Maxus Euniq 5

Det er ikke så ofte en kinesisk flerbruksbil vekker oppsikt i et land som allerede har verdens høyeste andel elbiler. Men Maxus Euniq 5 gjorde nettopp det. Da den kom til Norge, var mange skeptiske – «enda en kinesisk MPV», sa noen – men overraskende mange oppdaget raskt at her fantes noe ganske sjeldent: en stor, elektrisk familiebil som faktisk var til å betale. Den hadde plass til både unger, ski, hund og svigermor, uten at prislappen sprengte banken.

I et marked dominert av SUV-er og crossover-elbilder, sto Euniq 5 frem som et ærlig alternativ. Ikke sporty, ikke luksus, men praktisk og romslig – en bil laget for hverdagen. Det var akkurat det mange norske familier hadde ventet på, særlig de som trengte sju seter og elektrisk drift, men ikke hadde råd til en Mercedes EQV eller Tesla Model X.

Fra LDV til Maxus – og videre til Euniq 5

Historien bak Euniq 5 begynner ikke i Shanghai eller Oslo, men i Birmingham. Det var her det gamle britiske merket LDV bygde sine varebiler på 90-tallet. Da LDV gikk konkurs, tok den kinesiske giganten SAIC Motor over restene. SAIC – samme konsern som står bak MG – så potensialet i å kombinere britisk ingeniørarv med kinesisk storskala-produksjon. Slik ble Maxus født.

De første årene handlet alt om elektriske varebiler – eDeliver-serien – men SAIC skjønte fort at markedet for familievennlige elbiler var i ferd med å eksplodere, spesielt i Nord-Europa. Resultatet ble Euniq 5, en helelektrisk flerbruksbil bygget på en plattform som kunne deles med både person- og varebilutgaver.

Det interessante er hvordan kineserne tenkte: ikke bygg en «billigkopi» av europeiske MPV-er, men tilby et romslig elektrisk alternativ for folk flest. Fokus lå på praktiske løsninger – skyvedører, fleksibel seteløsning, og en stor batteripakke under gulvet. Målet var å lage en bil som kunne brukes til alt fra barnehagekjøring til langtur på hytta.

Når man ser på det i ettertid, traff de en nerve. For mens Europa snakket om elektriske luksus-SUV-er, leverte Maxus en bil for helt vanlige folk. Euniq 5 ble på mange måter en pioner i sin egen lille nisje – og et signal om at kinesiske produsenter ikke bare skulle konkurrere på pris, men også på fornuft og brukervennlighet.

Veien inn på det norske markedet

Da Maxus bestemte seg for å satse på personbiler i Europa, var Norge naturlig førstevalg. Ingen andre land hadde samme appetitt på elbiler – og ingen andre markeder var like åpne for nye merker. RSA, den tradisjonsrike norske importøren som allerede håndterte merker som BYD og MG, så muligheten og tok Euniq 5 inn som sitt første elektriske MPV-tilbud.

Lanseringen i 2020 var stille, men målrettet. Det ble ingen store reklamekampanjer på TV, ingen dyre events – i stedet satset RSA på lokale forhandlere, testbiler og ordet som sprer seg raskt i Norge: jungeltelegrafen. Familien som kjøpte bilen på Elverum fortalte naboen, som igjen tipset søsteren i Fredrikstad. På kort tid begynte Euniq 5 å dukke opp overalt – på parkeringsplassen utenfor skolen, foran dagligvaren, ved ladestasjonen på fjellet.

Det som virkelig overrasket mange, var hvor «norsk» strategien virket. RSA forsto behovene: firehjulstrekk var ikke et must, men god vinterytelse og varmepumpe var det. Standard vinterpakke, setevarme på alle rader og raskt leveringsløp gjorde at bilen traff et hull i markedet.

Etterspørselen ble såpass stabil at RSA tidlig begynte å forhandle frem flere leveranser direkte fra SAIC, mens andre land fortsatt nølte. Det gjorde at Norge faktisk ble et av de første markedene i Europa hvor Euniq 5 fikk fotfeste. For Maxus ble det et slags laboratorium – et sted hvor man kunne teste hvordan europeiske familier ville reagere på et kinesisk elbilkonsept.

