Smart

Det finnes få bilmerker som har vært så tydelig assosiert med byliv og mikromobilitet som Smart. I en årrekke har små, lett gjenkjennelige modeller vært å se i trange bygater fra Berlin til Barcelona – og ikke minst i Oslo. Men verden har endret seg, og det har også Smart. Den lille bilen har vokst opp, fått ny motor, ny strategi – og ikke minst ny identitet.

Nå handler det ikke lenger bare om å parkere sidelengs eller kjøre med halve bilen inn på fortauet. I dag står Smart frem som et rendyrket elbilmerke med globale ambisjoner og solide teknologiske muskler i ryggen. Fra å være en kuriositet, en slags urban kuriositet, til å bli en fullverdig utfordrer i det elektriske SUV-segmentet – det er en reise som både overrasker og inspirerer.

Veien mot elektrisk identitet

Historien om Smart er tett knyttet til europeisk bykultur og Daimlers visjon om en bil for framtidens urbane mobilitet. Men det var først etter at bensinmotorene ble kastet på dør – bokstavelig talt – at Smart begynte å finne sin nye form. I 2019 tok merket det dristige valget om å avslutte all produksjon av fossilbiler. Mange så på det som et risikabelt trekk. Nå fremstår det som en tidlig posisjonering i et marked der elektrifisering har blitt normen, ikke unntaket.

Men den virkelig store transformasjonen begynte da kinesiske Geely kom inn som strategisk partner. Med tilgang til moderne plattformer og produksjonskapasitet i Kina – kombinert med tysk ingeniørkunst og designspråk fra Mercedes-Benz – fikk Smart en ny sjanse til å skinne. Det første resultatet av dette samarbeidet ble lansert i 2022: Smart #1.

Navnet var kanskje beskjedent, men modellen var alt annet. Dette var ikke lenger en småbil. Det var en elektrisk crossover med kraft, rekkevidde og plass som kunne konkurrere med etablerte aktører som Hyundai Kona, Kia Niro EV og Volvo XC40 Recharge. Designet? Umiskjennelig Mercedes. Plattformen? Geelys moderne SEA (Sustainable Experience Architecture), som også brukes av Polestar og Zeekr.

Der #1 åpnet døren, fulgte #3 etter. En sporty, litt større SUV-coupé med mer fokus på kjøredynamikk og familierom. Med disse to modellene definerer Smart en ny kategori for seg selv: premium, urban, elektrisk – og litt annerledes. Det handler ikke lenger om å være minst, men om å være smart på nye måter.

En nøkkelfigur i denne utviklingen har vært Dirk Adelmann, CEO for Smart Europe. Han har stått i spissen for merkets gjenfødelse og presiserte i et intervju med Autocar at målet aldri har vært å bli størst – men å tilby en «kul, digital og urban livsstil» for neste generasjons bilkjøpere. Det handler om mer enn bare transport: det handler om identitet.

Små biler, stor oppmerksomhet

Smart har aldri vært noen volummodell i Norge, men det betyr ikke at merket har gått ubemerket hen. Tvert imot: siden de første Smart ForTwo-modellene dukket opp på norske veier tidlig på 2000-tallet, har bilen hatt en slags kultstatus i urbane miljøer. Ikke som familiebil eller fjellsliter – men som en praktisk, miljøvennlig følgesvenn for byfolk med sans for det sære og smarte.

I årene før elektrifiseringen tok fart, var det først og fremst i Oslo og omegn man kunne se Smart i aksjon. Parkert skrått inn på smale gatehjørner eller svingende mellom trikkeskinner og sykkelfelt, ofte med en eller annen PR-folie klistret på. Mange husker fortsatt de gule Smart-bilene fra Bilkollektivet – bildelingsordningen som var tidlig ute med å teste urbane kjøretøyløsninger. Det var her mange fikk sitt første møte med merket.

Men så kom elbilbølgen. Nissan Leaf, BMW i3, Tesla Model S – og plutselig fremsto Smart som litt avleggs. Det var først med overgangen til eldrift og lanseringen av Smart EQ ForTwo og ForFour rundt 2017–2019 at merket tok opp kampen igjen. Disse modellene fikk et lite, men entusiastisk publikum i Norge. Ifølge tall fra OFV ble det registrert drøyt 500 Smart elbiler i landet i løpet av perioden 2017–2020, de fleste i Oslo, Bergen og Stavanger.

