Honda e

Det finnes elbiler som prøver å imponere med tall – rekkevidde, effekt, akselerasjon. Og så finnes det elbiler som prøver å gjøre noe helt annet.
Honda e hører utvilsomt til den siste kategorien.

Da den ble lansert, var den som et friskt pust i en tid der alt handlet om størst mulig batteri og lengst mulig rekkevidde. Honda valgte å gå motsatt vei – å bygge en liten, nesten leken bybil som skulle få folk til å smile igjen bak rattet. En bil som ikke ropte om oppmerksomhet, men som likevel fikk alle til å snu seg.

I Norge ble den raskt lagt merke til. Ikke fordi den var praktisk – det var den ikke. Ikke fordi den var billig – det var den heller ikke. Men fordi den representerte noe sjeldent i bilverdenen: ren glede.
For mange var Honda e ikke bare et kjøretøy, men et uttrykk for personlighet – et tegn på at man brydde seg om design, teknologi og bærekraft, men også om det emosjonelle ved å kjøre bil.

Historien bak idéen – når retro møter fremtid

For å forstå hvorfor Honda e ble akkurat slik den ble, må man gå tilbake til høsten 2017, til bilutstillingen i Frankfurt. Der viste Honda frem en liten konseptbil kalt Urban EV Concept.
Den vakte umiddelbart sensasjon. En minimalistisk, nesten nostalgisk liten bil med rene linjer og et uttrykk som hentet inspirasjon fra Hondas egne modeller fra 1970-tallet – spesielt den første Civic.

Publikum elsket den. Bilmagasinet Autocar kalte den «den mest sjarmerende bilen på hele messen», mens Top Gear beskrev den som «en elektrisk drøm fra Japan med en europeisk sjel».

Bak prosjektet sto en liten gruppe designere i Hondas europeiske studio i Tyskland, ledet av Makoto Iwaki og Ken Sahara. Målet deres var klart: å bygge en elbil som ikke prøvde å være en datamaskin på hjul, men et vennlig, menneskelig objekt.
De snakket om «human touch» – om å bringe varme og sjel tilbake til et bilsegment som ofte føltes kaldt og teknisk.

Da konseptet fikk grønt lys for produksjon, valgte Honda å bevare nesten alt – inkludert den karakteristiske fronten med runde LED-lys og de små dimensjonene. Resultatet ble Honda e, en bil som brøt alle regler for hva en moderne elbil “bør” være.

For mange var dette en modig avgjørelse. For Honda var det en bevisst risiko. Selskapet visste at Honda e aldri ville bli en storselger. Den var ment som et ikon, et slags rullende manifest som skulle vise hva Honda kunne når de slapp fri fra konvensjoner.

Og det fungerte. Da bilen ble lansert i 2020, fikk den umiddelbart kultstatus – selv før de første kundene hadde tatt plass bak rattet.

Fra konsept til virkelighet – hva Honda våget å gjøre annerledes

Da Honda e gikk fra konsept til produksjon, gjorde Honda noe som få andre produsenter våget. I stedet for å vanne ut designet og kompromisse på særpreget, beholdt de nesten alt – både det visuelle og den tekniske filosofien. Det kostet dyrt, men resultatet ble noe helt unikt.

For det første: bakhjulsdrift. I en tid der de fleste små elbiler baserte seg på forhjulstrekk og maksimal plassutnyttelse, valgte Honda å gjøre det motsatte. De ville skape en ekte sjåførbil, med perfekt 50:50 vektbalanse og en styrerespons som minnet mer om sportsbiler enn små pendlerbiler. Det var ingen tilfeldighet – flere av ingeniørene bak prosjektet hadde tidligere jobbet med Honda S2000.

Motoren ble plassert bak, sammen med batteripakken på 35,5 kWh. Det ga lavt tyngdepunkt og nøytral kjøredynamikk. Selv om rekkevidden ble beskjedne 220 kilometer etter WLTP, mente Honda at det holdt for målgruppen. “De fleste byboere kjører under 30 kilometer om dagen,” sa utviklingssjef Iwaki den gangen. “For dem betyr kjøreglede mer enn rekkevidde.”

Og det merkes. Styringen er lynrask, fjæringen balansert, og bilen svinger rundt sin egen akse. På trange bygater i Oslo eller Bergen føles den som en forlengelse av kroppen – presis, lett og umiddelbart responsiv.