De første reaksjonene – mellom skepsis og nysgjerrighet

Da Motor.no testet Maxus Euniq 5 for første gang, var dommen nøktern: «Et romskip for hverdagen». Journalisten pekte på de enorme plassforholdene og den jevne kjøreopplevelsen, men også på detaljer som minnet om at dette fortsatt var et ferskt merke. Panelpassform, støydemping og infotainmentsystemet fikk noen kritiske merknader. Men samtidig – som de skrev – «for prisen er det vanskelig å finne noe annet med sju seter og nullutslipp».

Elbil24.no var mer positiv. De kalte Euniq 5 «en glemt helt i elbiljungelen», og berømmet Maxus for å levere en «praktisk og ærlig bil» i et segment der de fleste produsenter enten hadde gitt opp eller siktet for høyt i pris. På forumet Elbilforum.no var stemningen først blandet – noen mente bilen virket for enkel, andre fryktet dårlig rekkevidde i kulde – men etter hvert som de første eierne begynte å dele erfaringer, snudde tonen.

En bruker fra Tromsø skrev:

«Har hatt Euniq 5 i ett år nå. Vi kjører til hytta hver helg, 24 mil tur/retur, og det går helt fint. Batteriet mister litt kapasitet i kulda, men vi har varme hele veien og god plass til alt.»
(kilde: Elbilforum.no, tråd Maxus Euniq 5 erfaringer).

Flere pekte på komforten og hvor stille bilen oppførte seg i bytrafikk, mens noen irritasjonsmomenter gikk igjen: treg hurtiglading, manglende app-styring og litt «gammeldags» brukergrensesnitt. Men konklusjonen var klar – dette var en bil som gjorde jobben. Ikke mer, ikke mindre.

For mange ble Euniq 5 et bevis på at kinesiske biler ikke nødvendigvis er billige kompromisser, men produkter med reell verdi. En bileier uttrykte det kanskje best i et intervju med lokalavisen i Drammen:

«Jeg bryr meg ikke om merket – jeg bryr meg om hva jeg får for pengene. Og her får jeg alt jeg trenger.»
(kilde: Drammens Tidende, 2022).

Mellom luksus og hverdagsbil – Euniq 5 finner sin plass

På et marked der SUV-er har blitt den nye normen, føltes Maxus Euniq 5 som et lite opprør. Den insisterte på å være det den er: en ekte flerbruksbil, ikke en crossover med pyntet plast. Den henvendte seg til barnefamilier, småbedrifter og folk som trengte plass – ikke nødvendigvis status.

Det gjorde også at den havnet i et interessant mellomrom i markedet. På den ene siden sto premiumkonkurrenter som Mercedes EQV og Volkswagen ID. Buzz, med høyere rekkevidde, men langt høyere pris. På den andre siden fantes rimeligere alternativer som Peugeot e-Traveller, Citroën ë-SpaceTourer og Opel Zafira-e Life – alle bygd på samme PSA-plattform. Maxus valgte å ligge omtrent midt i mellom: mer romslig enn franskmennene, rimeligere enn tyskerne.

Når man sammenligner, blir det tydelig hvor bevisst strategien var. Euniq 5 tilbyr et batteri på 52,5 kWt og forhjulsdrift – ikke imponerende tall i seg selv, men nok for et realistisk bruksområde. Mens EQV koster over én million kroner, starter Euniq 5 rundt halvparten. Mange nordmenn valgte derfor å se på den som «arbeidshesten» blant familie-elbilene – en bil som ikke prøver å være noe annet enn praktisk.

Samtidig ble Euniq 5 en slags brobygger for kinesiske elbiler. Der MG ZS EV åpnet døren for billige småbiler, og BYD Tang tok rollen som luksus-SUV, kom Maxus inn i midten – for familier med behov for plass og oversikt, men uten vilje til å betale premiumpris.

