Citroen

Det finnes bilprodusenter som jager toppfart, sportslighet eller teknologisk prestisje – og så finnes det merker som Citroën. Den franske produsenten har i over 100 år dyrket en radikal annerledeshet, ofte mer opptatt av komfort enn konkurranse, av ideologi mer enn innovasjon for innovasjonens skyld. I en tid der elektrifiseringen preges av likhet og felles plattformer, fremstår Citroën som en uvanlig aktør: verken banebrytende eller bakpå, men fast bestemt på å gjøre elbilene enklere, mykere – og litt mer menneskelige.

I Norge er Citroën fortsatt et lite merke målt i salgstall, men samtidig har det en egen plass i manges bilhjerte. Dette skyldes ikke minst merkets kompromissløse fokus på komfort, særpreg og nytenkning – selv når det ikke alltid lønner seg kommersielt. Spørsmålet er: har denne annerledesheten fortsatt en plass i det norske elbilmarkedet anno 2025?

Komfort, karakter og konsept: Citroëns DNA og veien mot elektrifisering

Citroën ble grunnlagt av André Citroën i 1919, og tok allerede tidlig rollen som bilindustriens enfant terrible. Med lanseringen av Traction Avant i 1934 – verdens første masseproduserte bil med forhjulstrekk og selvbærende karosseri – markerte merket seg som teknologisk nytenkende. Men det var ikke bare teknologien som skilte Citroën fra mengden; det var hele tankesettet. I stedet for å kopiere konkurrentene, valgte Citroën ofte å gå sine egne veier – med alt fra formspråk til ingeniørkunst.

Et ikonisk eksempel er Citroën DS, lansert i 1955. Ikke bare var den visuelt revolusjonerende, men også teknisk: med hydraulisk fjæring, automatisk høydejustering og en komfort få andre biler kunne matche. Dette ble et slags manifest for det Citroën skulle representere: komfort, design og dristige løsninger – ofte på bekostning av det konvensjonelle.

Denne arven bar merket videre gjennom tiårene, med modeller som 2CV (en folkebil i ordets mest bokstavelige forstand), CX, XM og senere C6 – alle med ett hovedmål: å gjøre kjøreturen så avslappende og særpreget som mulig. Dette gjenspeilte seg også i måten bilene så ut på, med asymmetriske dashboards, uvanlige seteløsninger og et formspråk som nektet å følge tyske premiumtrender.

Når elektrifiseringen begynte å ta fart, ble det raskt klart at Citroën ikke hadde som mål å bli best på rekkevidde, akselerasjon eller ladetid. I stedet ønsket de å gjøre elbiler tilgjengelige og komfortable for «folk flest». Tidlige eksperimenter som Citroën C-Zero (et samarbeid med Mitsubishi) og E-Mehari (en elektrisk strandbil i plast) var mer symbolske enn kommersielt relevante. Men de viste at merket turte å tenke annerledes – selv innenfor rammene av elbilsatsing.

Et viktig vendepunkt kom med lanseringen av ë-C4 i 2020 – en bil som kombinerte crossover-design, myk fjæring og enkel elektrisk drift i én og samme pakke. Her begynte Citroën å vise hva det ville si å elektrifisere uten å ofre identiteten: ikke den raskeste, ikke den mest sofistikerte – men kanskje den mest behagelige. Dette ble tydeligere med lanseringen av nye C3 Electric i 2024, en elbil til under 25.000 euro, som markerte et tydelig brudd med elbilers stadig økende kompleksitet og pris.

Et sentralt begrep i Citroëns filosofi har alltid vært "confort avant tout" – komfort fremfor alt. Dette er ikke nødvendigvis luksuskomfort slik man forbinder med store SUV-er eller premiumbiler, men en slags folkelig komfort: romslige seter, god fjæring, stille drivlinjer og intuitive løsninger. Når resten av bransjen snakker om akselerasjon og sportsmodus, snakker Citroën om hvordan du føler deg etter én time bak rattet.

Denne tilnærmingen er tydelig også i måten de kommuniserer: Citroën fremstiller seg selv ikke som en teknologileder, men som en "vennlig rebell", som vil gjøre bilhold enklere, billigere og mer avslappet. I stedet for å jage Tesla eller BMW, prøver Citroën å finne en annen vei inn i fremtiden – en vei som ikke nødvendigvis handler om hastighet, men om menneskelighet.

Parallelt har Citroën begynt å tenke nytt om bærekraft, både i materialbruk og produksjon. Konseptbilen oli [all-ë], lansert i 2022, viste en elbil bygget med resirkulerbare og lette materialer, med et mål om lav vekt, lav kompleksitet og maksimal gjenbruk. Dette peker i retning av en ny generasjon elbiler som ikke bare er grønne på papiret, men også i praksis – og igjen med Citroëns særegne vri.

Citroën i Norge – et stille opprør i komfortens navn

Citroën har aldri vært et stort navn i Norge – i hvert fall ikke målt i markedsandeler. I mange tiår ble merket oppfattet som et slags eksotisk innslag i et marked dominert av tyske og japanske biler. Likevel har det alltid eksistert en liten, men lojal tilhengerskare i Norge som setter pris på komfort, særpreg og en litt annen tilnærming til bil.

På 70- og 80-tallet hadde modeller som GS, CX og senere XM sin faste plass blant norske bileiere som ønsket noe annet enn Volvo eller Opel. Citroën var merkelig, men på en god måte – og mange satte pris på det uvanlige designet, den fjærmyke kjøreopplevelsen og følelsen av å kjøre noe helt eget. På landsbygda ble 2CV og Dyane et kultfenomen, mens byfolk falt for DS og CX som et slags fransk luksusopprør.