Interiøret ble et kapittel for seg selv. Honda valgte å bygge et “stue på hjul” – med tekstiler som minner om japansk møbeltradisjon, trepaneler og fem skjermer på tvers av dashbordet. Ikke for å vise muskler, men for å skape ro. Designfilosofien “omotenashi” – japansk gjestfrihet – ligger i detaljene: hvordan lysene dimmes når du setter deg inn, hvordan kamera-speilene tilpasser seg automatisk, hvordan lyden fra høyttalerne er balansert for stillhet, ikke volum.

Mange lo av prisen – i Norge kostet bilen over 300 000 kroner, omtrent som en større Hyundai Kona Electric. Men for de som satte seg bak rattet, ble alt forklart i løpet av de første fem minuttene. Honda e føltes ikke som en billig småbil, men som et håndverk.

Den ble et statement. Ikke en bil man kjøpte med kalkulator, men med hjertet.

Mottakelsen i Europa og Norge – kjærlighet ved første blikk?

Da Honda e kom til Norge i 2020, var forventningene store. Den hadde allerede rukket å bli et ikon på nettet – med tusenvis av bilder på Instagram og anmeldelser som hyllet den som “den søteste elbilen i verden”.

Men hvordan ble den egentlig tatt imot her hjemme?
Kort sagt: med varme – men også med en dose realisme.

De første bilene ble levert til kunder sommeren 2020, hovedsakelig i Oslo, Trondheim og Bergen. Mange av kjøperne var erfarne elbilister som allerede hadde Tesla, Leaf eller BMW i3 – men som ønsket noe annerledes. Honda e ble ikke kjøpt fordi man måtte ha elbil, men fordi man ville ha akkurat denne.

På Elbilforum.no skrev en entusiast i 2021:

“Jeg har hatt mange elbiler, men ingen som får meg til å smile hver gang jeg går ut i garasjen. Honda e er som en liten valp – alltid klar for tur, alltid i godt humør.” (Kilde: Elbilforum.no, tråd «Honda e – erfaringer etter ett år»)

Pressen var også begeistret, men med forbehold. Tek.no roste byggekvaliteten og interiøret, men påpekte at rekkevidden var “et sårt punkt for norske forhold”. Motor.no kalte den “den mest sjarmerende bilen vi noen gang har testet – men ikke den mest fornuftige”.

Tallene bekrefter bildet. I 2021 ble det registrert rundt 320 nye Honda e i Norge, før tallet sank året etter. Ikke imponerende – men det var heller ikke poenget.
Dette var bilen for de som ville eie noe spesielt, ikke nødvendigvis praktisk.

I samtaler med forhandlere i Oslo og Stavanger fortalte de at mange kunder kom inn bare for å se bilen – ta på interiøret, oppleve skjermveggen, og så dra igjen uten å kjøpe. “Men de smilte alle sammen,” sa en selger. “Og det er egentlig nok.”

Bak rattet – kjøreglede i miniformat

Man trenger ikke mange minuttene bak rattet i Honda e før man skjønner hva slags bil dette er. Den ber deg ikke om å kjøre fort, den ber deg om å nyte selve bevegelsen. Det er en bil som ikke prøver å imponere, men å sjarmere – og den lykkes.

Styringen er ekstremt presis, og med en svingradius på bare 4,3 meter kan man gjøre en U-sving der andre biler må rygge tre ganger. På bygater i Oslo, langs bryggene i Bergen eller i de trange smugene i Trondheim føles Honda e som hjemme. Den lille kroppen og det lave tyngdepunktet gjør at den nesten danser gjennom trafikken.

Mange testførere sammenligner den med en gokart, men det er litt urettferdig – den er nemlig langt mer raffinert. Det elektriske chassiset, kombinert med bakhjulsdrift, gir en balanse som man vanligvis finner i langt dyrere biler. Selv på glatt vinterføre holder den linjen stødig, og antispinnsystemet griper inn mykt, nesten umerkelig.

Lyden er minimal, men følelsen er intens. Når man trykker på gasspedalen, svarer motoren momentant – 315 Nm i den lille kroppen gjør at bilen skyter av gårde som et lite prosjektil. Ikke med brutalitet, men med en silkemyk kraft som minner om en elektrisk symfoni.

Setene er myke, men støttende. Sikten gjennom de digitale sidespeilene krever litt tilvenning, men etter et par dager føles det naturlig. I regn og snø gir kameraene faktisk bedre sikt enn tradisjonelle speil. Og den store skjermveggen – fem skjermer på rekke – gir deg alt fra sanntids strømflyt til værvarsler og musikk i høy oppløsning.