Tekniske røtter og kjøreopplevelse i norsk klima

Bak det beskjedne utseendet skjuler Euniq 5 en konstruksjon som viser SAICs erfaring fra varebiler. Chassiset er solid, men uten sportlige ambisjoner. Batteriet på 52,5 kWt er væskekjølt, og rekkevidden på papiret – 260–330 km etter WLTP – er realistisk nok i mildt vær. I vinterkulde synker tallet merkbart, ofte til rundt 200–220 km, men det har nordmenn lært å leve med.

Motoren yter 177 hk og 310 Nm dreiemoment – helt nok for en stor familiebil, selv med full last. 0–100 km/t går på rundt 9,5 sekunder, men viktigere er hvordan den føles i hverdagen. Euniq 5 kjører rolig, med et lett styrt ratt og en fjæring som minner mer om en komfortorientert varebil enn en personbil. Mange testere beskrev den som «rolig og trygg», og det er kanskje den største komplimenten den kan få i en familiehverdag.

På vinterføre er bilen forutsigbar, men ikke perfekt. Forhjulstrekket klarer seg greit med gode vinterdekk, men lav bakkeklaring og fravær av firehjulstrekk gjør at enkelte eiere har rapportert problemer i dyp snø. Til gjengjeld er varmeapparatet kraftig, og varmepumpen sørger for at både kupe og batteri holder akseptabel temperatur.

Når det gjelder lading, er dette kanskje Euniq 5s svakeste punkt. Maks hurtigladeeffekt på rundt 50 kW gjør at et tomt batteri tar nær en time å fylle til 80 %. På hjemmelading via Type 2 går det greit med 6,6 kW – altså rundt 8–9 timer for full opplading. For mange familier er det helt akseptabelt, men i et land der mange konkurrenter nå tilbyr 100 kW eller mer, begynner det å merkes.

Flere norske bileiere har pekt på hvor stabil bilen likevel er i drift. Lite støy, få feil, og en følelse av soliditet. «Alt fungerer, men ingenting imponerer,» skrev en anmelder på Tek.no – en presis oppsummering av hele opplevelsen.

Utstyr, varianter og norske tilpasninger

En av grunnene til at Maxus Euniq 5 klarte å finne fotfeste i Norge, var den enkle, men logiske måten den ble pakket og solgt på. I motsetning til mange konkurrenter som tilbød et forvirrende antall versjoner og tilleggspakker, gjorde Maxus det lett for kjøperen: to hovedvarianter, Comfort og Luxury.

Comfort-modellen var basisversjonen, men allerede godt utstyrt – LED-lys, 17-tommers felger, varmepumpe, nøkkelfri adgang, og selvfølgelig syv seter som standard. Den mer påkostede Luxury-versjonen la til skinnseter, panoramatak, elektrisk justerbare stoler og litt mer lydisolasjon. Mange norske kunder valgte likevel Comfort, rett og slett fordi alt nødvendig allerede var inkludert.

RSA gjorde også en smart ting: de tok inn både seks- og sjuseters varianter. Seksseteren, med to kapteinstoler på midtraden, ble spesielt populær blant småbarnsforeldre og drosjeeiere – lettere adkomst, mer komfort, og bedre plass til barneseter.

Selv om bilen ikke kunne fås med firehjulstrekk, tilpasset RSA den til norske forhold på andre måter. Vinterdekk ble inkludert i leveringen, og alle biler kom med norsk spesifikasjonsnivå for varme: rattvarme, seter foran og bak, og rasktvirkende klimaanlegg. Flere norske testere bemerket at varmeeffekten var blant de beste i klassen.

Infotainmentsystemet – et svakt punkt i tidlige modeller – fikk også en oppdatering etter tilbakemeldinger fra nordiske kunder. Skjermen ble raskere, menyer enklere, og språkstøtten forbedret. Android Auto og Apple CarPlay ble standard etter 2021, noe som fjernet mange irritasjonsmomenter.

