Mercedes-Benz

Det er noe nesten teatralsk over kontrasten. Lyden av en klassisk V8-motor som ruller gjennom Frogner en søndagsmorgen – og så, stillheten. Stillheten til en mørkblå EQE som glir lydløst nedover Bygdøy allé, med stjernen stolt på panseret og null utslipp i eksosrøret som ikke finnes lenger.

Mercedes-Benz har alltid vært et merke med en aura av tyngde og tradisjon. Men nå som verden endrer seg, endrer også denne stjernen kursen. Ikke lenger handler det om hestekrefter og dieselmoment – men om rekkevidde, programvareoppdateringer og regenerativ bremsing. For noen føles det som et svik. For andre: som en renessanse.

Elbil eller ingenting: En stjerne justerer kursen

Det hele begynte – som så mange andre elbilreiser – med en krise. Ikke bare én, faktisk, men flere. I etterdønningene av Dieselgate i 2015 ble hele bilindustrien tvunget til å se seg selv i speilet. Hos Mercedes-Benz, da fortsatt med føttene godt plantet i fossilt brennstoff, begynte den virkelige omstillingen å ta form.

En ny retning – og et nytt navn

Mens konkurrenter som Tesla tok markedet med storm, og Audi og BMW kastet seg inn i kappløpet, valgte Mercedes en annen vei: en mer kontrollert, konservativ elektrifisering. Resultatet ble EQ-serien – en dedikert elektrisk familie med egen identitet og filosofi. Navnet «EQ» står for «Electric Intelligence» – en liten påminnelse om at dette ikke bare handler om strøm, men om hvordan bilen tenker, lærer og tilpasser seg.

Det var Ola Källenius, konsernsjefen som tok over i 2019, som virkelig satte strøm på visjonen. Under hans ledelse forpliktet Daimler seg til en massiv investering i elektrisk mobilitet – hele 60 milliarder euro i løpet av få år – og annonserte at fra 2030 skal alle nye personbiler i Vest-Europa være helelektriske. Ikke som et alternativ, men som eneste vei videre.

Hyperscreens og hårete mål

Det er ikke småtteri Mercedes prøver å få til. Med konsepter som Vision EQXX, som kjørte over 120 mil på én lading i virkelige forhold, og teknologi som den nærmest legendariske MBUX Hyperscreen, viser de at de ønsker å definere premiumsegmentet på nytt.

Men det handler ikke bare om luksus og teknologi. Det handler også om batterifabrikker i Europa, egne software-løsninger (også for OTA-oppdateringer), og – kanskje viktigst – et forsøk på å vinne tilbake det tilliten som Dieselgate og stive priser har kostet dem.

Hvor står de nå?

Per i dag er Mercedes-Benz i en slags mellomfase. De er ikke lenger sinker, men heller ikke først i mål. Tesla, BYD og Hyundai/Kia utfordrer dem på pris, teknologi og rekkevidde. Samtidig har Mercedes fortsatt en lojal kundebase som forventer en viss standard – og som er villige til å betale for det.

Spørsmålet nå er ikke om Mercedes klarer å lage gode elbiler. Det vet vi at de kan. Spørsmålet er: klarer de å gjøre det på en måte som virkelig treffer nye kundesegmenter – og markeder som det norske?

Når stjerna landet i nord

Det finnes knapt et mer elbilvennlig land enn Norge. Likevel var det ikke gitt at et merke som Mercedes-Benz – kjent for kraftige dieselmotorer, bakhjulstrekk og høy prislapp – skulle finne seg helt til rette her. Og i begynnelsen var det heller ikke slik.

Fra direktørbiler til folkets eldrøm?

De første elektriske Mercedes-modellene som landet på norsk jord, ble møtt med en blanding av nysgjerrighet og skepsis. EQC kom i 2019 som merkets første helelektriske SUV – en bil med solide ambisjoner, men også noen barnesykdommer. I vintertestene til NAF ble rekkevidden mindre enn forventet, varmepumpa var fraværende, og prisen var langt fra konkurransedyktig. «Pen og komfortabel, men ikke laget for Røros i januar,» skrev en bruker lakonisk på forumet elbil.no.

Likevel var det noe der. Kvalitetsfølelsen, stillheten, og det faktum at en «ekte Mercedes» endelig kunne lades hjemme, fikk mange lojale kunder til å bli værende. Siden den gang har mye skjedd.

Statistikken: sakte oppstart, så solid vekst

I 2021 og 2022 begynte tallene å tale tydeligere. Ifølge OFV ble det i 2022 registrert over 4200 helelektriske Mercedes-modeller i Norge, og i 2023 passerte de 6000. Det er fortsatt langt unna Tesla, men merkbart sterkere enn for eksempel Lexus eller Jaguar.

De mest populære modellene? EQB og EQE SUV, med kombinasjonen av familievennlig plass, firehjulstrekk og akseptabel rekkevidde. Mange norgesvenner fant veien til Mercedes via leasingavtaler – særlig gjennom kampanjer i samarbeid med BKK og Fortum, hvor ladekort og hjemmelader var inkludert i pakken.