Men det som imponerer mest, er følelsen av ro.
Honda e skaper et rom der man senker skuldrene. Det er en bil som ikke maser, ikke brummer, ikke stresser. Den inviterer til et annet tempo, til å nyte stillheten og designet.
En eier på Facebook-gruppen Honda e Norge beskrev det slik:

“Når jeg kjører den, føles det som å være i en japansk te-seremoni. Alt er rolig, presist, vakkert gjennomtenkt.”

Det er kanskje den beste oppsummeringen av Honda e: en bil som minner oss om at teknologi ikke alltid handler om mer, men om bedre.

Utfordringer i vinterlandet

Men la oss være ærlige – Norge er ingen enkel arena for en liten byelbil med 35,5 kWh-batteri. Vinteren avslører raskt svakhetene.

Når temperaturen kryper ned mot minus ti, faller rekkevidden merkbart. I tester utført av Motor.no og Elbilforeningen vinteren 2021 viste Honda e en reell vinterrekkevidde på rundt 130–150 kilometer. Det er nok til hverdagskjøring, men langt fra ideelt for dem som bor utenfor sentrum.

Honda e har varmepumpe, men den klarer ikke alltid å kompensere fullt ut i streng kulde. Batteriet varmer seg langsomt, og hurtiglading tar lenger tid i frost. På papiret skal bilen kunne lade opptil 46 kW, men i praksis ligger den ofte på 35–38 kW – og i minusgrader enda lavere.

Eiere i Tromsø og Lillehammer rapporterte om flere tilfeller der bilen nektet hurtiglading før batteriet var tilstrekkelig oppvarmet. Løsningen ble å bruke forhåndsoppvarming via appen – en funksjon som mange mener redder hele vinteropplevelsen.

Kjøreegenskapene på vinterføre, derimot, er overraskende gode. Den korte akselavstanden og lave vekten gjør bilen stabil på is, og med riktige vinterdekk føles den trygg. Mange roser også hvordan regenerasjonen kan justeres, slik at man får den perfekte balansen mellom motorbrems og fri rulling på glatte veier.

Men bagasjerommet på 171 liter blir raskt fullt med et par vinterjakker og en handlepose. Det er tydelig at Honda e ikke er bygget for fjellturer med ski på taket – den er laget for by, ikke vidde.

Likevel finner mange eiere sin rytme. En småbarnsfar fra Asker skrev på forumet Elbilforum.no:

“Vi bruker Honda e som nummer to-bil. Kona kjører den til jobben hver dag, og hun nekter å gi den fra seg. Selv om rekkevidden er kort, er opplevelsen enorm.”

Det oppsummerer kanskje hvorfor Honda e likevel har funnet et lite, men trofast publikum i Norge. Den fungerer ikke perfekt – men den får deg til å smile, selv når snøen laver ned og hurtigladeren nekter å gi full fart.

Konkurrentene – små, men tøffe rivaler

Små elbiler har alltid hatt en spesiell plass i det norske markedet. I byer som Oslo, Bergen og Trondheim finnes det mange som rett og slett ikke trenger store biler – de vil ha noe lettkjørt, parkeringsvennlig og miljøvennlig. Men konkurransen i dette segmentet er beinhard.

Da Honda e ble lansert, møtte den direkte rivaler som Mini Cooper SE, Fiat 500e, Mazda MX-30, og den aldrende men fortsatt populære BMW i3. Alle disse bilene hadde sin egen identitet, men ingen var helt som Honda e.

Mini satset på kjøreglede og et ikonisk merkevarepreg, men interiøret var trangere og komforten langt enklere. Fiat 500e traff blink i pris og sjarme, men manglet Hondas teknologiske finesse. Mazda MX-30 var større, men rekkevidden var enda kortere og designet mer polariserende.
Og så var det BMW i3 – bilen som mange mente Honda e egentlig burde ha vært: lett, effektiv og teknisk avansert, men med bedre plass.

Men der i3 ofte ble sett på som en litt “seriøs” bybil, ble Honda e møtt med emosjon. Den hadde karakter, og det var vanskelig å ikke like den. En journalist i BilNorge.no beskrev den slik:

“Honda e er ikke et valg for fornuften. Den er et valg for hjertet – og for de som smiler når de ser sin egen refleksjon i butikkvinduet.”

