Mercedes-Benz B-Klasse

Før EQC, før EQA og før Mercedes for alvor tok plass i den elektriske revolusjonen, fantes det en annen, mer anonym pioner med tre tagger i fronten. Mercedes-Benz B-Klasse Electric Drive – senere kjent som B 250e – ble aldri noen folkefavoritt, men den skrev likevel et viktig kapittel i overgangen til nullutslipp. En slags «glemt førstefødt» i Mercedes sin elektriske familie.

I Norge var den aldri blant de mest solgte elbilene, men likevel en bil som mange husker. Kanskje fordi det var noe litt uventet og kuriøst ved den: en familiebil med stjerne i grillen og teknologi fra Tesla, lansert før noen helt visste hvor det bar.

Veien frem til en elektrisk B-Klasse

Mercedes-Benz B-Klasse Electric Drive ble lansert i 2014 som et resultat av både nysgjerrighet og nødvendighet. På dette tidspunktet hadde både Nissan og BMW kastet seg inn i elbilmarkedet med henholdsvis Leaf og i3. Tesla Model S var allerede på veien, og det var klart for de store produsentene at nullutslipp ikke lenger var et nisjeprosjekt.

Men Mercedes valgte en litt annerledes vei. I stedet for å utvikle en elbil fra grunnen av, tok de den eksisterende B-Klasse med forbrenningsmotor, bygget på MFA-plattformen, og tilpasset den for elektrisk drift. Løsningen var teknologisk uvanlig for Mercedes: de inngikk samarbeid med Tesla, som leverte både batteripakke og drivlinje. Samme teknologi som på Model S – bare komprimert og justert for tysk premium-kompaktformat.

At Tesla var inne i bildet, overrasket mange. Men det viste også pragmatisme og vilje til å teste grenser. Med sine 132 kW (179 hk), batteri på rundt 28 kWh og en oppgitt rekkevidde på 200 km (NEDC), var bilen ingen revolusjon – men heller ikke et eksperiment. Den var en reell utfordrer til de andre elbilene som var på markedet i 2014 og 2015.

Produksjonen foregikk i Rastatt i Tyskland, og bilen ble først og fremst rettet mot det amerikanske og europeiske markedet. Men selv da Mercedes lanserte bilen, var det klart at dette ikke skulle bli starten på en større satsing. Det fantes ingen planer om videreutvikling eller en dedikert plattform. Kanskje var det også derfor modellen forble en enslig svale.

Første møte med det norske markedet

Da B-Klasse Electric Drive ankom Norge i 2015, var det med lite brask og bram. Mens konkurrenter som e-Golf og BMW i3 ble lansert med stor medieoppmerksomhet og reklamekampanjer, kom el-Mercen stille og kontrollert inn via et knippe utvalgte forhandlere. Mercedes-Benz Norge valgte en forsiktig strategi, både fordi bilen hadde begrenset rekkevidde etter dagens standard, og fordi prisen plasserte den i det øvre sjiktet av kompakte elbiler.

Startprisen var nærmere 300 000 kroner, avhengig av utstyrsnivå. For en elbil med omtrent 140–160 km reell rekkevidde (på norske veier), var det mange som mente den rett og slett ble for dyr. Samtidig var det enkelte kjøpere som ble tiltrukket av Mercedes-navnet, komforten og ikke minst følelsen av å kjøre noe mer premium enn de vanlige småbilene på markedet.

De fleste B-Klasse Electric Drive i Norge ble solgt i løpet av 2015–2016. Totalt ble det registrert i overkant av 600 biler på det norske markedet – ikke mye, men nok til at bilen fikk en liten, men lojal brukergruppe. Mange kom via privatimport fra Tyskland og Nederland, der modellen var mer tilgjengelig og ofte rimeligere som bruktbil.

Flere bilblogger og tester fra den tiden beskrev bilen som «komfortabel, romslig og elegant, men med lav rekkevidde og treg hurtiglading». Den støttet nemlig bare 11 kW AC-lading og hadde ikke hurtiglading via DC. Det var en stor ulempe, særlig i et marked der hurtiglading allerede var på vei til å bli standard.

Erfaringene på norske veier

Så hvordan var det egentlig å leve med B 250e i Norge? Til tross for noen klare svakheter, rapporterte mange eiere at bilen overrasket positivt i det daglige. Den hadde god innvendig plass, komfortable seter og et typisk Mercedes-førermiljø. Flere brukere på Elbilforum.no har delt erfaringer med utsagn som:

"Kjøpte min brukt fra Tyskland. Reiser til jobb og barnehage hver dag, og den passer perfekt. Litt lav rekkevidde på vinteren, men ellers super"
– Bruker "ElBilSteinar", Elbilforum.no (innlegg fra januar 2022)

Men vinterbruk ble fort et hett tema. Som mange tidlige elbiler, slet B-Klasse ED med rekkeviddetap i kulde. På kalde dager kunne batteriet levere under 100 km før ny lading var nødvendig. Selv om bilen hadde varmepumpe, var ikke systemet like effektivt som hos noen av konkurrentene.