Kort sagt: Euniq 5 ble ikke bare «importert» til Norge, men faktisk tilpasset Norge. Det er sjeldnere enn man skulle tro – og det bidro til at bilen føltes mer integrert i hverdagen enn mange av konkurrentene som kom ferdigpakket fra kontinentet.

Salgstall og fotfeste på markedet

Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) viser at Maxus Euniq 5 aldri ble noen volumvinner, men den hadde en stabil og lojal kjøpergruppe. I 2021 ble det registrert litt over 450 biler, i 2022 rundt 300, og i 2023 gikk tallet svakt ned til cirka 200 nye biler. Sammenlignet med Tesla Model Y eller Volkswagen ID.4 høres det beskjedent ut – men for et nisjeprodukt i MPV-segmentet er det faktisk respektabelt.

RSA selv uttrykte tilfredshet. De visste at Euniq 5 aldri skulle konkurrere på volum, men på troverdighet. Den skulle vise at Maxus kunne levere et komplett, elektrisk familiemobilitetstilbud. Denne troverdigheten ble senere brukt som springbrett for å lansere modeller som MIFA 9 – en mer luksuriøs arvtaker – og den kommersielle bestselgeren eDeliver 3.

Det er interessant å merke seg at Maxus i 2022–2023 hadde et høyere antall registreringer i Norge per capita enn i noe annet europeisk land. Med over 60 forhandlere fra Alta til Kristiansand hadde RSA bygd et reelt nettverk, ikke bare en håndfull salgssteder. Det ga trygghet til kjøpere, spesielt de som ikke ønsket å ta sjansen på et «nytt kinesisk merke».

Et annet poeng er bruktmarkedet. Selv om Euniq 5 aldri ble produsert i enorme volumer, holdt prisene seg bemerkelsesverdig stabile. På finn.no ligger brukte eksemplarer ofte mellom 250 000 og 350 000 kroner, avhengig av årsmodell og kilometerstand – et tegn på at etterspørselen fortsatt er der.

Sammenlignet med konkurrenter som Peugeot e-Traveller eller Nissan e-NV200, har Euniq 5 vist seg mer motstandsdyktig mot prisfall. Det skyldes trolig kombinasjonen av høy standardutrustning og RSA sitt omdømme for service og deleforsyning.

Det er heller ikke uviktig at mange drosjeeiere valgte Euniq 5 som arbeidsbil. Drosjemarkedet i Norge er ofte en pekepinn på driftssikkerhet og kostnadsnivå, og flere større taxiflåter i Østfold, Bergen og Trøndelag har hatt gode erfaringer.

Som en journalist i BilNorge.no skrev i en kommentar:

«Euniq 5 er ikke bilen som får hjertet til å slå fortere, men den gjør det enklere å leve elektrisk for de som faktisk trenger plass. Og det er kanskje den største komplimenten en bil kan få i Norge.»
(kilde: BilNorge.no, 2023).

Livet med Euniq 5 – erfaringer fra virkeligheten

Etter noen år på norske veier har Euniq 5 rukket å få et ganske solid rykte. De fleste eierne beskriver den som trygg, forutsigbar og rimelig å leve med, selv om ingen kaller den spennende. I en tid der mange elbiler blir markedsført som «premiumopplevelser» eller «teknologiske vidundere», er det nesten befriende at Euniq 5 bare er... en bil.

Hverdagen med Maxus handler om plass og praktiske løsninger. De syv setene kan felles ned i et utall kombinasjoner. Med tredje seterad nede får man over 1 000 liter bagasjerom, og om man legger ned alt, blir gulvet helt flatt – perfekt for sportsutstyr, barnevogner eller flyttelass. Skyvedører gjør inn- og utstigning enkelt, spesielt på trange parkeringsplasser.

Flere familier forteller at Euniq 5 ble et lite «hjem på hjul». Langturer går rolig, og støynivået er overraskende lavt. Barn sitter høyt og ser godt ut, og klimaanlegget fordeler varmen jevnt bakover – noe som faktisk ikke er en selvfølge i mange konkurrenter.