Honda visste at den ikke kunne konkurrere på pris. Derfor satset de på opplevelse – og på et segment som i realiteten knapt eksisterte: små premium-elbiler.
Det var et dristig trekk, men også et forsøk på å skape en ny nisje.

Problemet var bare at det norske markedet på dette tidspunktet hadde flyttet seg.
I 2020–2021 var folk ikke lenger ute etter små biler – de ville ha SUV-er med lang rekkevidde. Kia e-Niro, Hyundai Kona Electric og Volkswagen ID.4 tok nesten alt av oppmerksomhet.

Honda e ble stående som et vakkert unntak, men et unntak like fullt. Den solgte til entusiaster, til designfolk, til de som ønsket noe annerledes. Ikke til massene.

Liv etter lanseringen – hva gikk galt?

Et par år etter lanseringen begynte tallene å tale sitt tydelige språk.
Honda e fikk strålende anmeldelser, men svake salgstall. I Europa totalt ble det solgt færre enn 20 000 eksemplarer – langt under forventningene.

Hvorfor gikk det slik?
Svaret er sammensatt, men tre faktorer peker seg ut.

1. Rekkevidden.
Da Honda e kom på markedet, var 200–220 km etter WLTP rett og slett for lite. Ikke fordi folk kjørte lenger til daglig, men fordi forventningene hadde endret seg. Selv små elbiler måtte kunne ta helgeturer uten planlegging. Mange norske kjøpere sa rett ut at de elsket bilen, men at “rekkevidden dreper dealen”.

2. Prisen.
I Norge kostet Honda e over 300 000 kroner – omtrent det samme som langt større biler med dobbelt rekkevidde. For en bybil uten firehjulstrekk eller plass til barnevogn, ble det vanskelig å forsvare. Honda hadde regnet med at europeisk smak for design og teknologi skulle kompensere, men markedet var mer pragmatisk.

3. Timing og prioritering.
Honda var sen med å komme inn i elbilkappløpet. Mens konkurrentene rullet ut hele serier av elektriske modeller, satset Honda på ett produkt – et designikon – og håpet det skulle bygge bro til fremtiden. Men pandemien, forsyningsproblemer og høye produksjonskostnader gjorde prosjektet sårbart.

I 2024 ble det offisielt bekreftet at produksjonen av Honda e skulle avsluttes. Honda kalte det en naturlig del av “overgangen til neste generasjon plattformer”.
For mange eiere og fans var det trist, men ikke uventet.

Ironisk nok kom beskjeden samtidig som Honda lanserte e:Ny1, en kompakt SUV med langt bedre rekkevidde og moderne e:N-arkitektur. Det var et tydelig signal: Honda e hadde vært et eksperiment, et slags “showcar for gata”. Den pekte vei, men skulle aldri dominere.

Likevel – det som gikk galt økonomisk, gikk riktig kulturelt.
Honda e ble et symbol på hvordan design, teknologi og personlighet kan smelte sammen i en bil. Den viste at selv et stort konsern kan bygge noe med sjel.

Bruktmarkedet – en liten perle for entusiaster

Når en bilmodell forsvinner fra nybilmarkedet, starter ofte et nytt liv – på bruktmarkedet. Og akkurat der har Honda e begynt å finne sin virkelige plass i Norge.

I motsetning til mange masseproduserte småbiler som mister verdi raskt, har Honda e holdt seg overraskende stabil.
Ifølge bruktdata fra Finn.no og OFV ligger prisene på brukte eksemplarer i 2025 fortsatt mellom 190 000 og 250 000 kroner, avhengig av kjørelengde og utstyr. Det er et uvanlig sterkt nivå for en bil i dette segmentet – og et tegn på at etterspørselen finnes, om enn blant et smalt publikum.

Mange kjøpere ser på den som en fremtidig klassiker.
Designet eldes ikke. Den ser fortsatt moderne ut, og interiøret virker mer luksuriøst enn i mange langt dyrere elbiler. Skjermløsningen – som mange trodde skulle virke “for mye” – føles fortsatt relevant og enkel å bruke. Honda brukte tydelig mer tid på detaljer enn mange konkurrenter.

Men hva bør man se etter når man vurderer å kjøpe en brukt Honda e i Norge?

