
Begge versjonene hadde samme batteripakke og omtrent lik rekkevidde, men kjørefølelsen var ganske forskjellig. Der 45-utgaven føltes som en overdimensjonert el-moped, kunne 80-modellen henge greit med i bytrafikken og til nød ta en tur på ringveien – om enn ikke med god margin.
Noen entusiaster valgte å chippe Twizy 80 for å øke toppfarten noe, men Renault frarådet dette sterkt – både av hensyn til garanti og sikkerhet.
Twizy Cargo: Et fransk sidespor som slo an i Norge
I 2014 kom en ny variant: Twizy Cargo. Her fjernet man passasjersetet bak og erstattet det med et låsbart lasterom på 180 liter. Dette åpnet for helt nye bruksområder – ikke minst for bedrifter og tjenesteytere i byer.
I Oslo, Bergen og Trondheim kunne man plutselig se Twizy Cargo levert til alt fra blomsterbud og kaffe-leverandører til kommunale tjenestebiler. Flere vaktmestertjenester og private leverandører innen urbane serviceyrker så potensialet i den lille bilen: lav kostnad, null bompenger, fri parkering og enkel tilgang i trange bygater.
Twizy Cargo ble aldri noen storselger i volum, men den viste hvordan fleksibilitet og innovasjon kunne skape nye nisjer for elektriske kjøretøy – lenge før vareversjoner av dagens elbiler som e-NV200, Kangoo E-Tech og ID.Buzz Cargo kom på markedet.
Erfaringer og tilbakemeldinger fra norske brukere
Renault Twizy har hatt en noe broket karriere i Norge. For noen ble den en sjarmerende liten følgesvenn i hverdagen – et friskt pust i en ellers forutsigbar trafikk. For andre ble den derimot et kompromiss man aldri helt ble komfortabel med.
Blant de mest fornøyde brukerne finner vi kreative byboere, unge studenter, ansatte i kommunale tjenester og småbedrifter som har sett verdien i et kjøretøy som tar minimalt med plass og koster nesten ingenting i drift. I Oslo har Twizy blitt brukt av hjemmehjelpstjenester og som budbil. Enkelte går så langt som å kalle den «den perfekte byenheten» – rask, billig og alltid enkel å parkere.
Men kritikken lar heller ikke vente på seg. Norske vintre er ikke for sarte sjeler, og Twizy kommer uten varmeapparat, med delvis åpne dører og begrenset rekkevidde når gradestokken kryper under null. Flere eiere har rapportert om nedgang i rekkevidde på over 40 prosent ved kaldt vær, og enkelte har måtte ty til batterivarmere og varmeputer for å holde ut. En Twizy-eier fra Drammen oppsummerte det slik: «Så lenge det er tørt og plussgrader, elsker jeg den. Men i februar savner jeg både rattvarme og dørsider.»
Likevel finnes det en gruppe entusiaster som omfavner Twizy med hele sitt hjerte. I små norske byer og tettsteder har den blitt et fast innslag – ikke som erstatning for familiebilen, men som et praktisk tillegg. Den passer perfekt til ærender, skolekjøring, hente pakker eller korte pendleretapper. Særlig der hvor trafikken er tett, og parkering er en hodepine, kommer Twizy til sin rett.
Hvorfor Twizy fortsatt vekker oppsikt
Mange elektriske småbiler har kommet og gått, men få har etterlatt et like tydelig avtrykk som Renault Twizy. Ikke nødvendigvis fordi den var best på noe – men fordi den turte å være annerledes. I en bransje der de fleste designvalg strømlinjeformes og tilpasses markedets forventninger, valgte Twizy å gå motsatt vei. Den var ikke laget for alle – og det var helt greit.
Det spesielle utseendet gjør fortsatt at folk snur seg etter den. Den er et samtaleemne, et blikkfang, en påminnelse om at mobilitet kan være både morsomt og annerledes. Noen kaller den en rullende vits, andre et genialt innslag i bybildet. Uansett hvilket ståsted man har, er det ingen som forholder seg likegyldig til den.