Regionale forskjeller og vinterutfordringer

I Oslo og Akershus er Mercedes fortsatt sterkt assosiert med status. EQE og EQS ses ofte i finansdistriktet på Skøyen eller på vei ut mot Bærum – gjerne i mørke, diskrete farger. På Vestlandet derimot – i byer som Bergen og Ålesund – har EQB hatt større gjennomslag. Grunnen? Kombinasjonen av robusthet, SUV-karosseri og praktisk rekkevidde for kystklimaet.

I Nord-Norge er bildet mer sammensatt. Her betyr varmepumpe og reell vinterkapasitet mer enn design og premium-følelse. EQC ble i sin tid kritisert for å ha svak varmeeffekt under streng kulde. Mercedes tok signalet: de senere modellene har betydelig forbedret klimaanlegg, og testene i Finnmark vinteren 2023 viste markant bedre ytelse.

På forumet Elbilforum skriver en bruker fra Tromsø:

«Etter to vintre med EQB 350 4MATIC tør jeg si det: Den funker. Varm, trygg, og bedre grep enn ventet.»

En merkelig norsk kjærlighet

Selv om Mercedes aldri har vært «folkebil» i Norge, finnes det et slags stille kjærlighetsforhold. Merket signaliserer noe mer enn bare mobilitet – det handler om trygghet, verdighet og litt stolthet. Når det kombineres med nullutslipp og moderne teknologi, begynner det å ligne et ganske sterkt salgspoeng.

Særlig for eldre bilister – som har hatt E-klasse eller GLK tidligere – er elbilovergangen mindre skummel når stjernen er på plass. Som en bruker kommenterte:

«EQE er kanskje ikke billigst. Men etter 40 år med Mercedes – jeg kunne ikke tenke meg å avslutte reisen med noe annet.»

Hva står i garasjen? Dagens elbiler med stjerne på panseret

Mercedes-Benz har aldri hatt som mål å være billigst. I stedet har de satset på komfort, sikkerhet og det lille ekstra – en oppskrift de også tar med seg inn i elbilverdenen. Men hvordan fungerer det i praksis, og hva tilbys egentlig norske bilkjøpere i dag?

Luksus, rekkevidde og skjermbonanza

Per i dag består Mercedes’ helelektriske personbilutvalg i Norge primært av EQA, EQB, EQE, EQE SUV, EQS, EQS SUV og EQV. I tillegg kommer spesialmodeller og AMG-varianter for de som ønsker mer krefter og en sportslig vri.

Den mest iøynefallende forskjellen på Mercedes og mange konkurrenter, er hvor gjennomarbeidet interiøret oppleves. Her er det ingen minimalistisk plast som hos Tesla, eller spartanske løsninger som på enkelte asiatiske modeller. Her får du skinn, ambient belysning, tresorter, Hyperscreen og lyddemping som gir en følelse av å sitte i en flytende lounge.

Hva funker for nordmenn?

Flere ting skiller Mercedes’ elbiler ut for det norske markedet – både på godt og vondt.

1. Firehjulstrekk og vinteregenskaper:
De fleste EQ-modellene kan leveres med 4MATIC, og de er testet og forbedret etter tidlige utfordringer. Mange eiere av EQE SUV og EQB rapporterer om trygge kjøreegenskaper på glatte vinterveier, og det nye varmestyringssystemet takler kulde langt bedre enn før.

2. Hengerfeste og praktiske løsninger:
EQE SUV og EQC kan trekke over 1800 kg, noe som fortsatt er et viktig salgsargument utenfor Oslo. Mange norske husholdninger trenger bil til campingvogn, tilhenger eller snøscooter. Dette gjør at Mercedes stiller sterkt sammen med modeller fra Audi og BMW – og i motsetning til f.eks. Hyundai Ioniq 5, hvor hengerkapasiteten er lavere.

3. Varmepumpe og rekkevidde:
Et svakt punkt ved EQC var fraværet av varmepumpe, men dette er nå standard på de fleste nye modeller. Sammen med forbedret batterikjemi gir det mer realistisk vinterrekkevidde – særlig på EQS, som i praksis er blant de få elbilene som fortsatt leverer over 500 km reell rekkevidde vinterstid.

4. OTA og infotainment:
MBUX-systemet er en fryd for teknofile – med stemmestyring, OTA-oppdateringer og innstillinger som huskes fra profil til profil. Samtidig kan det oppleves litt komplekst for de som ikke er vant til digitalisering, noe enkelte eldre brukere har bemerket.

Hvem selger mest – og hvorfor?

EQB 300 og 350 4MATIC har blitt den stille favoritten i norske familier. Kombinasjonen av SUV-format, sju seter som tilvalg, og fornuftig pris i forhold til luksusnivå, gjør den til et attraktivt alternativ til både Tesla Model Y og Skoda Enyaq.

EQA er den rimeligste inngangen til Mercedes-verdenen, men har fått blandet mottakelse. Den er litt trangere, med kortere rekkevidde og enklere innredning – men fortsatt populær i leasingmarkedet.