1. Batteriets tilstand

Honda e har et lite batteri på 35,5 kWh, men batterikjemien (LG Chem NMC) har vist seg å være robust.
Ifølge eiere som har delt erfaringer på Elbilforum.no og Honda e Owners Europe er kapasitetsreduksjonen etter 3–4 års bruk minimal – ofte bare 5–8 %.
Likevel bør man alltid be om batterirapport fra verksted før kjøp. Honda tilbyr ikke avansert visning av batterihelse i bilen, så man må sjekke det eksternt.

I kaldt klima bør man også kontrollere at batterivarme og forhåndsoppvarming fungerer som den skal. Hvis den ikke gjør det, kan ladehastigheten falle dramatisk på vinteren.

2. Lading og ladekontakt

Honda e bruker CCS-lading og kan hurtiglade med opptil 46 kW, men i praksis ligger snittet rundt 35 kW.
Når du ser på bruktbil, bør du teste hurtiglading på en 50 kW-stasjon – hvis den stopper tidlig eller lader uvanlig sakte, kan det tyde på at batteriet har vært utsatt for høy varme eller dårlig vedlikehold.

Det er også verdt å sjekke Type 2-ladeporten, da noen eiere rapporterte om små kontaktproblemer etter mange hundre inn- og utkoblinger, spesielt i saltvintere. En enkel rens eller utskifting av dekselet kan løse problemet.

3. Fukt i kamera-speilene

Et kjent, men ikke dramatisk problem.
De digitale sidespeilene bruker kameraer som i sjeldne tilfeller kan få fukt i kaldt og fuktig vær. Bildet blir da uskarpt eller får “dis”. Honda har oppdatert pakningene på flere biler i garanti, men bruktkjøpere bør teste speilene både i dagslys og regn.

4. Programvare og infotainment

Systemet i Honda e er stabilt, men det finnes flere programvareversjoner, og noen eldre biler kan mangle viktige oppdateringer.
Sørg for at bilen har seneste firmware – spesielt for Honda CONNECT og styring av klima via app. Det gir raskere respons og bedre forvarming om vinteren.

5. Service og vedlikehold

Honda e krever lite vedlikehold. Det finnes ingen registerreim, ingen olje, og bremsene varer lenge takket være regenerasjon.
Men en årlig service er likevel viktig, særlig for å kontrollere kjølevæske til batteriet og tilstanden på tetninger og kabler.

Eiere rapporterer også at dekkvalget påvirker komforten mye. Originaldekkene fra Michelin er optimalisert for lav rullemotstand, men mange bytter til Nokian Hakkapeliitta eller Continental for bedre grep og mindre støy.

Hva med garanti og deler?

Etter at modellen ble tatt ut av produksjon, har Honda Norge forsikret kundene om 10 års reservedelsgaranti, og at service fortsatt tilbys ved utvalgte merkeforhandlere.
Det betyr at det ikke er noe reelt problem å eie bilen videre – men leveringstider på enkelte karosserideler kan være lange.

De fleste delene deles faktisk med Honda Jazz e:HEV og Honda HR-V, inkludert elektronikk og chassis-komponenter, noe som gjør vedlikehold enklere enn mange tror.

Hvorfor kjøper folk fortsatt Honda e brukt?

Fordi den rett og slett føles spesiell.
Mange bruktkjøpere er folk som tidligere vurderte bilen ny, men syntes den var for dyr. Nå ser de en mulighet til å få noe unikt – en ekte bybil med personlighet og kvalitetsfølelse.

I Oslo, Bergen og Stavanger har bruktbilselgere merket et stabilt, lite men entusiastisk marked for Honda e.
En forhandler i Bærum beskrev det slik:

“Når noen kommer inn for å se på Honda e, vet de allerede alt om bilen. De har lest alt, sett alt, og de vet at de vil ha den. Det er aldri impulskjøp – det er kjærlighet.”

Er den et godt bruktbilkjøp?

Ja – hvis du vet hva du kjøper.
Det er ingen bil for langpendlere, men for deg som bor i by og vil ha en bil som får deg til å smile hver gang du setter deg bak rattet, er det vanskelig å finne noe mer sjarmerende.

Honda e gir mer følelse per kilometer enn nesten noen annen elbil i sin klasse.
Og i et marked som blir stadig mer standardisert og “effektivt”, kan nettopp det bli dens sterkeste kort på bruktmarkedet.