Det virkelig store vendepunktet kom i 2023 med Smart #1. En helt ny bil, med helt ny målgruppe. Mens tidligere Smart-eiere typisk var single eller par uten barn, begynte plutselig småbarnsfamilier å vurdere merket. «Jeg hadde aldri vurdert Smart før, men #1 er jo en helt annen bil – digg å kjøre, bra rekkevidde og appstyring som faktisk funker,» skrev en bruker på Elbilforum.no. Flere medier, inkludert Motor.no og Tu.no, trakk frem at Smart nå konkurrerer direkte med modeller som Volvo EX30 og BYD Dolphin – særlig blant designbevisste kjøpere i 30–40-årene.

Men mottakelsen har ikke vært utelukkende positiv. En gjennomgang på Elbilforeningens vintertest i 2024 viste at Smart #1 hadde noe lavere rekkevidde enn oppgitt i kulde, og enkelte eiere rapporterte om treg programvare i infotainmentsystemet. «Det er litt barnesykdommer, særlig med appen. Men bilen i seg selv? Den er kanon,» skrev en eier fra Drammen i en Facebook-gruppe. Mange rapporterer også om god vinterkomfort, spesielt i modellene med varmepumpe og firehjulstrekk (Brabus-utgaven).

Geografisk sett har Smart fortsatt sterkest tilstedeværelse i østlandsområdet og byer som Bergen, Trondheim og Stavanger. I Nord-Norge er modellen foreløpig et sjeldent syn – delvis grunnet begrenset rekkevidde og manglende servicetilbud. Samtidig er det tegn til økt interesse i regioner som Tromsø og Bodø, spesielt etter at merkets norske importør lanserte et samarbeid med mobile serviceteknikere.

En kuriositet er at Smart #1 lenge var utsolgt flere måneder frem i tid i Norge, noe som vitner om sterk etterspørsel til tross for den relativt ukjente merkevaren i ny drakt. «Folk skjønner ikke at dette er noe helt annet enn den gamle Smart-bilen – dette er seriøst greier nå,» uttalte en bilselger i Asker til Bilnytt.no.

Alt i alt har reisen vært kronglete, men det virker som om Smart har funnet en ny plass i det norske elbilmarkedet – med et publikum som kanskje ikke visste at de lette etter nettopp dette.

Hva står på menyen i dag?

Etter relanseringen av Smart som et rendyrket elbilmerke, er det to modeller som utgjør kjernen i det nye sortimentet: Smart #1 og Smart #3. Og selv om navnene kanskje minner om mobiltelefoner, er det lite tilfeldig ved hvordan de er plassert i markedet. Begge modellene retter seg inn mot det norske publikummet på en måte som få kunne forutse – med funksjoner, design og egenskaper som treffer midt i blinken for mange kjøpere.

Smart #1 – en ny folkefavoritt i kompaktklassen

Smart #1 er en kompakt elektrisk crossover, bygget på Geelys SEA-plattform, som også benyttes av Volvo EX30. Den har en rekkevidde på rundt 400–440 km (WLTP) avhengig av variant, og støtter hurtiglading på opptil 150 kW. I praksis betyr det 10–80 % lading på cirka 30 minutter, noe som er helt innenfor dagens forventninger i dette segmentet.

Men det er ikke rekkevidden som får nordmenn til å nikke anerkjennende – det er helhetspakken. Bilen kommer med varmepumpe som standard, en romslig kupé til tross for kompakte ytre mål, og et stilrent interiør som minner mer om Mercedes enn noe som tidligere bar Smart-logo. Den digitale nøkkelen via app fungerer overraskende sømløst, og infotainmentsystemet har fått skryt for å være intuitivt – særlig etter oppdateringer i 2024.

En populær versjon i Norge er Smart #1 Brabus, som leveres med firehjulstrekk og hele 428 hk. Det gjør den til en av de raskeste elbilene i sitt segment, med 0–100 km/t på under 4 sekunder. Samtidig er det kanskje ikke farten som er viktigst for norske familier, men tryggheten vinterstid og evnen til å ta seg frem i dyp snø – noe #1 Brabus har fått mye ros for i vintertestene. Som én eier uttrykte det: «Du forventer ikke at en Smart skal komme seg opp en isete bakke i Trysil. Men her er vi – og det funker!»

Smart #3 – større, sporty og litt mer voksen

Smart #3 ble introdusert i Norge i 2024 og bygger videre på suksessen til #1, men med et mer sportslig uttrykk og litt større plass. Den har et lavere tak, en mer coupé-aktig silhuett og et chassis som er finjustert for dynamisk kjøring. Med andre ord: dette er bilen for dem som vil ha litt mer bil enn det #1 tilbyr, uten å gå helt opp i størrelse eller pris.