Driftskostnadene er lave. Eiers erfaringer tyder på forbruk mellom 18 og 22 kWt per 100 km avhengig av årstid, som er akseptabelt for en bil av denne størrelsen. Serviceintervallene er lange, og RSA har fått skryt for enkel kundebehandling. Mange påpeker at reservedeler er lett tilgjengelige, siden Maxus deler mye teknikk med eDeliver-serien.

Selvfølgelig finnes det irritasjonsmomenter. Infotainmentsystemet er ikke like smidig som hos europeiske merker, og enkelte har opplevd treg oppstart eller små feil i bluetooth-tilkobling. Noen klager på ryggekameraets kvalitet i mørke, andre på at klimaanlegget kan være overivrig med kald luft om sommeren. Men listen over alvorlige feil er kort.

Elbil24 gjennomførte i 2023 en undersøkelse blant Maxus-eiere, der 87 % svarte at de ville vurdert merket igjen. Det er høyere lojalitet enn både MG og Nissan fikk i samme undersøkelse. En deltaker fra Hamar skrev:

«Det er ikke bilen du viser frem, men bilen du stoler på. Og etter to vintre og 50 000 kilometer har jeg ikke hatt ett eneste verkstedbesøk.»

Euniq 5 har også vist seg godt egnet for bruk som firmabil og drosje. En drosjeeier i Trondheim beskrev den slik i et intervju med Adresseavisen:

«Vi har to stykker i drift. De går fra morgen til kveld. Batteriet holder bedre enn vi fryktet, og komforten får skryt fra passasjerene. Den eneste ulempen er hurtigladingen – den tar for lang tid mellom turene.»

Når alt kommer til alt, handler Euniq 5 om stabilitet fremfor spenning. Den leverer det den lover, og det er kanskje derfor den har overlevd i et marked der mange modeller kommer og forsvinner i løpet av et år.

På bruktmarkedet – hva bør du se etter?

Euniq 5 har de siste årene begynt å dukke opp jevnlig på bruktmarkedet, og etterspørselen er overraskende høy. Det skyldes først og fremst mangel på rimelige, elektriske familiebiler med sju seter. Mens nye modeller som MIFA 9 og Kia EV9 prises i millionklassen, gir en brukt Euniq 5 et attraktivt alternativ for halve summen.

Men som alltid: brukt elbil krever litt forarbeid.

Batteri og rekkevidde:
Batteripakken på 52,5 kWt har vist seg robust, men kapasiteten kan variere. De fleste eiere rapporterer under 10 % degradering etter tre år, men kjøp gjerne bilen med full ladetest fra RSA eller et uavhengig verksted. Hvis bilen har gått mye som taxi, er det verdt å sjekke hurtigladehistorikken – hyppig bruk av 50 kW-lading kan fremskynde slitasje.

Lading:
Hurtigladeporten (CCS) sitter på høyre bakside – praktisk for mange, men litt utsatt for skitt og salt. Sjekk at lokket lukker tett, og at bilen ikke har feilmeldinger knyttet til ladesystemet. Enkelte tidlige biler hadde programvarefeil som gjorde at lading stoppet på 90 %; dette ble rettet i oppdateringer fra RSA.

Klimaanlegg og varme:
Varmepumpen fungerer effektivt, men enkelte eiere har rapportert ujevn temperaturfordeling i ekstrem kulde. En rask test under prøveturen – varm opp bilen og kjenn om baksetene får nok varme – er verdt tiden.

Elektronikk og infotainment:
Skjermen kan henge seg ved oppstart, særlig hvis bilen står lenge ubrukt. Dette er normalt, men bør ikke vare mer enn noen sekunder. Dersom systemet fryser ofte, kan det tyde på behov for programvareoppdatering.

Kjøring og understell:
Understellet tåler mye, men lyder bakfra kan forekomme etter flere vintre. Det skyldes som regel støtdemperfester eller plastdeksler som har fått snø og salt i skjøtene. Ikke alvorlig, men greit å få fikset.