Konklusjon – en elektrisk kultbil i miniformat

Honda e ble aldri noen storselger. Den var for liten, for dyr, og hadde for kort rekkevidde til å tilfredsstille et marked som stadig jager tall og praktiske løsninger.
Men i ettertid fremstår det klart: den var aldri ment å være en folkebil. Den var et manifest.

Et manifest om at teknologi også kan være vakker.
Om at fremtidens biler ikke nødvendigvis må ligne rullende datamaskiner uten sjel.
Honda e beviste at selv et globalt konsern kan tørre å lage noe genuint menneskelig.

Et lite stykke japansk filosofi på hjul

Designet er ikke bare “retro” – det er nærmest zen.
Den avrundede fronten med de sirkelformede lyktene, de myke linjene og det vennlige uttrykket gjør at bilen får en helt egen personlighet.
Mange bileiere forteller at folk smiler til dem i trafikken, vinker på gata, spør om de kan se inni bilen. Det skjer ikke med en Tesla.

Honda e ble dermed mer enn et transportmiddel – den ble en samtalestarter, et lite stykke design som vekker følelser.
Og det er kanskje nettopp derfor den har overlevd i folks bevissthet, lenge etter at produksjonen stoppet.

Hvor passer den inn i Norge anno 2025?

I dagens Norge, der SUV-er som Tesla Model Y, Skoda Enyaq og BYD Seal U dominerer salgslistene, kan Honda e virke som en kuriositet.
Men realiteten er at byene våre trenger biler som denne – kompakte, stillegående og byggd for urbane liv.

Den elektriske infrastrukturen i Oslo og omegn har aldri vært bedre. Med over 4000 tilgjengelige ladepunkter og rimelig strøm gjennom natta, er en liten elbil igjen et smart valg for mange.
Legg til gratis bompassering i enkelte kommuner og reduserte parkeringssatser for elbiler – og Honda e får nytt liv som den ultimate bykameraten.

Dessuten ser vi en trend der flere nordmenn ønsker å eie “den lille nummer to-bilen” igjen – ikke bare store SUV-er. Honda e passer perfekt inn i den rollen.

En kultbil i emning

Etter at produksjonen tok slutt i 2024, begynte samlerinteressen å øke.
Flere bilentusiaster ser allerede Honda e som en fremtidig klassiker – på samme måte som originalen Honda Civic fra 1970-tallet en gang var.

Bilens særpreg, små produksjonstall og sterke emosjonelle appell gir den alt som skal til for å få kultstatus.
Allerede nå finnes det små men aktive fellesskap på Facebook og Reddit dedikert til bilen – eiere deler bilder, tips og små modifikasjoner.
En norsk eier skrev nylig:

“Jeg har hatt mange biler, men ingen som denne. Den føles som en venn, ikke et verktøy.”

Det sier mye om hvordan Honda e har grepet folk – ikke som et produkt, men som en opplevelse.

Hva lærte Honda av dette eventyret?

Honda e viste verden at elektrifisering handler om mer enn tall og rekkevidde.
Den lærte Honda hvor viktig brukeropplevelsen er, og den pekte ut kursen for selskapets nye generasjon av elbiler – inkludert e:Ny1 og den kommende e:N-serien.

Mye av teknologien og brukergrensesnittet som ble utviklet til Honda e lever videre i disse modellene, bare i større, mer effektive pakker.
Med andre ord: Honda e døde ikke – den evolverte.

Fremtidsutsiktene

Det er lite trolig at Honda vil bygge en direkte etterfølger med samme størrelse, men ideen bak bilen lever videre.
Flere rykter tyder på at Honda planlegger en ny kompakt elbil for det europeiske markedet i 2026–2027, denne gangen med 400 km rekkevidde og rimeligere pris.
Hvis det skjer, er det ingen tvil om at arven etter Honda e vil være tydelig – både i design og filosofi.

I mellomtiden lever de eksisterende bilene videre på norske veier – som små, sjarmerende ambassadører for en tid da elbilene fortsatt våget å være lekne.

Et siste ord

Honda e er ikke bilen for alle. Den er for deg som setter pris på detaljer.
For deg som liker stillhet mer enn fart, og som smiler av et godt design like mye som av et lavt forbruk.
Den minner oss om at det fortsatt er plass til personlighet i bilverdenen – også i en tid der algoritmer og aerodynamikk styrer det meste.

Og kanskje er det nettopp derfor, i et hav av like SUV-er, at denne lille japanske perlen fortsatt føles som et friskt pust –
et lite stykke elektrisk poesi på fire hjul.