Bruksområdene har vært mange og kreative: Twizy har blitt brukt som reklamebærer, som del av utstillinger, i gatekunstprosjekter, og til og med som rullende baristastasjon under gatefestivaler. I flere norske kommuner har den blitt prøvd ut i pilotprosjekter for bærekraftig transport, særlig der hvor større elbiler er overdimensjonert.
For bilentusiaster er den en kuriositet – en liten elektrisk rebel som trosser alle konvensjoner. For urbane pendlere kan den være en tidsbesparende og økonomisk løsning. Og for Renault selv ble den et bevis på at merkevaren fortsatt våger å eksperimentere, selv i møte med et konservativt marked.
Twizy i møte med fremtiden – hva skjer nå?
Selv om produksjonen av Renault Twizy har blitt avviklet i Europa, lever idéen videre. I Asia har produksjonen blitt videreført i Sør-Korea av Renault Samsung Motors, og modellen har fått nytt liv under navnet «Twizy EV». Det er også blitt rapportert at kinesiske selskaper har vist interesse for mikrobiler med lignende format – både for privat bruk og for delingstjenester i tette storbyer.
Men i Europa, og spesielt i Norge, er Twizy blitt en sjelden fugl. De som fortsatt eier den, beholder den ofte som et klenodium, en liten kuriositet som vekker oppsikt overalt. Noen har kjøpt dem brukt for å restaurere eller bygge om. Andre lar dem stå parkert i garasjen, som et minne om en tid da fremtiden virket mer leken.
Samtidig har Twizy etterlatt et viktig spor i historien om elektrisk mobilitet. Den viste at det finnes rom for å tenke radikalt annerledes – og at det ikke alltid er rekkevidde, premium-følelse eller digitalt dashbord som avgjør om en bil lykkes med å vinne hjerter. Noen ganger er det mot, lekenhet og evnen til å overraske.
Lærdom fra Twizy – hva betyr den for Norge?
For det norske markedet kan Twizy virke som en kuriositet – noe som aldri ble mer enn et nisjeprodukt. Men ser man nærmere, bærer den med seg en rekke innsikter:
- Størrelse og behov er ikke alltid proporsjonale – mange norske bilister bruker store SUV-er til små ærender. Twizy viste at en vesentlig mindre enhet kan gjøre jobben utmerket, til en brøkdel av kostnaden.
- Infrastruktur og regelverk må følge utviklingen – i starten var det usikkerhet rundt hvor Twizy passet inn: som mopedbil, elbil eller noe annet. Det krevde tilpasning, og slike utfordringer vil gjenta seg etter hvert som nye kjøretøykategorier oppstår.
- Byer trenger flere løsninger enn bare personbiler – Twizy ble brukt til alt fra hjemmehjelp til postlevering. Den viste at mikromobilitet har en naturlig plass i smart byplanlegging.
Og kanskje viktigst av alt: Twizy minner oss om at mobilitet handler om mer enn å komme seg fra A til B. Det handler også om hvordan vi ønsker å leve i byene våre. Om hvordan vi prioriterer plass, støy, miljø og livskvalitet.
En liten bil med stor symbolverdi
Renault Twizy er kanskje borte fra produksjonslinjene, men ikke fra samtalen. Den har blitt et symbol på fransk mot, kreativitet og vilje til å utfordre normene. Og i en verden der biler stadig blir større, tyngre og mer teknologisk overlesset, står Twizy igjen som et påminnelse om at det finnes en annen vei.
Kanskje det kommer en Twizy 2.0. Kanskje ikke. Men uansett vil denne lille, elektriske oddballen alltid ha en spesiell plass i historien om elbiler i Norge – ikke som markedsleder, men som den som turte å være annerledes.