Det største ankepunktet var likevel mangelen på hurtiglading. For pendlere som kjørte mye, eller for dem som ønsket å bruke bilen til helgeturer og hytteturer, ble det et praktisk hinder. Samtidig ble bilen hyllet for sin stillegående gange og solide byggekvalitet – to egenskaper Mercedes er kjent for.

For mange eiere ble løsningen å bruke B 250e som bil nummer to – perfekt til bykjøring, daglige gjøremål og korte pendleruter. Den var populær blant eldre par og småbarnsforeldre i urbane områder som Oslo og Bergen. Samtidig var den sjelden å se på langtur – og nesten fraværende nord for Trondheim.

Hva finnes av utgaver og utstyrsnivåer

Mercedes-Benz B-Klasse Electric Drive – senere omdøpt til B 250e – ble kun produsert i én drivlinjevariant, men kunne tilpasses med en rekke ulike utstyrsnivåer og pakker. Det betyr at selv om selve teknologien under panseret forble den samme, kunne to ulike biler oppleves svært forskjellig avhengig av hvilket tilvalg som var gjort ved bestilling.

Standardmodellen kom med stoffseter, 7-tommers infotainmentskjerm og manuelt klimaanlegg. Men de fleste norske eksemplarene ble levert med ulike pakker, deriblant:

• Electric Art-pakken: Med blå designelementer, skinnseter og kontrastsømmer – en slags visuell hyllest til elbilidentiteten.
• Avantgarde-pakken: Inkluderte mer påkostet interiør, LED-lys og sportsratt.
• Teknologipakke: Navigasjon, parkeringssensorer og ryggekamera – viktig for komfort i hverdagen.

Et interessant aspekt ved B 250e var valgfriheten mellom «Range Plus»-modus, som lot føreren bruke en litt større del av batterikapasiteten i nødstilfeller, samt ulike regenereringsnivåer som kunne justeres via girspaken. Dette ga bilen et snev av fleksibilitet som ellers ikke var så vanlig i klassen.

Selv om det bare fantes én drivlinje, ble bilen ofte sammenlignet med modeller som BMW i3, Nissan Leaf og e-Golf. Sammenligningen falt ofte i disfavør for Mercedes når det kom til rekkevidde og ladehastighet – men mange pekte samtidig på bedre komfort, høyere byggekvalitet og et mer klassisk førermiljø som gode argumenter for B 250e.

Hva som kunne vært – og hva som ikke ble

For de som i dag ser tilbake på Mercedes B 250e, føles det som et kapittel med uforløst potensial. Det er lett å forestille seg en alternativ historie der Mercedes tok erfaringene med B-Klasse ED og utviklet den videre til en dedikert småbilplattform for el. I stedet ble modellen tatt ut av produksjon i 2017 uten noen direkte etterfølger.

Hvorfor det ble slik, er delvis et spørsmål om strategi. Mercedes valgte i stedet å satse på EQ-serien – et fullverdig elbilprogram med egen design og dedikert teknologi. EQC, EQA og EQB ble lansert som en ny start, og B 250e ble gradvis visket ut av kollektiv bevissthet, både hos publikum og produsenten selv.

Dette betyr også at bruktmarkedet for B 250e i dag er lite og relativt snevert. Det finnes ingen oppdaterte varianter, ingen facelift, og ingen lang versjon. For noen er det et minus. For andre – spesielt de som ønsker seg en enkel, pålitelig og rimelig elbil med stjerne i fronten – er det nettopp dette som gjør den interessant.

En annen hypotese som ofte dukker opp på forum og diskusjonsgrupper, er at Mercedes undervurderte veksten i det nordiske elbilmarkedet. Hadde B-Klasse ED fått hurtiglading, større batteri og bedre vinteregenskaper, kunne den fort blitt en langt mer populær modell her til lands. Men det skjedde aldri.

Hvordan oppleves bilen i dag

Å sette seg inn i en brukt B 250e i dag er som å ta en reise tilbake til begynnelsen av elbilbølgen – men på første klasse. Interiøret bærer preg av Mercedes sin signatur: solide materialer, logisk layout og en nøktern eleganse. Det er ingen gigantisk skjerm, ingen futuristiske løsninger eller eksperimentell arkitektur. Men det er en bil som er laget for å brukes – og for å holde.