I testene fremheves spesielt komforten og støydempingen, som er på nivå med langt dyrere modeller. Det er også denne modellen som oftest sammenlignes med Tesla Model Y og Volkswagen ID.5, men gjerne med den kommentaren at Smart #3 føles friskere, lettere og enklere i hverdagen.

For barnefamilier er bakseteplassen akkurat innafor, men bagasjerommet er noe mindre enn hos konkurrentene – noe som bør tas med i vurderingen. Til gjengjeld får man adaptiv cruise control, 360° kamera, LED-matrixlys og ventilert førersete som standard på de fleste utstyrsnivåene. Ikke akkurat det man forbinder med "bybilen" Smart var kjent for.

Hva gjør disse modellene attraktive i Norge?

• Varmepumpe: Standard på alle modeller – noe som gir bedre vintereffektivitet.
• Firehjulstrekk: Tilgjengelig på Brabus-utgaven – perfekt for norske vintre.
• App-styring og OTA-oppdateringer: Hyppige og stabile, ifølge brukerne.
• Lydanlegg fra Beats Audio: Mange nevner dette som en hyggelig bonus.
• Design: Det er fortsatt få biler som ligner – Smart skiller seg ut på veien, på en god måte.

En annen fordel er prissettingen. Selv om Smart retter seg mot et premiumsegment, ligger prisene lavere enn mange av konkurrentene. Smart #1 starter på rundt 390 000 kroner i Norge (per juni 2025), mens #3 begynner på ca. 420 000 – avhengig av utstyr. Det gjør dem konkurransedyktige mot blant annet BYD Atto 3, Renault Scenic E-Tech og Hyundai Kona.

En oppsummering fra en test i Tu.no formulerte det slik: «Smart #1 og #3 er kanskje de mest undervurderte elbilene i Norge akkurat nå. De leverer på nesten alt som teller – og ser i tillegg bra ut.»

Ikke bare en bybil lenger

Smart har på imponerende vis gått fra å være en litt smal nisje til å bli et seriøst alternativ for norske elbilkjøpere. Der merket tidligere var synonymt med mikrobiler og bykjøring, fremstår det nå som et friskt pust i et stadig mer ensformig marked. Og det virker som om nordmenn begynner å få øynene opp for hva Smart faktisk har blitt.

Spørsmålet mange stiller seg, er: er dette egentlig en god elbil for norske forhold? Svaret, kort sagt, er ja – med visse forbehold.

På plussiden finner vi et design som skiller seg ut i mengden, en drivlinje og batteriteknologi som er moderne og effektiv, og funksjoner som varmepumpe og firehjulstrekk som treffer blink i vårt klima. I tillegg er det mye bil for pengene – særlig med tanke på utstyrsnivå og kjørekvalitet.

På minussiden er det fortsatt enkelte barnesykdommer i programvaren og et forhandlersystem som ikke helt matcher de etablerte kjedene. Servicepunkter utenfor de største byene er fortsatt få, noe som kan være problematisk for eiere i Nord-Norge eller mer grisgrendte strøk. Merket sliter også fortsatt litt med å bli tatt helt seriøst – noen ser fortsatt på Smart som «den rare lille bilen» fra gamle dager.

Men tiden jobber i merkets favør. Partnerskapet mellom Mercedes-Benz og Geely gir solid teknologisk ryggdekning, og med det kinesiske hjemmemarkedet som økonomisk motor er det sannsynlig at vi vil se flere modeller de kommende årene. Det ryktes allerede om en kommende Smart #2 – en mer kompakt, billigere modell – og kanskje en #5 på sikt, rettet mot familier med større plassbehov.

Markedet for kompakte, stilige og urbane elbiler er i vekst, og Smart har klart å plassere seg i et krysningspunkt mellom premium og folkelig, teknologi og design, praktisk og kul. Det er ikke en enkel balanse å finne, men Smart ser ut til å mestre den bedre enn mange andre.

Så – er Smart et godt valg for deg som bor i Norge i 2025? Hvis du bor i eller nær en by, verdsetter et moderne brukergrensesnitt og vil ha en elbil som er både annerledes og anvendelig – da bør Smart definitivt stå på listen din. Kanskje ikke som den mest allsidige bilen på markedet, men som et bevis på at personlighet og teknologisk dyktighet kan gå hånd i hånd. Det er ikke lenger bare en bybil. Det er et bevisst valg.