EQS og EQE dominerer på firmabilmarkedet og blant godt voksne elbilkjøpere som ønsker noe som minner om klassisk S-klasse. De appellerer også til dem som vil ha det beste uten nødvendigvis å være bilentusiaster.

Hva sier testerne?

NAF og Motor har jevnlig testet EQ-modellene, og resultatene er stort sett solide – men med noen forbehold. Eksempelvis skriver Motor om EQE:

«En ekstremt komfortabel bil med fantastisk støydemping og interiør. Men infotainmentsystemet krever tilvenning, og prisen er i det øvre sjiktet.»

Andre testere har bemerket at Mercedes prioriterer komfort og sikkerhet fremfor maksimal effektivitet. Dette gjør at forbruket kan være høyere enn hos konkurrenter som Tesla Model Y eller Hyundai Ioniq 6 – men for mange kjøpere veier det opp med andre kvaliteter.

Et blikk fremover: Har de det som trengs?

Mercedes-Benz står nå på et elektrisk vippepunkt. De har gjort mye riktig: bygd opp et solid modellutvalg, løst tidlige vinterproblemer, og bevist at premiumfølelse og bærekraft faktisk kan gå hånd i hånd. Men de står også foran noen store utfordringer – spesielt i et marked som vårt.

Det norske paradokset

På den ene siden finnes det knapt et mer elbilvennlig land enn Norge – både politisk, økonomisk og kulturelt. På den andre siden er norske forbrukere ekstremt prisbevisste og teknologikritiske. Vi kjøper elbil med hjertet, men leser samtidig rekkeviddetester med lupe og vurderer totaløkonomi med regneark. Det betyr at Mercedes må treffe både på følelse og fornuft.

Her har de allerede gjort noen grep – særlig med EQB og nye leasingløsninger. Men fortsatt er det mange som mener at bilene er for dyre sammenlignet med konkurrentene. Kommentarer som «Fantastisk bil, men for dyr» er ikke uvanlige på finn.no og elbilforumer.

Hva forventer norske kjøpere nå?

For mange norske bilister handler valget ikke lenger om elbil eller ikke, men hvilken elbil. I det bildet må Mercedes levere:

• Mer rekkevidde til lavere pris. Ikke nødvendigvis 800 km, men realistiske vintertall over 400.
• Mer robust programvare. Infotainment må være logisk, raskt og oppdatert.
• Fleksible løsninger. Mulighet for 7 seter, tilhengerfeste, god plass – uten å koste som en brukt enebolig i Drammen.
• Lokal tilpasning. Norsk språk i menyer, norske brukerdata i navigasjon, og kundestøtte som forstår glatte bygdeveier.

Det som taler for stjerna

Mercedes har fortsatt noen ess i ermet.

1. Tillit. For mange er merket et symbol på trygghet, erfaring og teknologisk lederskap. Det er ikke noe man bygger på fem år – det er et omdømme som har vokst gjennom generasjoner.

2. Investeringsvilje. Daimler investerer tungt i ny batteriteknologi, egne operativsystemer og til og med egen programvareplattform. Dette kan gi dem fordeler over tid – og større kontroll over bilenes livssyklus.

3. Fremtidige modeller. Den kommende EQG (elektrisk Geländewagen) forventes å bli en publikumsfavoritt i Norge – med rå firehjulstrekk, ekte offroad-egenskaper og moderne elteknologi. Også mindre og mer prisgunstige modeller er under utvikling, inkludert en ny kompakt SUV basert på MMA-plattformen.

Men hva med folk flest?

Her ligger kanskje det største spørsmålet. Kan Mercedes virkelig bli noe mer enn et nisjevalg i det elektriske folkebilssegmentet? Eller vil de fortsette å konkurrere i det øvre sjiktet, der kjøperne er få – men lojale?

Tidligere var det kanskje slik at «alle» hadde råd til en brukt E-klasse etter noen år. Nå er det usikkert om det samme vil gjelde EQE eller EQS – med mindre prisene justeres betydelig. Samtidig finnes det signaler på endring: bruktpriser faller, og stadig flere leasingtilbud gjør premiumbilene mer tilgjengelige enn før.

Oppsummert: En stjerne med strøm i ledningene

Mercedes-Benz har tatt noen modige, nødvendige og tidvis imponerende steg inn i den elektriske tidsalderen. De har ikke løpt først, men de har løpt stødig. Der hvor Tesla utfordrer og BYD sjokkerer, er Mercedes den som nikker rolig og sier: «Vi kommer etter – men vi gjør det på vår måte.»

I Norge betyr det fortsatt utfordringer – men også mange muligheter. Hvis de klarer å balansere luksus og pris, teknologi og brukervennlighet, stil og nytte – ja, da kan stjernen skinne sterkt på norske landeveier i mange tiår fremover.

For det er noe eget med følelsen av å sette seg inn i en bil som både er stum som snø – og samtidig får deg til å føle deg som kongen av veien.