Pris og verdi:
Bruktpriser holder seg mellom 250 000 og 350 000 kroner. De laveste ligger gjerne på biler fra 2020–2021 med over 100 000 km, mens nyere eksemplarer fortsatt ligger nær 400 000. RSA tilbyr bruktgaranti på enkelte modeller solgt via sine forhandlere – et stort pluss.

Oppsummert råd:
Kjøp gjerne hos forhandler med kjent servicehistorikk, og legg vekt på batteritilstand. Hvis du får en bil som er godt vedlikeholdt og oppdatert, kan Euniq 5 være et av de mest fornuftige kjøpene i bruktmarkedet for store familier.

Som en eier skrev på forumet Elbilforum.no i sommer:

«Jeg solgte Teslaen og kjøpte en brukt Euniq 5. Nå har jeg lavere stressnivå, mer plass og penger igjen på konto. Det sier vel sitt.»

Hva venter Euniq 5 i fremtiden?

I 2025 står Maxus overfor en interessant fase. Der Euniq 5 en gang var merkevarens flaggskip for persontransport, har nye modeller som MIFA 9 og MIFA 7 overtatt rampelyset. De representerer neste generasjon elektriske flerbruksbiler, med større batterier, bedre rekkevidde og mer moderne design.

Men det betyr ikke at Euniq 5 forsvinner helt. I flere markeder – inkludert Norge – har den fått en forlenget livssyklus som et rimeligere alternativ i sortimentet. RSA har bekreftet at modellen fortsatt vil selges «så lenge etterspørselen er der». Og den etterspørselen ser ikke ut til å dø ut med det første.

Mange norske familier har rett og slett ikke behov for luksusnivået i MIFA-serien. De vil ha plass, driftssikkerhet og elektrisk fremdrift – akkurat det Euniq 5 leverer. I en tid der elbilmarkedet stadig flytter seg oppover i pris, kan nettopp denne bilen få et nytt liv som et folkelig alternativ.

Det finnes også signaler om at SAIC vurderer en lett oppgradert versjon for visse europeiske markeder, med forbedret batteripakke og hurtigladeeffekt på opptil 80 kW. Om den kommer til Norge, gjenstår å se, men RSA har tradisjon for å hente inn slike mellomgenerasjoner når de passer inn i prisnivået.

Euniq 5s fremtid handler derfor ikke om å konkurrere med de dyreste modellene, men om å forbli en enkel, praktisk og rimelig elbil for vanlige folk. Den kan godt få et slags «annet liv» på bruktmarkedet, i firmabilflåter eller som el-taxi i distriktene. Og i et marked som Norge – der praktiske løsninger alltid vinner i lengden – har den fremdeles sin plass.

Konklusjon – et stille symbol på elbilhverdagen

Maxus Euniq 5 har aldri hatt som mål å være en stjerne. Den ble ikke designet for å vekke oppsikt, men for å løse problemer. Og det har den gjort – konsekvent, år etter år.

I et land der elbilene nå er normen, og der forventningene stadig øker, er det lett å glemme betydningen av de modellene som faktisk gjorde overgangen mulig for folk flest. Euniq 5 er en slik modell. Den senket terskelen for elektrisk familietransport, beviste at kinesiske biler kunne levere kvalitet, og viste at romslighet og rimelighet fortsatt har verdi.

Den er ikke den mest teknologiske, ikke den raskeste, og ikke den vakreste. Men den er ærlig. Og i et marked fullt av markedsføring og glansbilder, er ærlighet en sjelden luksus.

Når man ser tilbake på elbilrevolusjonen i Norge, vil Tesla, Volkswagen og Hyundai stå igjen som hovedaktørene. Men blant dem, litt i bakgrunnen, står Maxus Euniq 5 som en påminnelse om at overgangen til elektrisk mobilitet ikke bare handlet om innovasjon – men også om trygghet, familie, og hverdagsliv.

Det er kanskje den største prestasjonen av alle.