Kjørefølelsen er fortsatt imponerende. Drivlinjen, levert av Tesla, gir et friskt fraspark i byen og trygg akselerasjon på motorveien. Med et dreiemoment på 340 Nm er responsen øyeblikkelig, og det merkes at dette ikke er noen billigløsning fra en produsent som nølte. Stillegående gange, god demping og lavt støynivå gjør bilen komfortabel – selv sammenlignet med nyere konkurrenter.

Men så kommer realitetene. Rekkevidden, som i praksis gjerne ligger mellom 120 og 150 kilometer på vinterstid, er en klar begrensning. Lading skjer via Type 2 med maks 11 kW, og det finnes ingen hurtiglading. For mange moderne brukere er dette rett og slett ikke godt nok, spesielt uten tilgang til hjemmelading. Dette gjør at bilen i dag først og fremst er aktuell som bil nummer to – eller som pendlerbil i sentrale strøk.

I vinterkulda oppleves bilen som mindre effektiv. Eiere på forumet elbilforum.no har pekt på at rekkevidden kan falle dramatisk ved -10°C, spesielt dersom kupevarme og setevarme står på. Samtidig rapporterer flere om at bilen varmer raskt opp og har god komfort i kaldt vær – så lenge man kjenner begrensningene.

«Bilen er helt super i byen. Liten, lett, komfortabel og sterk. Men du skal ikke langt før rekkeviddeangsten kommer.», skrev brukeren mb-250 på elbilforum.no i 2022.

Konkurrentene den møtte – og tapte mot

Da B-Klasse ED ble lansert i 2014, var det et ganske begrenset felt av konkurrenter – men det vokste raskt. BMW i3 var kanskje den mest direkte rivalen: begge tysk, begge med premium-ambisjoner, begge med vekt på kvalitet og design. Men i3 hadde en klar fordel med sin dedikerte plattform, lavere vekt og bedre utnyttelse av batterikapasiteten.

Volkswagen e-Golf var også en tøff konkurrent, med bedre rekkevidde og mer kjent innpakning. I tillegg kom Nissan Leaf, som kanskje ikke matchet på status eller interiør, men som var rimeligere, mer tilgjengelig og – viktigst – hadde lengre rekkevidde og CHAdeMO hurtiglading.

Etter hvert som Hyundai Ioniq og Kia Soul EV kom på banen, ble konkurransen bare tøffere. Mercedes valgte på dette tidspunktet å ikke videreutvikle B 250e, og dermed ble avstanden til konkurrentene stadig større. Der andre modeller fikk oppdateringer, større batterier og nye løsninger, forble B 250e uendret.

Resultatet? En bil som stadig flere overså, selv om den på papiret var både pålitelig og velbygget. Når det moderne elbilmarkedet utvikler seg så raskt, er det brutalt lite rom for biler som ikke følger tempoet.

På bruktmarkedet – hva bør du vite før du kjøper en brukt B 250e

Mercedes-Benz B 250e har en litt spesiell posisjon på bruktmarkedet. Den appellerer først og fremst til to grupper: de som ønsker en rimelig og komfortabel bil nummer to med stjernestatus – og de som har teknisk innsikt og ser potensialet i kombinasjonen Mercedes + Tesla-teknologi. Men det er flere ting du må være oppmerksom på før du slår til.

Rekkevidde og batterihelse
Den kanskje viktigste faktoren er bilens faktiske rekkevidde. Selv nye klarte B 250e sjelden mer enn 180 km i praksis, og med årene reduseres kapasiteten. Flere eiere rapporterer om realistiske vinterrekkevidder på under 120 km. På sommeren ligger det oftest mellom 130 og 160 km – men det er stor individuell variasjon.

Bilen har aktiv væskekjøling av batteriet, noe som er et pluss med tanke på levetid, men batteriet er likevel lite etter dagens standard. I tillegg er det ingen hurtiglading (ingen CCS), noe som betyr at bilen hovedsakelig lades hjemme eller på langsomme offentlige AC-stasjoner.

Ladeport og kabelproblematikk
B 250e bruker Type 1-kontakt med adapter til Type 2, og noen tidlige modeller har hatt problemer med kontaktslitasje og ustabil lading. Dette er ikke en utbredt feil, men noe man bør teste grundig før kjøp. Sørg for at bilen lader stabilt både hjemme og på offentlig AC-lader.