Med tiden mistet merket litt av denne posisjonen. Samarbeidet i PSA-gruppen (senere Stellantis) førte til mer plattformdeling, og mange modeller begynte å minne mer om Peugeot enn om den klassiske Citroën. Det gjorde at merket ble mindre tydelig i markedet, og i Norge fikk det stadig mindre oppmerksomhet – ikke minst etter at DS ble skilt ut som eget premiummerke.

Men i takt med elbilrevolusjonen oppstod det en ny interesse for merker som tenker annerledes – og her begynte Citroën å vinne tilbake noe av sin gamle appell. Den elektriske ë-C4, lansert i Norge i 2021, ble godt mottatt blant sjåfører som ønsket komfort, høyt utstyrsnivå og oversiktlig betjening – uten nødvendigvis å betale for premium-logoen. Selv om salget ikke tok av i volum, fikk modellen gode tilbakemeldinger for fjæringskomfort, seter og stillegående gange.

Det samme gjelder den elektriske Berlingo, som riktignok havnet i skyggen av Peugeot e-Rifter og Opel Combo-e, men som i praksis tilbød det samme – med et litt mer lekent design og like praktiske løsninger. Berlingo fikk særlig fotfeste blant småbarnsfamilier og urbane brukere som ønsket plass og fleksibilitet, men ikke SUV.

Citroëns største utfordring i Norge har alltid vært forhandlerapparatet. I motsetning til konsernsøsken med sterkere distribusjon, har Citroën ofte hatt færre utsalgssteder, svakere markedsføring og mindre synlighet i media. Resultatet er at mange norske bilkjøpere knapt vet at merket tilbyr elektriske modeller – eller tror det kun finnes som fossilt alternativ.

Dette er i ferd med å endre seg, delvis takket være Stellantis’ samlede elbiloffensiv, men også fordi markedet modnes. Flere nordmenn ser etter alternativer som ikke nødvendigvis tilbyr 600 km rekkevidde eller 400 hk, men som er komfortable, trygge og økonomiske i drift. Her har Citroën en naturlig plass – som et slags fransk svar på folkeelbil, med lavere inngangspris og høy brukervennlighet.

Når C3 Electric lanseres i Norge i løpet av 2025, blir dette en lakmustest: med prisanslag på rundt 250.000 kroner og en rekkevidde på 300–320 km, kan dette bli en «game changer» for bybrukere og førstegangskjøpere. I tillegg vekker konseptbiler som oli interesse blant de som drømmer om enklere, lettere og mer bærekraftige elbiler.

Citroëns fremtid i Norge avhenger derfor ikke bare av produktene, men også av evnen til å bli sett og forstått. Hvis merket klarer å bygge en identitet som en slags komfortens og fornuftens rebell, kan det finne en sterkere plass i det norske markedet – selv om det aldri blir størst.

Modellene som bærer arven videre

Citroën har i dag et knippe elektriske modeller som viderefører merkets filosofi om komfort, enkelhet og tilgjengelighet – alt i en innpakning som våger å være annerledes.

ë-C4 og dens søstermodell ë-C4 X markerer merkets innpass i den kompakte mellomklassen. Begge bygger på Stellantis’ e-CMP-plattform og tilbyr en dempet, flytende kjøreopplevelse som minner mer om en klassisk Citroën enn de fleste moderne konkurrenter. Der ë-C4 har en mer tradisjonell kombiform, kommer ë-C4 X med et fast bagasjerom og coupé-aktige linjer – et kompromiss mellom sedan og SUV, tilpasset europeisk smak. Med rekkevidde på over 400 km under ideelle forhold og et interiør der støydemping og setekomfort prioriteres høyt, har disse bilene funnet sin plass blant dem som ønsker en elbil som ikke nødvendigvis skriker etter oppmerksomhet.

For familier og småbedrifter som trenger mer plass og fleksibilitet, tilbyr ë-Berlingo en sjelden miks av romslighet og praktisk sans. Skyvedører, høy sittestilling og modulært interiør gjør den til en slags urban arbeidshest – eller et rullende lekerom for barnefamilier. Rekkevidden er riktignok mer begrenset, men for mange brukere i by og omegn dekker den daglige behov med god margin.

Det er likevel den kommende C3 Electric som vekker størst forventning. Med en utprøvd og kostnadseffektiv teknologiplattform, LFP-batteri og et design som balanserer lekenhet og funksjon, har denne modellen potensial til å bli Citroëns comeback i Norge. Målsetningen er tydelig: å tilby en elbil til folket, med startpris under 250.000 kroner – uten at det skal gå på bekostning av komfort eller karakter. Det er en modig satsing i en tid hvor mange konkurrenter hever prisene og gjør elbil stadig mer utilgjengelig.

Samtidig har konseptbilen oli skapt stor oppmerksomhet internasjonalt. Med sin radikale vektbesparelse, resirkulerte materialer og minimalistiske tilnærming peker den mot en ny tenkemåte – der elbiler ikke trenger å være tunge, kostbare og overkompliserte. Det er uklart hvor mye av oli som vil finne veien inn i produksjon, men signalet er klart: Citroën tør å tenke annerledes igjen.

Flere nye modeller er ventet i løpet av 2025 og 2026, inkludert en helelektrisk versjon av C5 Aircross, som kan gi merket et løft i det populære SUV-segmentet. Men uansett hva som kommer, er det tydelig at Citroën satser på å vinne med særpreg – og ikke ved å etterligne andre. Det kan vise seg å være en smart strategi i et marked som har begynt å savne nettopp det.