Service og deler
Delesituasjonen er relativt trygg, takket være at bilen deler mye med den vanlige B-Klassen. Men komponenter knyttet til eldrift – spesielt inverter og batterikontroller – er dyrere og vanskeligere å få tak i. Flere av disse delene ble levert av Tesla, og er ikke nødvendigvis hyllevare hos Mercedes.

Derfor er det ekstra viktig med full servicehistorikk, dokumentert vedlikehold og gjerne oppdaterte programvareversjoner. Et velholdt eksemplar kan være en god investering – mens et forsømt eksemplar kan bli en dyr affære.

Typiske feil og problemer
På forum som elbilforum.no og mercedes-benz-forum.com nevnes flere gjentakende svakheter:

• Feil med DC/DC-omformer som gir feilmeldinger og kan føre til tap av 12V-lading.
• Problemer med ladeluken, spesielt i vinterhalvåret.
• Regenerativ bremsing som kan være inkonsekvent, spesielt etter oppdateringer eller softwarefeil.
• Batteriindikatorer som viser feil rekkevidde eller batteriprosent.

Ingen av disse er nødvendigvis «dealbreakers», men det krever at du setter deg inn i bilens spesifikasjoner og får utført en teknisk gjennomgang før kjøp.

Pris og verdiutvikling
Prismessig ligger brukte B 250e i 2024/2025 mellom 80u202f000 og 130u202f000 kroner, avhengig av årsmodell, km-stand og vedlikehold. For en Mercedes er det et kupp – men det gjenspeiler også at bilen har falt mellom to stoler: for ny og dyr til å være en klassiker, for begrenset til å konkurrere med moderne elbiler.

En smart kjøper ser potensialet i bilen som en pålitelig, komfortabel og trygg hverdagsbil – så lenge man ikke trenger lang rekkevidde eller hurtiglading.

Veien videre og hva fremtiden bringer

Mercedes-Benz har allerede for lengst lagt B 250e bak seg. EQ-familien tok over stafettpinnen med modeller som EQA, EQB og EQC, alle bygget på egne elektriske plattformer eller kraftig tilpassede versjoner av eksisterende arkitektur. EQ-serien er på vei til å bli noe helt annet enn den elektriske B-Klassen noensinne var ment å være: mer ambisiøs, mer skalerbar og mer luksusorientert.

I det store bildet står B 250e igjen som en parentes – men en viktig en. Den beviste at Mercedes kunne tenke nytt, samarbeide på tvers (med Tesla!), og utforske elbilformatet med noe annet enn sport og premium. På en måte er B 250e forløperen til EQB: en romslig og praktisk elbil for familier som ikke nødvendigvis jakter 0–100 på fire sekunder.

Det finnes ingen offisielle signaler om at Mercedes vil gjenopplive B-Klasse som elbil i ny drakt. Snarere tvert imot: konsernet satser tungt på sedans og SUV-er i EQ-serien, og den gamle modulbaserte tankegangen fra B-Klassen er i ferd med å forsvinne helt. Innen få år vil plattformer som MMA og MB.EA ta over, og alt peker mot en elektrisk fremtid uten B i modellnavnet.

Men for de som allerede eier en B 250e, eller vurderer å kjøpe en brukt, er bilen langt fra irrelevant. Den har fremdeles et klart bruksområde – spesielt i Norge, hvor kort pendling, rimelig strøm og solide støtteordninger har skapt perfekte forhold for biler med moderat rekkevidde. På Østlandet, i Trøndelag eller langs kysten i Sør-Norge kan en B 250e være akkurat det man trenger – så lenge man vet hva man går til.

Oppsummert: En usynlig helt i elbilpionertiden

Mercedes-Benz B 250e er kanskje ikke den første bilen som dukker opp i samtaler om elbilrevolusjonen. Den hadde ingen spektakulær lansering, ingen viral suksess, og ble fort glemt da nyere modeller tok over rampelyset. Men den spilte likevel en rolle – særlig i Norge, hvor bilen fant et nisjepublikum blant de som verdsatte komfort, merkevare og elektrisk drift i en tidlig fase.

Bilen er i dag først og fremst aktuell for bruktmarkedet. Den gir mye bil for pengene, men krever informerte eiere. Du må forstå begrensningene – særlig når det gjelder rekkevidde og lading – og være forberedt på noe mer vedlikehold enn på moderne elbiler.

Så, er B 250e fortsatt verdt det? Svaret er: for noen, ja. Den er ikke bilen som tar deg til hytta i vinterferien uten ladestopp, men den er perfekt for hverdagskjøring i byen eller til og fra jobb. En liten påminnelse om at elektrisk mobilitet handler om mer enn bare tall og spesifikasjoner – det handler også om overganger, valg og tilpasning.